Hvert år lager selskapet PwC en klimaindeks, altså en oversikt over klimaarbeidet og -rapporteringen til de 100 største selskapene i Norge.  

I 2021 var det bare ett norsk finansselskap, Storebrand, som fikk toppskår i indeksen. I år har bedriften fått selskap av Gjensidige og KLP. Totalt er det ti bedrifter i toppkategorien.  

Det betyr at tre av de største finansbedriftene i Norge  

– har åpen og god klimarapportering minst tre år bakover i tid  

– har et klimaregnskap som spesifiserer utslippskilder  

– har et klimaregnskap som inkluderer vesentlige indirekte utslipp (såkalte Scope 3-utslipp fra for eksempel flyreiser, varer og tjenester og avfallsbehandling)  

– har kuttet utslipp i takt med forventninger fra Paris-avtalen siste tre år  

GODE FORUTSETNINGER  

Manager Sophie Bruusgaard Jewett i PwC mener at finansbransjen har bedre forutsetninger for å styre dekarboniseringen enn en del andre bransjer.   

– Enkelte andre selskaper vi har på listen har store direkte utslipp og teknologiske utfordringer med å få utslippene ned. Norsk finans kan styre investeringer og forvalte porteføljer for å få ned utslippene fra finansierte utslipp, sier hun.  

Ifølge Simen Kristiansen, fagsjef for bærekraftig finans i Finans Norge, blir finansforetak stadig bedre til å vurdere klimarisiko, altså hva klimaendringer betyr for bedriftene de låner ut til, forsikrer og investerer i.  

Stadig flere finansforetak jobber også for å kutte utslipp i porteføljene: Siden de direkte utslippene er relativt lave, er det Scope 3-utslippene fra porteføljene som er de største, påpeker han.  

IKKE BARE ENKELT  

– Dette gjør det imidlertid også mer utfordrende å redusere utslipp, fordi det i stor grad er avhengig av tempoet i omstillingen og utslippskuttene i andre næringer og bransjer. Det er per i dag ikke mulig å flytte all kapitalen til kun klimavennlige selskaper, sier Kristiansen.  

Det trengs dessuten bedre verktøy og metodikk for å beregne utslippene i porteføljene, legger han til.  

– I Finans Norge jobber vi blant annet med en metodikk for å beregne klimagassutslipp i utlåns- og investeringsporteføljer, slik at finansforetakene kan ha bedre forståelse av utslippsintensiteten i egne porteføljer.  

AKTIVT EIERSKAP  

Ifølge Heidi Finskas, direktør for samfunnsansvar i KLP, har forsikringsselskapet et mål om netto null utslipp i investeringsporteføljen innen 2050.  

– Vi skal investere nye 6 milliarder kroner i klimavennlige prosjekter og selskaper hvert år. Denne typen investeringer utgjør nå 8 prosent av KLPs portefølje. Ett av de ferskeste eksemplene er vindkraftprosjekter i India som vi investerte i sammen med Norfund i sommer, forteller Finskas.  

KLP er dessuten en aktiv eier som påvirker selskapene i porteføljen både gjennom dialog og stemmegivning, legger hun til, i tillegg til at de jobber med utslippskutt i egen drift.  

Også Storebrand bruker eiermakten aktivt ved å stemme på generalforsamlinger og gå i dialog med de 20 største utslipperne i porteføljen.  

– Vi har også vært en pådriver for å få på plass bedre rapporteringsstandarder i hele Norden, noe som gir oss bedre beslutningsgrunnlag og forutsetning for å lykkes med dette arbeidet, sier Karin Greve-Isdahl, konserndirektør kommunikasjon, bærekraft og næringspolitikk i Storebrand. 

KJØPER OPPRINNELSESGARANTIER  

I Gjensidige skal utslippene ned med 35 prosent i verdikjeden, altså skadeoppgjørene, og 75 prosent i egen virksomhet innen 2025.  

– Det viktigste tiltaket i egen virksomhet har vært at vi nå kjøper opprinnelsesgarantier for å sikre at vi kun bruker fornybar energi i hele konsernet. Vi har også redusert antall flyreiser betydelig, godt hjulpet av pandemien, forteller Bente Sverdrup, direktør for bærekraft i Gjensidige.  

Vi har oppnådd betydelige kutt gjennom økt reparasjon og ombruk av bildeler.

Bente Sverdrup, Gjensidige

Selskapet er også en betydelig innkjøper ved erstatning av skader. Her må de samarbeide med leverandørene, påpeker hun.  

– Vi har laget estimat på klimagassutslipp relatert til motor- og eiendomsproduktene våre. Her har vi oppnådd betydelige kutt gjennom økt reparasjon og ombruk av bildeler.  

VEIER NYTTE MOT KOSTNAD  

Syv bedrifter fra finanssektoren er med i indeksen. DNB og SpareBank 1 SR-bank havner i kategori 4, med en del pluss i margen men samtidig klimaregnskap som ikke inkluderer alle vesentlige indirekte utslipp. SpareBank1 SMN havner i kategorien under fordi selskapet ikke inkluderer alle vesentlige indirekte utslipp samt at de ikke kan vise til utslippskutt over tre år.  

I siste kategori finner vi SpareBank 1 Gruppen som ikke har noen klimarapportering. Morten Søberg, direktør for samfunnskontakt i SpareBank 1 Gruppen, forklarer at bedriften bare har rundt 40 ansatte:   

– Inntil videre kan vi ikke se at nytten ved utslippsregnskap for Gruppen står i forhold til kostnadene ved å utarbeide dem. Dette kan selvsagt endre seg i framtiden, for eksempel kan etterspørselen etter slik informasjon øke.   

Ifølge PwC er det hele SpareBank 1 Gruppen-konsernet som vurderes i klimaindeksen. Konsernet har tidligere hatt klimarapportering, men altså ikke i år. Forsikringsselskapet Fremtind, som er Gruppens klart største datterselskap med rundt 1 000 ansatte, har hatt klimaregnskap siden det ble etablert.