Foto: Sverre Chr. Jarild

PORTRETT: Det er tidlig på sommeren. Hovedstaden bader i sol, og gradestokken bikker godt over 25 grader. Vi er i en gammel murbygning rett ved Akershus festning. Her har militæret tidligere sørget for at Norge skulle være godt forsvart og klar for krig. For Isabelle Ringnes er det en annen kamp som står i sentrum. Det er med bakgrunn i hennes engasjement for likestilling vi spør om hennes datingliv.

I 2015 var hun med å etablere kampanjen «#Hun Spanderer» sammen med Marie Louise Sunde. De skrev også boken «Hvem spanderer?» i 2019. Hensikten var å sette søkelys på kjønnsstereotyper og ubevisst diskriminering. Ett av virkemidlene i kampanjen var å utfordre kjønnsstereotypiene. Konseptet var at mannen skulle ta praten om ubevisst diskriminering over en kaffe/øl og at “hun” skulle ta regningen.     

– Vi diskriminerer ofte ubevisst basert på ulike stereotyper i samfunnet. Vi har blant annet jobbet, på bakgrunn av forskning, med å knuse en rekke myter rundt kvinner og hvorfor de ikke er like godt representert i lederstillinger. Det er ofte antatt at kvinner prioriterer hus og hjem, er mindre ambisiøse eller ikke er “nok på”. Forskningen peker derimot på andre strukturelle hindringer. Vi lener oss ofte på stereotypier i våre antakelser. Likestilling i hjemmet henger for eksempel sammen med likestilling på jobb. Det er fremdeles slik at kvinner oftere får hovedansvaret for hus og hjem. Vi vet at jo mer ansvar noen har utenfor jobb, desto mindre ansvar ønsker de på jobb. Det gjelder også for menn. Studier viser også at kvinner i lederstillinger oftere blir mindre likt enn menn i tilsvarende posisjoner, sier Ringnes.

Som barn ble hun ofte kalt guttejente, noe som provoserte henne.

– Jeg skjønte tidlig at “jentete” ble assosiert med noe svakt og dårlig og “guttete” med noe bra. Samtidig opplevde jeg, og opplever fremdeles, at jenter og gutter ofte blir oppfordret til ulike ting og oppmuntret i ulike retninger. Dette påvirker naturlig nok hvilke valg vi tar senere i livet. Selv utfordret hun guttene ved å gjengjelde komplimentet med å kalle dem jentegutter.

– Det ble ikke tatt godt imot. Det å være jente og feminin blir tidlig sett på som negativt. Det påvirker helt klart hvordan man utvikler seg og hvilke ambisjoner man setter for seg selv.    

Likestillingsarbeidet må integreres i bedriftens DNA

Men tilbake til arbeidslivet. Hva tenker likestillingsaktivisten om kvotering?

– Kvotering er ofte misforstått. I Norge praktiseres sjeldent radikal kvotering, der dårligere egnede kandidater velges fremfor bedre. Her innebærer kvotering å velge den som er minst representert i bedriften når to kandidater er like kvalifiserte. Vi bør slutte å tro at noen har fått en jobb fordi de oppfyller en kvote. Samtidig er det verdt å huske at menn er blitt indirekte kvotert i mange år. Flere studier peker på at vi ubevisst foretrekker å ansette og forfremme menn når to kandidater er like.     

– Å lære om teknologi i New York og San Francisco var veldig inspirerende. Da forsto jeg virkelig at dette vil påvirke og skape muligheter i alle bransjer. Det påvirker allerede våre liv og måten vi lever på i vesentlig grad. Derfor blir jeg også bekymret når jeg ser at det i stor grad er en homogen gruppe som står bak morgendagens løsninger. Det er stort sett hvite unge menn, som alle kommer ut fra college. Dette er flinke folk, men de mangler en del perspektiver. Det er mangfold som er viktig, og som gir bedre løsninger.

Her blir det naturlig å nevne TENK-nettverket for kvinnelige «teknologi-entusiaster», som hun startet sammen med Camilla Bjørn i 2015. Målet er å oppmuntre kvinner til å utdanne seg og jobbe innen teknologi. Nettverket er rettet mot kvinner i alle aldre. I 2017 deltok Ringnes som fast rollemodell i NHOs «Jenter og Teknologi». Hun reiste rundt i hele Norge og snakket om teknologiens muligheter til over 4 000 ungdomsskolejenter.

– Det ligger store muligheter i bransjen, og vi ønsker flere jenter inn på et område som sterkt vil påvirke livene våre fremover.

Finansforbundet har hatt et samarbeid med EC. Data så langt viser at også finansbransjen har mye å jobbe med.

– Det skåres lavt på minoriteter på tvers av alle bransjer, også i finans. Bransjen sliter videre med store lønnsforskjeller, der menn tjener mer enn kvinner. 55 prosent av disse forskjellene kan ikke forklares i annet enn kjønn. Det er også et problem at det jobber få eller ingen kvinner i de store investeringshusene.     

– Hvilke råd vil du gi bransjen i likestillingsarbeidet?

– Gå datadrevet til verks, og husk at ingenting blir gjort hvis det ikke prioriteres. Likestillingsarbeidet må integreres i bedriftens DNA. Dette er ikke nice to have, it’s a need to have. Hvis du vil være relevant om fem år, må du sette deg på likestillingstoget nå. Hvis ikke risikerer du å gå glipp av de beste hodene. Mangfold gir mange spennende perspektiver. Det er lønnsomt og skaper bedre og mer innovative miljøer. Homogene team overser ofte viktige perspektiver. Samtidig stiller det andre krav til arbeidsplassen ettersom mangfold uten integrering er kontraproduktivt. For å lykkes er det avgjørende å innføre målrettede tiltak og måle effekten av disse over tid. På den måten vet du om bedriften er på rett vei, sier Ringnes, og oppfordrer naturlig nok alle til å gå inn på EC.

