20. januar presenterte Finansforbundet KPMG-rapporten: Skatteincentiver for medeierskap på et webinar med over 200 deltakere. Den nye rapporten tar blant annet for seg rammelovgivning og skatteinsentiver i utvalgte land og i Norge. Rapporten drøfter hvilke rammer som kan settes for en eventuell ny incentivordning for ansattes medeierskap. 

• Se opptak av Webinar. 

Webinaret ble avsluttet med en paneldebatt som der disse deltok: Alfred Bjørlo, (Venstre), Lise Christoffersen, (Arbeiderpartiet), Jan Tore Sanner, (Høyre) og Hilde Nagell, (Tankesmien Agenda). 
Paneldebatten ble ledet av Dag Arne Kristensen fra Finansforbundet.  

Først ville Kristensen vite paneldeltakerne syn på økte incentiver for medeierskap og hvordan de vil jobbe med det videre med dette spørsmålet.   

VIL BEDRE REGLENE 

Lise Christoffersen (Ap) fikk ordet først.  

– Det er mange gode argumenter for å styrke medeierskapet i bedrifter. Det er Arbeiderpartiet enig i. Vi har både i vårt program og i Hurdalsplattformen sagt at vi ønsker å bedre reglene for opsjonsbeskatning, slik at flere ansatte tar del i verdiskapingen i oppstartsbedrifter. Så er ikke det programpunktet ferdig knadd. Finansdepartementet har foreløpig ikke begynt på jobben, men det tar ikke lang tid før de begynner å jobbe med det, sa Christoffersen.  

Hun viste til at det var nyttig for Ap å høre de synspunktene som kom fram på webinaret og å lese de nye rapportene om medeierskap. Spesielt nyttig mente hun det vil være å se nærmere på eksempler fra andre land for å finne en gode ordninger for incentiver som treffer riktig. For Arbeiderpartiet handler det om at så mange som mulig får muligheten til å bli medeiere i egen bedrift. Derfor sjeler de mer til kollektive enn individuelle ordninger når incentiver for medeierskap utredes nærmere. 

LITT SJOKKERT 

Jan Tore Sanner (H) fortalte at han hadde arbeidet med å legge forholdene til rette for økt medarbeiderskap i 20 år og brukte Veidekke som eksempel. 

-Jeg ble grepet av de gode fortellingene fra medarbeiderne i Veidekke. De opplevde en stolthet da de ble medeiere. Derfor ble jeg litt sjokkert når regjeringen Støre valgte å avvikle ordningen med skatterabatt på ansattaksjer fra nyttår, sa Sanner. 

Han pekte på at det i paneldebatten ble diskutert to ulike ordninger for medeierskap. Opsjonsordninger i vekstselskaper er ferdig utredet og skal gjennomføres. Dette er en ordning for kunnskapsbedrifter som ikke har råd til å hente medarbeidere til høye lønninger. I stedet gir de en opsjon for et fremtidig eierskap. Denne ordningen vil bli kraftig forbedret. 

-Det vi diskuterer her i denne paneldebatten er om ansatte i for eksempel SR-bank kan få kjøpe aksjer i egen bedrift med skatterabatt. Det er gunstig for å spre makt siden maktkonsentrasjon på statlige eller private hender er uheldig. Derfor bør denne ordningen for medeierskap forbedres og ikke skrotes, slik den rødgrønne regjeringen nå har gjort.  

BRA FOR ALLE 

Alfred Bjørlo fra Venstre var tydelig på at partiet er for økt medeierskap i norske bedrifter.  

Økt medeierskap er noe av det viktigste vi kan gjøre for å stimulere det nye arbeidslivet.

Alfred Bjørlo, (V).

-Økt medeierskap er noe av det viktigste vi kan gjøre for å stimulere det nye arbeidslivet. Det er bra for bedriftene. Det er bra for arbeidstakerne. Det er bra for samfunnet. Når den nye regjeringen kutter skatterabatten på kjøp av aksjer i egen bedrift, så gir det en innsparing på 130 millioner. Men jeg er helt sikker på at samfunnet taper mye mer på sikt ved ikke å stimulere til økt medeierskap. Den viktigste kapitalen vi har er kunnskapen i hodene på folk. Da må vi stimulere til økt eierskap i bedriftene. Bedre vilkår for opsjonsordninger i oppstartsbedriftene har vi fått på plass, men nå vil vi kjempe for å få på plass bedre ordninger for medeierskap i bedriftene, understreket Bjørlo.   

