Tekst: JØRN-ARNE TOMASGARD

I Finanstilsynets siste boliglånsundersøkelse kommer det frem at nye lån innvilges med noe høyere gjeldsgrad. Både Finanstilsynet og internasjonale observatører har i lang tid påpekt sårbarheten i norsk økonomi som følge av høy belåning i eiendomsmarkedet.

Koronapandemien med rekordlave renter og rask gjeninnhenting i arbeidsmarkedet har gjort at eiendomsprisene har fortsatt oppover.

IKKE BEKYMRET

Men Hanne Nordgaard, administrerende direktør i SpareBank 1 Helgeland er ikke bekymret over utviklingen, selv om korona igjen har satt sitt preg på hverdagen til nordmenn.

– Før siste bølge nå i desember var arbeidsledigheten på Helgeland tilbake der den var før pandemien. Den vil nok raskt komme ned på dette nivået også etter denne bølgen. Vi har mangel på arbeidskraft på Helgeland post korona, skriver hun i en e-post til Finansfokus.

Nordgaard sier korona har hatt liten innvirkning på bankens økonomi.

– Bankens økonomi er god og solid, og utviklingen av boligprisene på Helgeland er moderat. Korona har hatt liten innvirkning på boligpriser og bankens økonomi, ifølge Nordgaard som påpeker at banken prioriterer førstegangskjøpere av bolig.

TRUENDE COCKTAIL

Direktør Per Mathis Kongsrud i avdeling for digitalisering og analyse i Finanstilsynet konstaterer at norsk økonomi er sårbar om en «cocktail» av økt inflasjon, økte renter, økte boligpriser og økt gjeldsgrad får feste seg.

Nesten halvparten av lånevolumet i årets undersøkelse er gitt til låntakere med gjeld over fire ganger årsinntekt.

Per Mathis Kongsrud, Finanstilsynet

Kongsrud peker på at det nå er den høyeste inflasjonen på mange år. Et grep for å stanse inflasjon, er å sette opp renten. Da kan boligkjøpere som har strukket seg langt, fort havne i en skvis.

I de siste ukene har en ny oppblomstring av koronaviruset med omikron-varianten ført til ny usikkerhet.

FLERE OVER FIREGANGEREN

Kongsrud i Finanstilsynet påpeker at stadig flere låner mer enn fire ganger årsinntekt.

– Boliglånsundersøkelsen viser at en stor og økende andel av nye lån med pant i bolig tas opp av låntakere som har høy samlet gjeld i forhold til brutto årsinntekt. Nesten halvparten av lånevolumet i årets undersøkelse er gitt til låntakere med gjeld over fire ganger årsinntekt. Den gjennomsnittlige gjeldsgraden hos låntakere som tok opp nye boliglån, fortsetter også å øke i årets undersøkelse.

– Det er bekymringsfullt at mange låntakere har høy samlet gjeld i forhold til inntekt og boliglån som utgjør en høy andel av boligens verdi. Disse låntakerne kan være særlig sårbare ved bortfall av inntekt, økt rente eller fall i boligpriser, mener Kongsrud.

BETYDELIG USIKKERHET

– Har de økonomiske virkningene av korona gjort norsk økonomi mer sårbar med tanke på utviklingen i boligpriser?

– Aktiviteten i norsk og internasjonal økonomi har tatt seg raskt opp etter det kraftige tilbakeslaget som fulgte koronapandemien. Den økonomiske oppgangen reduserer faren for finansiell ustabilitet på kort sikt, men det er betydelig usikkerhet om pandemiens videre forløp. Samtidig er husholdningenes gjeldsbelastning og eiendomsprisene høyere enn før pandemien. Høy gjeld i husholdningene og høye eiendomspriser har lenge vært, og er fortsatt, de viktigste sårbarhetene i det norske finansielle systemet.

– Er dere like bekymret for husholdningenes gjeldsbyrde eller er dere mer beroliget over utviklingen nå som arbeidsmarkedet er blir bedre? 

– Gjeldsbelastningen i norske husholdninger er høy både historisk og sammenlignet med andre land, og gjeldsveksten er noe høyere enn før pandemien. Mange husholdninger har svært høy gjeld i forhold til inntekten og boligens verdi. Bedringen i økonomien reduserer risikoen for finansiell ustabilitet på kort sikt, men disse husholdningene er sårbare ved inntektsbortfall, økte utlånsrenter og boligprisfall. Dersom mange husholdninger må redusere sine kjøp av varer og tjenester samtidig, kan det få store negative ringvirkninger i økonomien og det finansielle systemet.