– Hvilke tre saker blir viktigst for forbundet å få gjennomslag for i en ny regjering?

– For Finansforbundet er det avgjørende at den nye regjeringen bruker alle anledninger til å fremsnakke og styrke den norske modellen. Den nye regjeringen må ta aktivt del i utviklingen av det nye arbeidslivet. Her må de balansere rettigheter og muligheter og tenke nytt for eksempel rundt medarbeidereierskap, sier forbundsleder Vigdis Mathisen i Finansforbundet.  

Hun peker på at den nye regjeringen må aktivt fremme rollen som finansnæringen spiller både når det gjelder samfunnsutviklingen og det grønne skiftet. Mathisen understreker at regjeringen må bidra konkret gjennom gode rammebetingelser og endring av innretningen på finansskatten.

– Hvordan vil forbundet arbeidet for å øke den politiske gjennomslagskraften i tiden som kommer?
– Vi må sikre at vi har et godt grunnlag for våre argumenter og bidra til god dialog med beslutningstakere både i den nye regjeringen og i det nye Stortinget, sier Vigdis Mathisen.

FIRE YS-KRAV 

– Vi må sikre at omstillingen av arbeidslivet blir rettferdig og på arbeidstakernes premisser. Derfor stiller YS fire helt konkrete krav til den regjeringen som skal styre landet de fire neste årene, sier YS-leder Erik Kollerud.

Dette er de fire kravene YS stiller til en politikk for rettferdig omstilling:

• Et kompetanseløft i arbeidslivet
• Lavere skatt som kompensasjon for økte klimaavgifter
• Aktiv næringspolitikk for å skape grønne arbeidsplasser
• Reelt partssamarbeid i store saker

LEVEDYKTIGE ARBEIDSPLASSER

– Å utvikle kompetansen kontinuerlig er en forutsetning for å skape nye og levedyktige arbeidsplasser, og dermed trygge den økonomiske bærekraften, påpeker YS-leder Erik Kollerud.

– Skal du være attraktiv på arbeidsmarkedet og stå i jobb frem til pensjonsalder, må du utvikle kompetansen. De som har lavest, formell kompetanse havner gjerne bakerst i køen for kompetansehevende tiltak. Vi må sørge for at alle har forutsetning til å ta del i omstillingen av arbeidsmarkedet, understreker han.

YS vil ha på plass disse konkrete tiltakene for å sikre arbeidstakerne tilgang på ny kompetanse:

• Et system for vurdering og dokumentasjon av realkompetanse.
• Et kompetansefond som sikrer kompetanseutvikling.
• Et finansieringssystem for livsopphold under etter- og videreutdanning.
• Arbeidsgiverne forpliktes til å legge kompetanseplaner for alle ansatte.
• Digital plattform med oversikt over alle etter- og videreutdanningstilbud.En langtidsplan for livslang læring. Revideres av partene hvert fjerde år og følges opp i de årlige statsbudsjettene.

CO2-KOMPENSASJON

Høyere og enhetlig CO2-avgift i ikke-kvotepliktig sektor, slik et bredt flertall på Stortinget ønsker, vil ha fordelingseffekter. Dette vil treffe både husholdninger, regioner og næringer.

– YS er med på at høyere CO2-avgifter vil bidra til den grønne omstillingen, men økte avgifter har ikke fordelingsmekanismer i seg. Skal vi øke avgiftene, må vi finne andre områder som kan understøtte at det blir rettferdig, sier Kollerud.

For å forhindre at avgiftsøkninger i for stor grad rammer lavinntektshusholdninger, bør en økning i CO2-avgiftene følges opp av en lavere skatt på lav og middels lønnsinntekt, mener YS.

I tillegg vil det føre til at det vil lønne seg mer å jobbe.

YS mener man bør vurdere ulike løsninger, som for eksempel øke minstefradrag på skatteseddelen, redusere satser på de laveste trinnene i trinnskatten, eller andre fradrag for lønnsinntekt.

GRØNN NÆRINGSPOLITIKK

YS krever gode rammevilkår, som bidrar til at norske arbeidsplasser utvikles i en mer bærekraftig retning. Eksisterende arbeidsplasser må gjøres grønnere. Og statens innkjøpspolitikk må gjennomgås for å bidra til raskere omstilling mot en grønn økonomi.

– Norge bør bruke våre teknologiske og kunnskapsmessige fortrinn til å utvikle fremtidens arbeidsplasser, sier Kollerud

– Kompetansen opparbeidet i oljeindustrien må utnyttes til utvikling av fornybar energi og utvikling av nye næringer, påpeker han.

REELT PARTSSAMARBEID

Vellykket omstilling forutsetter involvering og aktiv medvirkning fra arbeidstakerne. Den norske modellen med utstrakt samarbeid i arbeidslivet, har gjennom historien vist seg å være en nøkkelfaktor i omstillingsprosesser. Det må også gjelde lokalt på den enkelte arbeidsplass, slik at de som er mest berørt av omstillingen kan ha innflytelse på sin egen fremtid, mener YS.

YS-leder Erik Kollerud viser til erfaringene med koronapandemien som eksempel på hvor viktig det er å ta fagbevegelsen med på råd:

– Vi må bruke partssamarbeid som metode også i den grønne omstillingen. I bærekraft og klima har vi ikke tradisjon for at partene møtes jevnlig og diskuterer hvordan vi skal lykkes. Det gjelder både sentralt og lokalt. Partene må tvinges til å ta ansvar i fellesskap, slik vi har i avtalen om Inkluderende Arbeidsliv, sier han.