Uten finansbransjen glipper klimamålene
Gapet er stort mellom Norges fastsatte klimamål og det som i dag ses på som realistisk. En finansnæring med skarpt bærekraftfokus kan bli avgjørende for å nå målene.
Tekst: Hasse Farstad
For fem år siden hørte Nanna Matilda Ringstad den kjente svenske økonomen Klas Eklund si dette:
«Bankene kan ikke redde verden alene, men uten bankene kan ikke verdens reddes».
Som fagansvarlig for bærekraft i Finansforbundet jobber Ringstad selv for at norsk finansnæring skal bli en avgjørende plussfaktor i den grønne omstillingen.
– Finansnæringen har fortsatt et betydelig forbedringspotensial i hvordan den bruker sin posisjon, og tar i bruk produkter og tjenester som i sin tur påvirker ressurskrevende næringer i bærekraftig retning, sier Nanna Ringstad til Finansfokus.
Finansnæringen har fortsatt et betydelig forbedringspotensial i hvordan den bruker sin posisjon
Nanna Matilda Ringstad, fagansvarlig bærekraft i Finansforbundet
Hun fremholder at de nye reguleringene, økende etterspørsel og forventninger åpner opp for nye forretningsmuligheter og innovasjon.
– Det ligger store muligheter i å utvikle flere bærekraftige produkter og tjenester. Her har vi bare sett starten; blå, sosiale eller helseorienterte obligasjoner for å nevne noe. Det utvikles også taksonomilinjerte næringslån, og sirkulære investeringsfond, sier Ringstad.
SKREDDERSYDDE RÅD
Hun ser for seg at banker – på riktig måte, og etiske hensyn tatt i betraktning – kan ta i bruk transaksjonsdata knyttet til kunders forbruksmønster, og dermed gi skreddersydde råd, eller utvikle tjenester og produkter som hjelper kundene til å bli mer bærekraftige.
– Dette har delvis startet i det små: SMN og teknologiselskapet Ducky jobber med å gi en totalvurdering av kundens karbonfotavtrykk i nettbanken. Et annet eksempel er Klarna som har inngått et samarbeid med Doconomy for å tilby bedre innsikt rundt forbruksvaner. Bevisstgjøring som dytter kundene i mer bærekraftig retning, sier Nanna Ringstad.
I disse dager jobber EU med anbefalinger til supplerende taksonomikriterier og utvidelser av taksonomirammeverket. Når kriteriene for de resterende fire miljømålene faller på plass, vil det skape behov for nye produkter i tråd med målene for vann- og maritime ressurser, sirkulær økonomi, forurensing, biologisk mangfold og økosystemer.
RÅDGIVNINGSROLLEN FORNYES
– Bortsett fra å måtte etterleve nye krav og reguleringer, tror jeg vi fremover vil se at selve rådgivningsrollen fornyes. Det ligger et stort potensial i å gå fra finansrådgiving til bærekraftrådgivning, sier Nanna Ringstad.
Hun påpeker at dette gjelder for hele spektret av kunder: person– eller bedrift, – stor som liten, både på investerings-, finansierings- og forsikringssiden. Fremtidens rådgivning vil handle om også å stille spørsmålet om hvordan en bedriftskundes forretningsmodell er rigget med hensyn til kommende EU-reguleringer og fremtidig klimapolitikk: Hva betyr en økt CO2-avgift for selskapets transportkostnader? Eller – hvis kunden er underleverandør til et større selskap som omfattes av taksonomien – er kunden rigget for de de kravene som dette selskapet vil stille til sine leverandører?
HALVVEIS TIL UTSLIPPSMÅLET
En DNV-rapport for Norsk Industri tydet tidligere i år på at Norge kun vil makte omlag halvparten av utslippskuttmålet på 55 prosent innen 2030, og at vi også ligger langt unna nullutslippsmålet for 2050.
– Finansnæringen har en helt sentral rolle i den grønne omstillingen. Store mengder kapital er nødvendig for at vi skal nå målene i Paris-avtalen og begrense de mest negative konsekvensene av klimaendringene, sier Line Asker, seniorrådgiver bærekraft i DNB, til Finansfokus.
