Årets tariffoppgjør står for døren. 20. april møtes Finans Norge og Finansforbundet ved forhandlingsbordet til et hovedoppgjør der både lønn og andre temaer ligger på bordet. Og like sikkert som våren kommer, så er konfliktlinjene slik de pleier å være. For mens Finansforbundet ønsker sentrale tillegg, ønsker Finans Norge større lokale lønnstillegg.  

ØKT REALLØNN 

De siste fem årene har det vært en reallønnsvekst for dem som er omfattet av tariffavtalene i finans. I fjor var reallønnsveksten på 0,5 prosent viser den foreløpige rapporten fra TBU som ble lagt frem 18. februar. 

– Prisene stiger kraftigere enn lønningene. Utsiktene for norsk økonomi er meget gode. Er det rom for reallønnsvekst i år? 

– Arbeidslivets parter er enige om å legge frontfaget til grunn. Dersom Norsk Industri og Fellesforbundet kommer frem til at den konkurranseutsatte næringen tåler reallønnsvekst, legger det normen for hele arbeidslivet. Når det er sagt, viser foreløpig rapport fra TBU at finansnæringen hadde en reallønnsvekst i fjor på 0,5 prosent, sier arbeidslivsdirektør Runa Opdal Kerr i Finans Norge. 

Det er ingen automatikk mellom gode resultater og lønnsutvikling.

Runa Opdal Kerr, arbeidslivsdirektør Finans Norge.

– Bedrift etter bedrift i finansnæringen legger frem rekordresultater nok en gang. Er det ikke rett og rimelig at de ansatte får ta en større del av verdiskapingen? Helt konkret: Hvordan kan dette best mulig skje?  

– Det er flere næringer som går godt, det er ingen automatikk mellom gode resultater og lønnsutvikling. Vi må også huske på at produktivitetsveksten i finans må sees i sammenheng med høye kapitalkrav.  

INGEN MISFORSTÅELSE 

– Ansatte i finansnæringen blir ofte fremstilt som lønnsvinnere, noe forbundets medlemmer ikke kjenner seg igjen i. Hva vil Finans Norge gjøre for å oppklare denne misforståelsen?  

– Statistikken viser at ansatte i finansnæringen er lønnsvinnere over tid. Det kommer man ikke bort fra og er heller ingen misforståelse. At ikke alle får prosentsatsen som fremgår av statistikken, er en annen ting. Det skal man heller ikke ha, noen får en høyere lønnsutvikling enn gjennomsnittet, mens andre får lavere. Større sentrale tillegg eller det å inkludere flere i de sentrale tilleggene, er ikke svaret. 

STORT KOMPETANSESKIFTE 

I løpet av de siste 10–15 årene har finansnæringen gjennomgått et stort kompetanseskifte. Dette er begge parter enige i. Men det store spørsmålet er hvordan skal effekten av kompetanseskiftet beregnes i lønnsoppgjøret.   

– Holden III-utvalget anbefalte at store endringer blant de ansatte skal håndteres ved å korrigere for store utslag i enkeltår. Dette er praksis i andre tariffområder og skal også gjøres i finans.  TBUs rolle er blant å belyse slike endringer som gir store utslag på årslønnsveksten for tariffområdet, i etterkant av enkeltår. 

– Hvordan kan vi innenfor frontfagsmodellen sikre at bedriftene får den kritiske kompetansen de har behov for, uten at dette går på bekostning av lønnsutviklingen til de øvrige ansatte? 

– Lønnsdannelsen i norsk arbeidsliv er ikke lagt opp slik at alle skal ha samme lønnsutvikling, heller ikke i finans. Finans Norge mener lokal lønnsdannelse uten lønnstabell gir størst mulig fleksibilitet, slik at arbeidsgiver i større utstrekning kan belønne etter innsats og markedsbehov. Så innser også vi at Finansforbundet og LO ønsker seg sentrale tillegg, men vår holdning er imidlertid at disse bør være lavest mulig. 

