Tekst: Sverre Bjørnholt og Magne Otterdal 

Ifølge Eivind Vad Petersson, statssekretær i Utenriksdepartementet, er allerede rundt 600 sider med lovtekster knyttet til de nye sanksjonene under behandling. 

– De er på full fart via sanksjonslovgivningen inn i norsk regelverk.  Norge skal her være helt på linje med resten av Europa, sier Peterson. 

FØRST OG FREMST FINANS 

Petersson deltok i et webinar Næringslivets hovedorganisasjon holdt om det russiske angrepet på Ukraina og konsekvenser for norske bedrifter. 

Han poengterer at sanksjonene er først og fremst i finanssektoren med tiltak som gjør det forbudt å tilføre kapital til banker. Tiltakene vil ramme 70 prosent av den russiske banksektoren og vil ha en stor effekt på russisk økonomi, i tillegg til handelsrestriksjoner som iverksettes på en rekke områder. 

GODT RUSTET 

Norske banker ruster seg til å ta imot de nye forskriftene og sette i verk det praktiske arbeidet sanksjonene krever. 

– Norske banker har et godt gjennomarbeidet system for å et utføre sanksjonsregime mot Russland.  Dette skyldes blant annet de sanksjonene som ble innført i 2014 og så vidt jeg vet har fungert utmerket. Banker og finansinstitusjoner er vant til lojalt å følge de pålegg og forordninger som offentlige myndigheter vedtar, sier informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge til Finansfokus. 

– Jeg tror Swift i seg selv blir et mål for angrep fra russiske hackere

Tom Staavi, Finans Norge

Staavi deltok også på NHO-webinaret. Der pekte han på at finansnæringen fokuserer på trusselen om cyberangrep, eksempelvis når de russiske bankene kobles fra Swift-systemet. 

– Jeg tror Swift i seg selv blir et mål for angrep fra russiske hackere, sier Staavi. 

EFFEKTIV KONTROLL 

Hvitvaskingseksperter frykter at norske banker og næringsliv kan bli forsøkt benyttet til å omgå sanksjonskravene. Ved tidligere sanksjoner er det oppdaget tilfeller der reglene er blitt omgått. Ved brudd, enten direkte eller indirekte, kan myndighetene ilegge betydelig straffer både i form av bøter og fengsel. 

Finans Norge har ingen oversikt over hvor mange bankkonti som er knyttet til russisk eierskap her i landet. Det er den enkelte bank som skal ha kontroll over det. Staavi sier at de har flere systemer som skal avdekke eierskapet til den enkelte konto. Han tror heller ikke at norske banker kan bli et «smutthull» eller en «transittbase» for russiske økonomiske interesser. 

 – De norske bankenes hvitvaskingskontroller har vist seg veldig effektive og erfaringen er at det heller rapporteres mistanke i overkant, enn å slippe kriminelle penger forbi hindrene, sier Tom Staavi. 

Han oppfatter sanksjonsregimet som nå innføres sammen med blant andre EU, først og fremst er rettet mot handel ut og inn fra og til Russland. Staavi sier at hans erfaring er at norsk næringsliv er trofaste mot de pålegg som myndighetene pålegger dem.