Ifølge en undersøkelse fra EY Norge og Arcane Research har 420.000 nordmenn investert i kryptovalutaer. Det er en påminnelse for ansatte i finansnæringen om å øke kompetansen på krypto. 

Viktig for oss å forstå hva disse nye teknologiene representerer, hvordan de kan tas i bruk og hvordan de kan påvirke finansnæringen

Ingeborg Frøysnes, Finansforbundet

– For mange unge fremstår denne verden som mer tilgjengelig enn aksjeverdenen. Samtidig er kryptovalutaer og blokkjeder som anvendelsesområder fremdeles i startfasen. Det er derfor viktig for oss å forstå hva disse nye teknologiene representerer, hvordan de kan tas i bruk og hvordan de kan påvirke finansnæringen, sier Ingeborg Frøysnes, spesialrådgiver for politikk og digitalisering i Finansforbundet. 

SAMARBEID MED IKT-NORGE 

Et seminar nylig var det første konkrete eksemplet på et nytt samarbeid mellom Finansforbundet og IKT-Norge om å øke medlemmenes digitale kompetanse. Men arbeidet er allerede i gang med å planlegge aktiviteter sammen under Arendalsuka, bl.a. innenfor kunstig intelligens. 

– Finansbransjen er bransjen som har kommet lengst når det gjelder digitalisering og vil også være den som møter nye teknologiendringer først. Eksempelvis vil kunstig intelligens kunne gjøre bankenes prosesser både raskere og billigere. Gjennom Fintech har bankene fått andre konkurrenter enn det man hadde før. Vi ser også at vi tenker annerledes rundt penger, finansielle verdier og aktiva, sier direktør Fredrik Syvertsen i IKT Norge. Han mener IKT-Norge og Finansforbundet utfyller hverandre på utdanningssiden. 

Gjennom Fintech har bankene fått andre konkurrenter enn det man hadde før.

Fredrik Syvertsen, IKT-Norge

– Teknologien styrer mye av det som skjer i arbeidslivet. Hvis vi skal være med å påvirke det som skjer, må vi både vite og skjønne hva som rører seg, sier forbundsleder Vigdis Mathisen.  

Finansforbundet investerer seks millioner kroner i kompetansehevende tiltak årlig, blant annet innenfor teknologitunge områder som kryptoøkonomi, kunstig intelligens og bærekraft. Samarbeidet med IKT-Norge er del av denne satsingen. 

EKSTERNE KOMPETANSETILTAK 

– Finansforbundet har en stor portefølje av organisasjoner og utdanningsinstitusjoner som vi samarbeider med, forteller Mariann Christensen, ansvarlig for Kompetanse og Fordel i Finansforbundet og nevner bl.a. BI, NTNU, Høgskolen på Vestlandet og DigitalNorway. 

I samarbeid med NTNU har Finansforbundet bl.a. tilbudt sine medlemmer emnet «Fintech, muliggjørende teknologier og endring». «Digitale penger for fremtiden» er et studium på Høgskolen for Vestlandet, hvor Finansforbundet fikk 435 søkere til 10 plasser. Mens Finansforbundet i over ett år har utviklet læringsreiser i samarbeid med DigitalNorway, bl.a. om bærekraft og digitalisering. 

STOR VARIASJON I BEHOVENE 

Christensen understreker at forbundets medlemsgruppe er bred, og at det er mange ulike kompetansebehov som må dekkes. 

– Det er stor forskjell mellom det å beherske ulike fagsystemer og det å være digitalt kompetent. Det handler dels om å beherske kontorverktøy innenfor Microsoft 365 og Microsoft Office, hvor kurs er fulltegnet hele tiden. Dels handler det om å bli tryggere på digitale Teams-møter og digital samhandling, som kan bidra til å effektivisere arbeidsprosessene. Men det handler også om å støtte digitaliseringen som skjer i bransjen og ute i bedriftene, gjennom temaer som digital transformasjon og digital forretningsforståelse, sier Christensen. 

DIGITALT KOMPETANSEBEHOV 

Ifølge en undersøkelse fra Finans Norge, «Kompetansesjekken» er «Digitale ferdigheter» den mest etterspurte egenskapen for ansatte i norske finansbedrifter de neste to-tre årene. I Kompetansesjekken 2022, som ble lagt frem i slutten av mai, svarer 70% av bedriftene at digitale ferdigheter, som også inkluderer evne til å utnytte ny teknologi og IT-verktøy, er den viktigste egenskapen for ansatte i sektoren.  

Når bedriftene blir spurt om hvordan finansbransjen kan øke sin digitale kompetanse – utenom rekruttering – så trekker 78 prosent frem eksterne kurs og kompetansehevende tiltak, mens 15 prosent nevner videre- og etterutdanning gjennom høyskoler og universitet.