Tekst: Sven Eide, sjeføkonom i Finansforbundet

Regjeringen har nylig annonsert at den ønsker å fremskynde innføring av pensjon fra første krone til 1.1.2022. Det er gode nyheter for unge, studenter, kvinner og andre arbeidstakere med små stillinger i arbeidsmarkedet. NÅ har fagbevegelsen fått innfridd sitt mangeårig krav.

Forslaget innebærer at adgangen til å starte pensjonssparingen for lønn over 1 G fjernes i innskuddsordninger. Minste sparesats settes til 2 prosent fra første krone. Det foreslås også å fjerne gjeldende minstekrav til alder og stillingsbrøk i private tjenestepensjonsordninger. De vil erstattes av en regel om innmelding av ansatte i ordningen når lønnsinntekten overstiger grensen for rapporteringspliktig lønn.

Finanskomiteen har nå behandlet saken og flertallet stiller seg positivt til forslaget, men mener at en rimelig overgangsperiode er nødvendig. Det betyr at pensjonsordningene må være tilpasset de nye reglene innen 30. juni 2022.

Raskere utbetaling av små fripoliser

Pensjonsleverandører og fripoliseinnehavere kan i dag kreve at utbetalingstiden for små fripoliser skal settes ned til det antall år som innebærer at årlig pensjon tilsvarer om lag 30 prosent av Folketrygdens grunnbeløp.

Regjeringens lovforslag som ble sendt til Stortinget før sommeren, innebar at leverandører ensidig kan redusere utbetalingstiden for garanterte produkter som gir en årlig utbetaling på mindre enn 1 G.

Flertallet i finanskomiteen har nå gått inn for å heve grensen fra en årlig utbetaling på 30 prosent til 50 prosent av Folketrygdens grunnbeløp, dersom medlemmet krever dette. Og videre at fripoliseinnehaveren og pensjonsleverandøren kan avtale raskere utbetaling mellom 50 og 100 prosent av Folketrygdens grunnbeløp.

Denne endringen øker valgfrihet for kundene og må anses å være positiv. Det åpnes også for at fripoliseinnehavere kan få kompensasjon ved omdanning til fripolise med investeringsvalg.

Fripoliseendringer utsatt igjen

Finanskomiteen foreslår derimot ikke ytterlige lovendringer for fripoliseutfordringene nå. Komiteens flertall begrenser seg til de kommunale tjenestepensjonsordningene, der det foreslås bruk av såkalte fleksible bufferfond. I forarbeidet og i lovproposisjonen ble lignende forslag også vurdert i forbindelse med forvaltning av fripoliser, som utgjør det største elementet innen privat tjenestepensjon med 350 milliarder kroner. Endringer her kan bidra til å løfte avkastningen på pensjonskapitalen bundet i fripoliser. Finansforbundet har sammen med YS vært positive til noen av forslagene som lå på bordet.

Flertallet i komiteen viser til at det nå er naturlig at Finansdepartementet vurderer endringer også for fripolisene. Det er på høy tid.