Gjeld, økonomiske problemer og psykisk uhelse henger sammen. Du kan få psykiske symptomer av å havne i økonomisk trøbbel, og du kan få økonomiske problemer av å være psykisk syk. Temaet ble løftet fram under et seminar i Oslo 10. oktober, på selve Verdensdagen for psykisk helse.

Både psykologer og bankfolk var godt representert blant innledere og paneldeltakere. En av dem, forbrukerpolitisk direktør Gry Nergård i Finans Norge, karakteriserte diskusjonen om gjeld og psykisk helse som «en fin oppstart».

– Vi håper vi kan få laget en workshop med alle de miljøene som var her i dag, sa hun til Finansfokus etter seminaret.

SAMARBEID

Nergård har ingen tro på at bransjen kan løse problemet alene.

– Vi kan jobbe med våre interne prosesser, og med vår opplæring av rådgivere. Det har vi begynt å snakke om, og det kom mange nye innspill til det i dag. Men vi kan ikke redde verden helt alene. Vi må vite hvordan mottaksapparatet jobber, og hvem vi kan henvise videre til, sier Nergård.

SILOTEKNINGEN RÅR

Seminaret pekte på at manglende kunnskap om økonomi og psykisk uhelse finnes i stor utstrekning både på finans-siden og hos helsevesenet. Følgen av manglene er at de som trenger det ikke får hjelp.

Psykologene peker spesielt på at usikret gjeld, som kredittkort og forbrukslån, øker risikoen for alt fra angst og depresjon til tvangslidelse og psykose. Uhåndterbar gjeld skal dessuten være «en av de fremste risikofaktorene for selvmord».

Derfor dette spørsmålet til bransjerepresentant Nergåard:

– Skaper norsk finansbransje psykisk uhelse?

– Påstanden er kanskje heller at produkter banken bidrar med kan svekke psykisk helse. Det er jo kjempevanskelig for banken å vite om det faktisk skjer, sier Nergård.

Hun vil bidra til forebygging, og peker på at et tiltak som undervisning i personlig økonomi i skolen i denne sammen er veldig viktig.

– Kommer bankene til å bli et arbeidsmarked for psykologer etter dette?

– Bankfolk skal fortsatt være bankfolk, men vi bør bli mer oppmerksomme på utfordringer kunder har. Og når vi avdekker at de har slike utfordringer så må vi vite hvor de kan henvende seg videre for å få hjelp, sier Nergård.

INFLASJON OG RENTE

Flere deltakere på seminaret, som ble arrangert av firmaet Reynd i samarbeid med Bank2, pekte på at galopperende inflasjon og stigende rente vil skape betalingsproblemer og dermed også psykisk uhelse.

Frode Ekeli i Bank2, en refinansieringsbank som gir lån til kunder som ikke slipper til hos andre, ofte på grunn av betalingsanmerkninger og mislighold, jobber med å skaffe bankens rådgivere kunnskap om psykisk helse i tillegg til økonomi.

– Tidligere, når låneavtalen var signert, ble kunden overlatt til seg selv. Noen kunder trenger ikke så mye veiledning. Men andre føler at det er stor hjelp når vi ringer og spør hvordan økonomien ser ut, eller hvordan kundens budsjett for sommeren ser ut, sa Ekeli under seminaret.

MÅ FOREBYGGES BEDRE

Jorge Jensen er fagdirektør i Forbrukerrådet og leder arbeidet med forebygging av økonomisk sårbarhet blant forbrukere. Han mener at psykisk helse må inn i bankenes kredittvurderinger av kunder.

– Da blir jo et av spørsmålene hvordan de ubehagelige spørsmålene skal stilles, sier Jensen.

Han er overbevist om at bedre forebygging av gjeldsproblemer også vil forebygge psykisk uhelse.

KAN LÆRE AV BRITENE

Under seminaret ble det det også presentert et nytt britisk regelverk som stiller krav til at finansbransjen må ta mer hensyn til sårbare kunder. Regimet inneholder også muligheten til å gi bøter for manglende oppfølging. Både Barkleys Bank og Lloyds har nylig blitt bøtelagt.

Innlegget var fra arrangørenes side åpenbart ment som et innlegg i diskusjonen om hvordan systemet i Norge kan bli bedre til å betjene sårbare kunder. Jorge Jensen mener at import og eksport av regler over landegrenser har vist seg å være en vanskelig øvelse.

Likevel tror han at norsk finanssektor kan lære av den treningen britiske kolleger får i å se etter psykisk helse-dimensjonen. Ikke minst kan bevisstheten på dette hos bredderådgiverne i førstelinjen bli bedre på dette feltet. Han mener at årvåkenhet overfor psykisk helse passer godt inn i samfunnsdimensjonen i ESG-arbeidet, selv om det kanskje ikke er så mange compliance-folk i bransjen som tenker på psykisk helse som en viktig ESG-dimensjon i dag.