STØRRE ULIKHETER 

Tankesmien Agenda er opptatt av ulikheter. Nå er inntekter fra kapital viktigere enn inntekter fra arbeid. Hilde Nagell viste til nye tall fra Finansdepartementet i Danmark. Fra 2012 til 2019 har den rikeste 1 prosenten av befolkningen fått en inntektsøkning etter skatt og inflasjon på 47 prosent. Til sammenligning er inntektsøkningen for vanlige folk bare 12 prosent.  Det som er nytt nå er ikke at det bare er direktørlønninger som utgjør denne økningen, men det er også eierskap til kapital. Det å gi flere ansatte mulighet til å eie i egen bedrift kan motvirke en slik ulikhet.  

Å gi flere ansatte mulighet til å eie i egen bedrift kan motvirke ulikhet.

Hilde Nagell, Tankesmien Agenda.

Nagell har fulgt arbeidet med den nye KPMG-rapporten og synes det er fint at rapporten viser på en bredde av ulike ordninger. Hun mener det er kjempeviktig at vi ser på ordninger som gir reell muligheten for bredt eierskap, slik at folk flest får muligheten av å benytte seg av disse ordningene. Hun ser også positivt på å utrede de kollektive ordningene.

Lise Christoffersen pekte på at Arbeiderpartiet nå leter etter modeller for medeierskap som favner bredt og ikke bidrar til at forskjellene i samfunnet øker. Hun var derfor opptatt av å gjøre dette på en måte som blir rettferdig både internt i bedriften og i bransjen.  

-Så må vi passe på at vi ikke tukler til hovedpilaren for lønnsdannelsen i Norge. Det er partene som styrer dette gjennom lønnsoppgjøret. Derfor må vi passe på at medarbeiderskap ikke blir en erstatning for lønn. Her må vi snakke med partene i arbeidslivet for å finne gode løsninger, poengterte Christoffersen.  

BARE HØYTLØNNEDE? 

Debattleder Dag Arne Kristensen spurte paneldeltakerne om det er slik at det er bare høytlønnende som treffes av ordningen med skatterabatt på ansattes aksjekjøp. Han ville vite hvem som drar nytte av slike ordninger og hvem som ikke gjør det. 

Sanner var enig med Agenda at kapital er en stadig større driver i utviklingen av det nye arbeidslivet. Den ordningen som nå diskuteres er en ordning for vanlige arbeidstakere. Dette er en forutsetning at alle skal ha mulighet for å bli medeier og det er begrenset for mye man kan kjøpe. 

Bjørlo mente at regjeringen hadde angrepet ordningen med skatterabatt på ansattes kjøp av aksjer på en merkelig måte. Selv om ordningen ikke var perfekt, minnet han om at det er stor enighet om at økt medarbeiderskap er positivt for alle. Derfor burde ordningen blitt forbedret, slik at det blir mer attraktivt å eie aksjer i egen bedrift. Flere eiere vil være med på å dempe ulikhetene.  

FÅ MEDEIERE I DAG 

-Det sies her at den skattebestemmelsen som ble fjernet var en ordning som skulle sikre at alle ansatte hadde en mulighet til å bli eiere i egen bedrift. En ting er jo en bestemmelse som i prinsippet skal gjelde alle, men som i praksis ikke førte dit vi ville.  I dag er det veldig få som er medeiere i egen bedrift, hevdet Lise Christoffersen som ikke hadde noen eksakte tall for de ansattes eierskap i norske bedrifter.  

