Cecilie vil hjelpe andre
Tillitsvalgt Cecilie Ollestad i If har selv erfart hvor viktig det er at nærmeste leder stiller opp når man går gjennom en tøff tid. Nå vil hun dele egne erfaringer med andre som også sliter.
Svein Åge Eriksen
Senest oppdatert sep 25, 2024
Foto: Frank Foss
TRONDHEIM: Siden 2017 har Cecilie Ollestad arbeidet på Ifs kundesenteret i Trondheim. I dag er hun senior forsikringsrådgiver, og for halvannet år siden takket hun ja til å bli tillitsvalgt for 250 kolleger. Etter flere år med store psykiske utfordringer, er Cecilie nå tilbake i full jobb. Hennes sykdom var ikke arbeidsrelatert, men likevel stilte hennes nærmeste leder i If opp og støttet henne 100 prosent gjennom den vanskelige tiden.
FUNGERTE DÅRLIG
– Godt lederskap er alfa og omega når du sliter. I mine tøffeste perioder, så fungerte jeg dårlig på jobb. Jeg var mye fraværende og leverte dårlig. Det var mye av og på. En dag gikk det ikke lenger. Jeg måtte gå til min leder å fortelle hva jeg slet med. Det kostet meg mye, men samtidig var det en enorm lettelse. Jeg fikk en samtalepartner, bedre tilrettelegging av mine arbeidsoppgaver og utrolig god støtte, forteller Cecilie.
Det er ikke nok å snakke om psykisk helse kun på verdensdagen 10. oktober
Hun mener at selv om slike utfordringer ikke nødvendigvis er jobbrelaterte, så vil ofte arbeidsinnsatsen bli påvirket i negativ retning. Nettopp derfor er det nødvendig at arbeidstaker og arbeidsgiver skaper god tillit til hverandre, slik at det blir mulig å ta opp også de vanskelige tingene før det er for sent.
– Å ha noen å snakke med er veldig viktig hvis du strever. Du trenger noen som forstår deg og lytter til hvordan du har det. Det kan være en god venn, en kollega eller noen i familien. Selvsagt er det også viktig å ha en profesjonell samtalepartner når tiden krever det.
ÅPENHET VIKTIGST
– Hva har vært din viktigste lærdom?
– Åpenhet er det viktigste stikkordet. Dessverre er det slik at mental helse er veldig tabubelagt. Selv om noen står frem og forteller hva de har opplevd, så er det fortsatt slik at mange kvier seg for å fortelle at de har det tøft. Da blir det også vanskelig å få hjelp, og du havner fort i en negativ karusell der alt raskt kan bli verre.
– Heldigvis skjer det et generasjonsskifte der flere tør å si hvordan de egentlig har det. Mitt inntrykk er at unge nå er blitt flinkere til å dele egne erfaringer, men det er ikke bare de unge som har det tøft. Køene er enorme hos psykologer, DPS-er og andre offentlige tilbud. Hvis du ikke forteller om din sykdom til din nærmeste leder eller kollega, så vet de ikke hva som er galt eller hvordan de kan hjelpe deg, sier Cecilie.
ULIKE METODER
Hun fikk profesjonell behandling blant annet av en psykolog. Hun prøvde ulike behandlingsmetoder med blandede resultater. Men det var først da hun innså at hun selv måtte ta grep for å rydde opp i sitt eget liv, at hun begynte å få det bedre.
– Psykologen jobbet mye for å få meg til å forstå hvor viktig det er å ta ansvaret selv. Uansett hvor flinke ekspertene er, så er det ingen som kan fikse livet mitt. Den jobben må jeg gjøre selv. Og når du til slutt tar fatt på den tunge ryddejobben, kan det ta tid. For meg ble alt verre, før det til slutt ble bedre.
– Basert på dine egne erfaringer, hvilke råd vil du gi en kollega som strever?
– Jeg er veldig forsiktig med å gi råd til andre som har det vanskelig. Litt fordi vi alle er forskjellige og har ulike utgangspunkt og behov. Men hvis jeg skal gi ett råd, så er første steg å snakke med noen. Det må jo ikke være en fagperson, men noen du er trygg på, slik at du ikke er helt alene med tankene dine. Terskelen for å ta kontakt må være lavest mulig.
BYGG KOMPETANSE
– Mitt inntrykk er at stadig flere bedrifter og ledere forstår verdien av å ta mental helse på alvor og legge forholdene best mulig til rette for at man kan fungere i jobben. Men ofte er det mangel på kompetanse og nødvendig forståelse som er årsaken til manglende oppfølging og tilrettelegging.
Hun ønsker naturlig nok at de bedriftene som ikke har konkrete planer for oppfølging, tar tak i situasjonen og gjør noe med nettopp det. Da må hovedverneombud og tillitsvalgte involveres, slik at de sammen kan skape gode rammer for oppfølging og tilrettelegging.
– Min oppfordring til både toppledere, mellomledere og HR-ansvarlige er at de må skape tid og rom for å ta vare på medarbeidere som sliter. Da er det ikke nok å snakke om psykisk helse kun på verdensdagen 10. oktober. Det må være et naturlig samtaleemne hver dag, hele året. Det er først da det blir mulig å gjøre en forskjell for dem som går gjennom en vanskelig periode.
HJELPER ANDRE
– Hvordan har pandemien påvirket den psykiske helsen til norske arbeidstakere?
– Jeg tror mange har hatt det spesielt tøft under pandemien, av flere årsaker. Selvsagt finnes det apper og mange gode råd på nettet, men det er ingenting som kan erstatte tilliten du kan bygge opp mellom mennesker.
Etter alt Cecilie har gjennomgått, så har hun fått god innsikt og forståelse for hvordan psykisk sykdom kan ramme, hvor brutalt det kan være og hvordan det er mulig å komme gjennom den vanskelige tiden. Denne kunnskapen vil Cecilie gjerne dele med andre.
– Jeg har et sterkt engasjement for å hjelpe andre som går gjennom en vanskelig tid. Derfor ønsker jeg å gi noe tilbake og vise at det er mulig å få hjelp. Etter å ha søkt litt rundt, fant jeg Mental Helse Ungdom og chatten de har. Siden mai i fjor, har jeg stilt opp som frivillig to–tre ganger i måneden. Det har vært utrolig givende å kunne gi noe tilbake til dem som tar kontakt. Kanskje jeg en dag arbeider med psykisk helse på heltid? sier Cecilie Ollestad ettertenksomt.