I tillegg trengs det kapital for å løse en rekke andre miljø– og bærekraftutfordringer, som alle er nært knyttet opp mot klimautfordringen. Blant annet trengs det innovasjon og nye løsninger for å beskytte og gjenopprette naturens økosystemer og for å utvikle en mer sirkulær økonomi.
VIL HA KOMPETANSESENTER
– DNB, og norsk finansnæring generelt, har betydelig påvirkningskraft på den bærekraftige omstillingen av Norge. Vi har et klart mål om å være en pådriver for bærekraftig omstilling og vi skal benytte vår kompetanse om bærekraft for å hjelpe kundene våre i en bærekraftig retning, sier Asker.
Store mengder kapital er nødvendig for at vi skal nå målene i Paris-avtalen»
Line Asker, seniorrådgiver bærekraft i DNB
Som Finansforbundets ansvarlige på bærekraft, mener Nanna Ringstad at det er på høy tid at det etableres et kompetansesenter for bærekraftig finans og klima- og naturrisiko i Norge – slik det allerede har skjedd blant annet i Storbritannia og Sverige.
– Det vil bidra til at disse temaene står mer sentralt i politikk, næringsliv, forskning og akademia her til lands. Det vil også kunne bidra til økt kunnskapsformidling, relevant forskning og utvikling av finansielle verktøy med bærekraftformål. En egen klynge her hjemme vil kunne bidra til å tette kunnskapsgapet knyttet til bærekraftig finans, oppskalere bærekraftig innovasjon og skape nye grønne jobber, sier Nanna Matilda Ringstad.
HOVEDANBEFALINGER
Kapitalforvaltning
Selskaper bør integrere vurdering av bærekraft og klimarisiko i kjernevirksomheten, inkludert analyse– og due diligence-prosesser, ved prising av selskaper og ved screening i investeringsprosesser.
Obligasjonsmarkedet
Aktører bør ta i bruk internasjonale standarder for bærekraftige obligasjoner for å bidra til en robust og transparent utvikling og utvidelse av markedet. Dette inkluderer fokus mot nye typer bærekraftrelaterte investeringer som naturmangfold, hav og marine ressurser, samt sosiale obligasjoner som inkluderer økt arbeidsdeltagelse, helse og utdanning.
Bank
Banker må integrere klimarisiko og andre aktuelle ESG-faktorer i sine risikostyringsmodeller.
Banker må fortsette å utvide produktspekteret for å treffe kundenes ønsker og behov for å bli mer bærekraftig. Kan basert på langsiktige risikovurderinger utvikle produkter og tjenester som stimulerer til bærekraft.
Banker kan ved bruk av transaksjonsdata gi opplysninger og råd til kunder om hvordan leve mer bærekraftig, eller tilby bærekraftige produkter som passer til deres forbruksmønster.
Forsikring
Forsikringsbransjen bør etablere en plattform for deling av anonymiserte geografiske skadedata, for å muliggjøre ytterligere måling og håndtering av klimarisiko for egen del, for øvrige aktører i finansnæringen og for andre samfunnsaktører.
Forsikringsbransjen bør utvikle produkter som stimulerer mer bærekraftige valg blant kunder og leverandører.
Forsikringsbransjen bør etablere innkjøpsrutiner som tar hensyn til langsiktig bærekraftig utvikling, inkludert gjenbruk, resirkulering, lokale løsninger, med mer.
(Kilde: «Finansnæringen som katalysator for bærekraftig utvikling», PWC og Finansforbundet)
Søkelys på Grønn finans
I en serie artikler om Grønn finans vil Finansfokus gi et bilde av hvor langt finansnæringen har kommet.
Tidligere artikler:
1 – Taksonomi skal ikke være gresk (10. januar)
2 – Har ikke kartlagt taksonomiberedskapen (24. januar)
3 – Bærekraftkrav skaper nye jobber (3. februar)
4 – Vi bygger kultur for bærekraft (14. februar)