– Med EC kan alle bidra til mer data og transparens. Plattformen er der, men man må bidra selv for at det skal ha en effekt.

STERKE FAMILIEBÅND

Som datter av Christian Ringnes er det fort gjort å tenke at hun har fått mye gratis, og at hun støtter seg på sin fars navn og kunnskap.

– Jeg er veldig takknemlig for at jeg har støttende og kloke foreldre som ønsker at jeg skal lykkes. Oppveksten i et støttende og kjærlighetsfullt hjem har utvilsomt vært et stort privilegium. Det har gjort meg trygg på at jeg kan ta mine egne valg. Min far har også alltid vært av den oppfatningen at det er best å gjøre ting selv. Han har ikke involvert seg mye i min virksomhet. Vi jobber i helt ulike sektorer, og det er ikke mange synergier å hente. Samtidig har han mye erfaring, og han har vært en god sparringpartner.

Det å være jente og feminin blir tidlig sett på som negativt

– Er det dører som åpner seg lettere for deg fordi du er din fars datter?

– Både og. Det er kanskje en del som synes at nærheten til Christian Ringnes er spennende, men det kan også slå andre veien.

GODE KORT I LIVET

Hva hadde du gjort hvis du hadde 360 millioner kroner på konto? Golf i Spania? Reise verden rundt, eller kanskje bli evig student? For Isabelle Ringnes har det aldri vært et alternativ å bare leve på formuen.

– Det vil være kjedelig å ikke bruke hodet. Jeg har vært heldig og fått tildelt gode kort i livet. De vil jeg spille så godt jeg kan, og håper at jeg kan bidra til at samfunnet kanskje blir litt bedre. Det jeg brenner for er viktig og spennende. Jeg er også heldig som jobber med mange flinke folk. Jeg ser ikke for meg en annen hverdag, selv om jeg som folk flest, også har mange kjedelige arbeidsoppgaver med sene kvelder, stress og små marginer. Det er en del av livet. Samtidig er jeg så heldig at jeg har veldig varierte dager, der jeg stadig gjør nye ting. Det er alt fra foredrag og podcaster til styremøter og analyser til å sitte her og bli intervjuet av deg. Dagene innebærer også oppgaver jeg i utgangspunktet ikke fullt ut mestrer, men det går som regel greit. Jeg liker å utfordre meg med ting jeg ikke er helt trygg på.

Samtidig er det ikke bare arbeid for frøken Ringnes.

– Livet er mye mer enn jobb. Jeg bruker tid med venner og familie og liker å lære og oppleve verden, selv om det har vært mest Norge det siste året.

Hun er også svært synlig i sosiale medier og deler mye av seg selv.

– Jeg har tatt et aktivt valg i være ganske åpen frem til nå. Det har vært riktig for meg. På Instagram deler jeg mye.    

I Se og Hør kan man lese om hennes brudd med kjæresten i fjor høst og hvordan hun opplever singeltilværelsen.

– Jeg delte da vi ble forlovet, og jeg delte da det ble slutt. For meg føles det riktig. Vi hadde en dialog om det på forhånd. Denne åpenheten er jo også avhengig av hvem man er sammen med. Jeg deler mye, men ønsker ikke å pålegge noen andre å måtte gjøre det.

UTSEENDEFOKUS

Isabelle kan ikke huske at hun har blitt bevisst diskriminert, men har opplevd kommentarer, holdninger og fordommer basert på kjønn og utseende.

– For noen år siden holdt jeg et foredrag der jeg hadde forberedt meg godt. Øvde og sto på for å få det bra. Etterpå kommenterte en kollega at den eneste grunnen til at jeg lykkes er at jeg er søt å se på. Det var et backhanded kompliment og gjorde at jeg ble usikker og takket nei til neste foredrag. Slik bør det ikke være.

I 2017 holdt Isabelle Ringnes tale på NHOs årsmiddag. Hun hadde gått med sommerfugler i magen mange uker i forkant og var lettet når det var ferdig. Da kommenterte en av middagsgjestene: «Det var bra innhold, men det beste med foredraget ditt var kjolen din.»

– Hvor mange menn hadde fått lignende kommentar på fin dress?

– Hvor kommer det sterke engasjementet fra?

– Jeg har alltid hatt en sterk rettferdighetssans og er ikke redd for å si fra. Ofte er det de som oppleves som annerledes og som stikker seg ut, som blir stående i motbakke. Det er synd. Vi burde glede oss over hverandres ulikheter, fordi det er ulikhetene som gjør oss gode. Mangfold og toleranse skaper et mer spennende og bærekraftig samfunn.

Jeg vil gjerne ha barn

Vi er på vei nedover Revierstredet i Oslo. Solen steiker, og hovedstaden viser seg fra sitt aller vakreste. Fotografen skal ha sine tilmålte minutter, og han vil fotografere Ringnes utendørs.

På vei nedover detter det ut av meg:

– Har du lyst på barn?

– Ja, jeg vil gjerne ha barn, svarer Isabelle.

I det samme slår det meg. Hadde jeg spurt en mann i samme situasjon om det? Hadde hans ønske om forplantning vært relevant og viktig i denne sammenhengen? Sannsynligvis ikke. Hvorfor spurte jeg da? Kan det være kjønnsstereotypier?