– Hele samfunnet går nå i retning av å sette seg tydelige mål og delmål på klimaområdet. Norge, og de fleste andre land i verden som er viktige for DNB har satt seg mål om å ha netto nullutslipp i 2050. Det har blitt en politisk målestokk i hele verden. I 2030 skal Norge har kuttet mellom 50 og 55 prosent, EU 55 prosent til samme tid. Vi ser også at land som USA og Kina setter delmål. Dette vil selvfølgelig også prege næringslivet og DNB, sier Gine Wang-Reese, Executive Vice President Public Affairs and Sustainability hos DNB.

INTERNE AMBISJONER

Disse ambisjonene har også storbanken tatt til seg, og i juni vedtok styret at DNB skal ha som mål å bli en nullutslippsbank i 2050.

– Da kan vi ikke bare ta ansvar for det vi slipper ut selv, men må også se på våre indirekte utslipp i det vi finansierer og investerer i, sier Wang-Reese, som påpeker at DNB har vært klimanøytral siden 2014.

– Det har vi fått til via kutt i egne utslipp samt kjøp av klimakvoter for å gå i null. Fremover skal vi kutte ytterligere sju prosent hvert år. Det skal vi få til ved å blant annet effektivisere og kutte ansattreiser, stille krav til våre leverandører, samt å videre energieffektivisere egen kontordrift. Vi er en stor aktør og det er viktig at vi går foran, sier bærekraftsjefen.

KUNDENE MERKER ENDRINGEN

Også bankens kunder vil merke endringene.

– Før har vi spurt om kundene har en policy for klima. Nå spør vi hva den policyen består i, og hvilken strategi kunden har med henhold til klima. Vi skal være en støtte under omstilling og kunne gi råd til kunden under denne reisen, sier Wang-Reese.

Det innebærer å gi råd, dele kompetanse og stille krav.

– ESG inngår allerede i våre kredittvurderinger og er integrert i vår finansielle modell. Vi ønsker kunder som aktivt vil posisjonere sin virksomhet ut fra Paris-avtalen og vil være en pådriver som hjelper de med omstillingen, sier hun.

– Det jobbes godt og mange ligger langt fremme allerede.

Norge er en olje- og gassnasjon. Det gir egne klimautfordringer. Også her skal DNB være en pådriver.

– Vi har valgt å sette et særlig fokus på olje og gass, shipping og næringseiendom i første omgang. Der kan vi gjøre en forskjell. Bransjene har relativt godt klimadatagrunnlag, noe som gjør det enklere å sette mål og å kunne rapportere og vurdere fremdriften, sier Wang-Reese.

For olje og gass skal DNB redusere porteføljens utslippsintensitet med 25 prosent fra 2019 til 2030. På shipping skal man kutte med en tredjedel frem til 2030, mens utslippsintensiteten knyttet til energiforbruk i næringseiendom skal ned med 25 til 35 prosent i samme periode.

FINANSIERE DET GRØNNE

Frem mot 2030 skal DNB finansiere og tilrettelegge for 1500 milliarder kroner rettet mot overgangen til et grønnere samfunn, der kull må ut og fossilintensiteten reduseres.

ESG inngår allerede i våre kredittvurderinger

I 2017 var volumet på bærekraftige obligasjoner som DNB deltok i, på en prosent. Bare i første kvartal i år var den samme andelen 15 prosent. I april i år passerte DNB deltakelse i 100 bærekraftige obligasjoner.

– Både etterspørsel og tempo på dette området øker. Dette er veldig spennende og vi jobber videre for å utvikle våre produkter og tjenester, sier bærekraftsjefen, som understreker at det skal lønne seg å ta grønne valg.

– Vi er litt i støpeskjeen i finansnæringen fremdeles. EUs taksonomi vil påvirke, og vi får reguleringer som vil forsterke kapitalflyten til grønnere alternativ. Som bank har vi flere ulike virkemidler og vi skal bruke dem alle, både som støttespiller og pådriver, sier Wang-Reese. 

I tillegg til et sterkt klimafokus har banken også egne mål innen mangfold og inkludering samt arbeid mot økonomisk kriminalitet og trygg digital økonomi i sin bærekraftstrategi.

– Vi har jobbet med dette i mange år og er i dag et av verdens mest likestilte selskaper. Klare mål er viktig for å lykkes med dette arbeidet, sier Wang-Reese.