I dag er det veldig få som er medeiere i egen bedrift

Lise Christoffersen, (Ap)

Jan Tore Sanner innrømmet at ordningen med skatterabatt for kjøp av ansattaksjer ikke er veldig mye brukt, men han mener at dette handler om at ordningen i sin tid ikke var gunstig nok. Medeierskap er også et spørsmål om kultur og det tar tid å bygge en kultur for medeierskap i bedriftene. Hvis det er slik at Ap virkelig ønsker at flere ansatte blir medeiere i egen bedrift, er det hvert fall ikke veien å gå for å skrote en ordning og så sette i gang store utredninger, påpekte Sanner. 

Hilde Nagell fra Tankesmien Agenda synes det er et paradoks at mange av oss eier vår egen bolig og får gevinsten av det, men vi eier ikke vår egen arbeidsplass.  

-Er det ikke da klokt å tenke på at vanlig folk kan få lov til å eie sin arbeidsplass? Så er det selvsagt slik at du putter mer risiko hvis du kjøper aksjer der du er ansatt. Hvis bedriften går dårlig, kan du tape på det.  

DÅRLIG TID 

Dag Arne Kristensen utfordret paneldeltakerne til å tenke nytt i forhold til behovene i det nye arbeidslivet. Han spurte om hvor lang tid vi nå har fra vi skrotet en ordning til å tenke på en ny ordning. Er kollektive ordninger veien å gå?   

-Jeg er enig med Sanner at det tar tid å bygge kultur for medarbeiderskap. Noen modeller stimulerer kulturen raskere. Det ble nevnt stiftelse og det ble nevnt at arbeidsgiver kunne ta ansvaret selv å lage brede kollektive ordninger som gjelder alle ansatte uten at den ansatte selv sitter og kjenner på en stor risiko. Det finnes en del eksempler på slike ordninger. Da tenker jeg at det kan være med på å bygge den kulturen raskere enn hvis hver enkelt skal ta den beslutningen, mente Lise Christoffersen. 
 
Alfred Bjørlo understreket at nå har vi bare tiden av veien. Han mente at dette arbeidet er det viktig å komme i gang med. Hvert år vi taper, før vi har nye ordninger for medeierskap på plass, er alvorlig når vi skal bygge det nye kunnskapssamfunnet. Derfor er det positivt at rapporten fra KPMG peker på ulike kollektive modeller for eierskap.  

TENK NYTT 

Sanner viste til at det er bred enighet om at det er positivt med medeierskap både for de ansatte, samfunnet og bedriften.  

Medeierskap er en av nøklene til det nye arbeidslivet. 

Jan Tore Sanner, (H)

-Jeg tror medeierskap er en av nøklene til det nye arbeidslivet enten det handler om kunnskaps- eller teknologibedriften eller om det handler om en ren produksjonsbedrift hvor også medarbeiderskap har en stor verdi. Vi må være åpne for å tenke på ulike modeller. Den endringen vi gjorde i opsjonsbeskatningen for vekstbedrifter var jo at vi flyttet beskatningstidspunktet og at vi gikk over til å beskatte som aksjeinntekt og ikke som lønnsinntekt. Det er også en modell jeg mener vi må være åpne for å diskutere når det gjelder medeierskap i bredere ordninger. Jeg har heller ikke noen ideologisk motstand mot ulike kollektive ordninger. Vi må ha en pragmatisk holdning til dette og det kan kanskje være flere ulike modeller som bedriftene kan velge mellom. Men jeg mener at vi fortsatt må ha en individuell mulighet for medeierskap innenfor et kollektivt regelverk, slik vi hadde. Dette er viktig fordi det tar tid å bygge opp en kultur for medeierskap.  

STØRRE INNFLYTELSE 

Avslutningsvis pekte Jan Tore Sanner på at medeierskap også gir medarbeiderne i en bedrift større makt ved oppkjøp, fusjoner og utflytting. Kapitalen flyttes over landegrenser og vi ser oppkjøpsbølger. Gjennom et større medeierskap vil arbeidstakerne kunne får større innflytelse på disse prosessene. 

Han viste til at gjennom den forskningen som er gjort og de rapportene som er laget er det gode argumenter for at økt medeierskap bedrer produktiviteten og øker robustheten i bedriftene. Alt dette taler for å gjeninnføre ordningen for skatterabatt på ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift. Derfor mente Sanner det var viktig å forsterke og forbedre denne ordningen i årene som kommer.