Lasse Høymer har både nettbrett, stasjonær PC og smarttelefon i leiligheten i Vestby. Men utover det å ringe, sende SMS og betale regninger, er det lite han har får brukt det til. 
 
– Vi som er godt voksne nå har aldri lært dette med datamaskiner og apper. Det er ikke bare det at vi ikke vet hva vi skal gjøre med det, men det er så mange ord og uttrykk som vi ikke skjønner, sier Høymer.  
 
En ny bransjenorm for hvordan bankene skal møte de ikke-digitale kunder ble lansert på Finans Norge sin Forbrukerkonferanse 1. september.  

80-åringen, som fortsatt jobber som kjørelærer, har håp om at den nye bransjenormen for hvordan bankene skal møte de ikke-digitale kundene er et skritt i riktig retning.  

LOKAL BANK HJELPER

Smart-TV har han også i stua, men bortsett fra å slå av og på, er det barnebarna som er ekspertene.  
– Det skal være så enkelt å laste ned og bruke de disse appene. Men dette er nytt for oss, vi må få det inn med teskje. Jeg synes det er en vanskelig tid denne digitalisert verden.  
 
Høymer har lært seg å betale regninger over nettet. Så er han så heldig at han har en lokal bank som hjelper han med banktjenester ved behov. Epost bruker han lite av, han er redd de ikke kommer fram. Hadde han ikke hatt kona Mai-Lise og barnebarn til å hjelpe seg, vet han ikke hva han skulle gjort.  
 
– Myndighetene har glemt oss. Det er som å stange i veggen hver eneste dag.   

 
FRIVILLIGE TAR ANSVAR 

I Vestby arrangerer Pensjonistforeningen vi over 60 Vestby datakurs på Seniorsenteret. Tillitsvalgt Inger-Marie Stokker (73) er blant de som er primus motor. Selv er hun vant til både internett og datamaskin fra jobb, men kjenner svært mange på sin alder som ikke er digitale.  
– Det handler om å kunne klare seg i hverdagen, ikke minst i forhold til banktjenester. Det er en hel generasjon som ikke er vant til verken passord, apper eller bank-ID Hun er veldig spent på hva som blir resultatet av den nye bransjenormen, men har for lite kjennskap til den til at hun vil kommentere det.  

 
ØKENDE PROBLEM

 
Stokker synes det offentlige burde ta mer ansvar, ikke minst med tanke på at det er en radikal økning av eldre. De har tatt det opp med kommunen flere ganger, men de ønsker ikke å støtte kursene.  
 
– Mannen og kvinnen på gata må være med på utviklingen, den må gå i et i tempo som brukerne kan håndtere. Om ikke kan vi få et altfor stort utenforskap og helsemessige problemer.  
 
De skal ha et nytt data kurs nå i september. Påmeldingen er god, men Stokke er bekymret for de som ikke melder seg på kursene som egentlig har behov for det. 
– Det er mange som vegrer seg. De føler seg litt dumme, tenker at dette burde de ha lært seg. Men dette gjelder ikke bare noen få, men flere hundre tusener. Samfunnet må ta ansvar.  

EN STOR SKAM

 
– Det er ikke så roserødt som de vil ha det til de datagreiene, sier Andreas Moldskred (70).  Den tidligere sjømannen fra Ulsteinvik er svaksynt, og møter mange utfordringer i dagliglivet.  
 
Han har flere ganger vært i kontakt med Eldreombudet for å fortelle om alle problemene. Fra det at det er blitt vanskeligere å ta ut penger i minibank siden han ikke ser tastatur på skjerm, til alle gebyrene han må betale i banken. Ikke uvanlig må han ut med 100 kroner for å betale en regning.  
 
– De sier at jeg bør få meg e-post og det ene med det andre. Det er ikke enkelt når en har dårlig syn. Det er mine penger det er snakk om, men snart får jeg vel ikke tatt de ut. Det er en skam at vi som har vært med å bygge opp dette landet behandles slik, sier Moldskred.