Arbeidsrett: Så mange som en femtedel av alle varslere oppgir å ha blitt utsatt for sanksjoner i etterkant av varselet. Det viser en ny rapport fra FAFO (Ytringsfrihet og varsling fra et arbeidstakerperspektiv). For å forhindre at varslingsbestemmelsene undergraves, har Finansforbundet initiert et samarbeid med Finans Norge om en gjennomgang av varslingskulturen i bransjen.

Hva er et «varsel», hvordan varsler man og hvilken beskyttelse gir arbeidsmiljøloven varslere? Kunnskap og bevissthet rundt temaet er et første skritt på veien for bedre å legge til rette for varsling. I det følgende gis det en oversikt over hvilke lovregler som gjelder.

Bestemmelsene om varsling finner man i arbeidsmiljøloven (aml.) kapittel 2 A. Helt først, det er forbudt med gjengjeldelse overfor en arbeidstaker som varsler. Dette gjelder også innleide arbeidstakere. Gjengjeldelse er en «enhver ugunstig handling, praksis eller unnlatelse» som et svar på varsling fra arbeidstaker. Reaksjonene som omfattes kan være av alt fra utilbørlig opptreden som eksempelvis trusler, ekskludering, trakassering til advarsler og degradering samt i ytterste konsekvens oppsigelse eller avskjed jf. § 2 A-4.

Er det grunn til å tro at en reaksjon fra arbeidsgiver er et svar på varsling, må arbeidsgiver bevise at gjengjeldelse ikke har funnet sted. Klarer ikke arbeidsgiver å sannsynliggjøre at reaksjonen ikke har sammenheng med varselet, kan arbeidstaker kreve erstatning og oppreisningserstatning uten hensyn til skyld. Med unntak av oppsigelse eller avskjedssaker, vil en sak om gjengjeldelse kunne behandles i Diskrimineringsnemda.

Når får man så vern som varsler? Dette avhenger av innholdet i det det varsles om. Det er utelukkende varsel om kritikkverdige forhold hos arbeidsgiver som gir varslervern. «Kritikkverdige forhold» er forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller etiske normer med utbredt allmenn oppslutning, jf. § 2 A-1 (1). Gjelder ytringen utelukkende eget arbeidsforhold, vil det falle utenfor. Fremfor å la være å varsle er det heller lurt å søke rådgivning der man er i tvil, herunder også se på alternativer.

Har du flere enn fem kolleger skal arbeidsgiveren din ha utformet skriftlige varslingsrutiner. Disse skal være lett tilgjengelige og inneholde en oppfordring til å varsle, fremgangsmåten, samt hvordan arbeidsgiver vil behandle og følge opp varselet, se § 2 A-6. Rutinene bør inneholde konkrete krav om saksbehandlingsfrister, frister for iverksettelse av eventuelle tiltak, herunder om tilbakemelding til varslere, jf. forarbeidene. Arbeidsgiverne fikk i 2020 også en aktivitetsplikt ved varsling. Plikten innebærer å påse at den som varsler, har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Finansbransjen har vært god på regeltilpasning og har som regel retningslinjer for varsling på plass.  Neste steg er å se nærmere på kvaliteten av disse samt ha fokus på hvordan disse skal omsettes i praksis ute i den enkelte bedrift. Så, hvordan opplever du at det står til i din bedrift? Tør du å si fra?

Marte Sogge Jensen, advokat i Finansforbundets sekretariat