HØY BONUS 

Den største lønnsveksten i finansnæringen skjer utenfor regulativet, og her spiller høye bonusutbetalinger en stor rolle. Dette skaper naturlig nok noen utfordringer i lønnsoppgjøret.  

– Hvordan kan vi sikre at flest mulige av de ansatte i finans blir omfattet av den lønnsdannelsen som partene tar ansvaret for? Vil ikke dette kunne være et viktig bidrag fra finansnæringen til å holde frontfagsrammen?  

– Finans Norge og våre medlemmer ønsker ikke at alle ansatte i næringen er omfattet av en tariffavtale som forutsetter sentral lønnsdannelse, det ville gi arbeidsgiver for liten fleksibilitet til å lønne etter behov. Det er også svært få andre næringer som har en ordning som dere skisserer her. 

TYDELIGERE BILDE 

I februar la Finans Norge frem en rapport: Finans og frontfaget. Formålet med denne rapporten er å få et tydeligere bilde av finansnæringens lønnsforhold og lønnsdrivere. 

– I frontfagsrapporten så tar dere til orde for at all variabel lønn bør legges inn i årslønnsrammen. Hvordan er dette tenkt gjennomført i praksis, og når vil dette tidligst kunne skje?  

– Dette er en diskusjon vi må ta med arbeidstakerorganisasjonene. Det finnes ulike måter å gjøre dette på, og vi er realistiske nok til å forstå at dette vil ta tid. Når det er sagt, minner jeg om at variabel lønn legges inn i årslønnsrammen i alle andre tariffområder – det er ingen god grunn for at det skal være annerledes i finans. Nå har bonusutviklingen vært negativ noen år, så dersom man hadde valgt å gå for dette, ville det gitt større rom for vekst i fastlønnen innenfor rammen. Husk at det er endringen i bonusutbetalingen som skal inkluderes, ikke all bonus. Her er det mange som misforstår. 

STIGMATISERENDE RETTIGHET 

Fjerning av seniorgoder har vært et hett tema i tarifforhandlingene i flere år, og det er ingen ting som tyder på at seniorgodene ikke kommer opp på nytt. Men arbeidsgiverne har ikke endret sitt syn.  

– Burde ikke partene bli enige om å legge forholdene til rette for at de ansatte kan stå i stilling også etter fylte 64 år, i tråd med regjeringens erklærte politikk?  Hvor mange ansatte har finansnæringen som er 64 år eller eldre og fortsatt yrkesaktive?  

– Finansnæringen er ett av ytterst få tariffområder som legger opp til en daglig kortere arbeidstid uten lønnsreduksjon, bare fordi man har oppnådd en bestemt alder (64 år). Rettigheten er stigmatiserende og i strid med arbeidslinjen. Den virker også mot sin hensikt ved at den gjør eldre arbeidskraft dyrere og mindre attraktiv. I tillegg vil den ofte medføre en ekstra belastning for kolleger som er i en livssituasjon der behovet for kortere arbeidstid i en periode, er langt større. 

Hun peker på at når bedriftsinterne aldersgrenser dessuten er hevet til minimum 70 år, så er det naturlig at rettighetens innslagspunkt i det minste heves tilsvarende. Hvordan dette skal kompenseres, må partene finne løsninger på. 

Alle tariffoppgjør har sine utfordringer. 

Runa Opdal Kerr, arbeidslivsdirektør Finans Norge.

– Hva tenker du blir mest krevende i årets tariffoppgjør når det gjelder lønn? 

– Alle tariffoppgjør har sine utfordringer. Det viktigste er at partene er innstilt på å gi og ta, da finner man stort sett fornuftige løsninger, avslutter arbeidslivsdirektør Runa Opdal Kerr. 

Les alt om lønnsoppgjøret (Finans Norge.no)

Les bloggen fra Runa Kerr: Tariffoppgjør i en spesiell tid
(Finans Norge.no)