Ett flertall av de ansatte i finansnæringen ønsker å jobbe hjemme to eller tre dager i uken etter gjenåpningen. To av tre ledere vil tilby sine ansatte fleksibelt valg av arbeidssted.  

Det er hovedfunnene i en fersk undersøkelse Finansfokus har gjennomført blant medlemmer i Finansforbundet. I undersøkelsen kommer det også klart frem at de ansatte nå er langt mindre bekymret både for egen helse, økonomi og jobb, enn ved forrige undersøkelse i november.  

Et annet hovedfunn i undersøkelsen er at fleksibilitet er svært viktig for de ansatte i våre næringer når bedriftene igjen åpner dørene. Mange med hjemmekontor har fått bedre tid og fått kabalen til å gå opp i en hektisk hverdag med jobb, familie og fritid. Svært mange ønsker og forventer å få beholde denne fleksibiliteten også etter at pandemien er over. Ved bytte av arbeidsgiver er det spesielt viktig å beholde muligheten for hjemmearbeid. Hele 70 prosent understreker akkurat dette. Budskapet fra de ansatte er at en fleksibel arbeidshverdag er så viktig, at det vil påvirke hvilke jobber de velger.  

HJEMMEKONTOR FUNGERER 

– Jeg har stor forståelse for at de ansatte ønsker å beholde den fleksibiliteten de har hatt med å arbeide fra hjemmekontor. Nå er vi blitt flinkere til å bruke digitale verktøy. Vi har sett at hjemmekontor faktisk fungerer. Det er bra. Det gjør oss geografisk uavhengige. Etter over ett år med nedstengning har vi nesten glemt hvordan det var å være på jobben, selv om noen også har vært der, sier forbundsleder Vigdis Mathisen.  

Nye retningslinjer for hjemmekontor er nå ute på høring fra departementet, og forbundet vil gi sine innspill til hvordan fremtidens arbeidsplass skal utformes.  

– Jeg oppfordrer de tillitsvalgte i hver enkelt bedrift til å gå i dialog med egen ledelse for å finne fleksible løsninger for de ansatte i den nye arbeidshverdagen. Det er ikke nødvendigvis den samme løsningen som passer for alle. Derfor er det viktig å ta med de gode erfaringene fra hjemmekontoret og endre det som eventuelt ikke har fungert så godt, sier Mathisen. 

FLEKSIBILITET VIKTIGST 

Men hva tror medarbeiderne om mulighetene til å arbeide hjemmefra etter gjenåpningen? 

Hele 77 prosent tror lederne vil gi dem denne muligheten, mens bare syv prosent tror at de ikke får mulighet til å jobbe hjemme. Fortsatt er det 15 prosent som ikke vet om de får arbeide hjemmefra etter gjenåpningen. 

I undersøkelsen er det ingen tvil om at medarbeiderne ønsker en fleksibel arbeidshverdag etter gjenåpningen. 77 prosent sier at de ønsker å arbeide både hjemme og på kontoret. 13 prosent vil kun arbeide på jobbekontoret, mens ni prosent ønsker kun å arbeide hjemmefra. 

Et flertall av de ansatte ønsker å arbeide hjemme to eller tre dager i uken. Hvis vi summerer antall medarbeidere som ønsker å arbeide tre, fire eller fem dager hjemme, så viser regnestykket at 37 prosent ønsker å jobbe mer hjemme enn på kontoret.  

HYBRID KONTOR 

Hele 72 prosent av lederne oppgir at medarbeiderne hovedsakelig har jobbet hjemme under pandemien. Bare fem prosent sier at de har ansatte som ikke har hatt hjemmearbeid. Dette dreier seg trolig om ansatte som har driftskritiske funksjoner, og ansatte som av ulike årsaker ikke har muligheten til hjemmearbeid. 

Det store spørsmålet nå er hvordan lederne ser på muligheten for hjemmekontor når bedriftene gjenåpner. Her er det gledelige resultater for ansatte som gjerne vil fortsette å jobbe noe hjemme. 80 prosent av lederne vil i større eller mindre grad la de ansatte jobbe hjemmefra. Kun én av fem ledere ser for seg at deres ansatte skal jobbe fulltid på kontoret.  

På spørsmål om hvordan lederne ønsker at arbeidet skal organiseres etter gjenåpningen, svarer hele sju av ti at medarbeiderne får et fleksibelt valg av hjemmekontor/jobbkontor etter åpningen. 14 prosent svarer at medarbeiderne må tilbake til kontoret slik det var før pandemien. 12 prosent vil ha medarbeiderne tilbake til kontoret, men med en ny organisering av arbeidet. 

MINDRE BEKYMRET 

Medlemsundersøkelsen viser tydelig at optimismen og fremtidstroen har kommet tilbake blant de finansansatte. Sammenlignet med vår undersøkelse i november, er det langt færre som er bekymret for jobben, økonomien og helsen. Det skyldes sannsynligvis at stadig flere blir vaksinert, og at man snart kan se slutten av pandemien.   

Hvis vi ser litt nærmere på detaljene, så ser vi at svært få er bekymret for å miste jobben. Hele 81 prosent svarer at de i veldig liten eller liten grad er bekymret for å miste jobben. Sammenlignet med november, er forskjellen hele 19 prosentpoeng. I motsatt ende av skalaen ser vi at det også er færre som er veldig bekymret for at jobben skal forsvinne.  

Den samme utviklingen ser vi når vi spør om ansatte og ledere er bekymret for sin egen økonomi. Undersøkelsen viser at åtte av ti ikke er bekymret over økonomien. Tilsvarende tall i november var seks av ti. Det er selvsagt en sammenheng mellom jobb og økonomi. 

BEDRE HELSE 

Pandemien har også ført til helsemessige bekymringer for mange ansatte og ledere. Lange arbeidsdager, dårlig tilrettelagt arbeidsplass hjemme og savnet av kollegene, har gitt både fysiske og mentale plager. Men heldigvis viser tallene i maiundersøkelsen at de helsemessige bekymringene er mindre enn i november. 55 prosent sier at de er lite bekymret for helsen, mot 41 prosent i november. 

Resultatene i mai forteller at flere har fått bedre helse med hjemmekontor, sammenlignet med undersøkelsen i november. Andelen som sier at den fysiske helsen er blitt bedre, har økt fra 11 til 19 prosent. Samtidig faller andelen som svarer at helsen er uendret fra 62 prosent til 53 prosent. Andelen som sier at den fysiske helsen er blitt dårligere under pandemien holder seg stabilt på 28 prosent. 

Også den mentale helsen er i bedring. Over dobbelt så mange (14 prosent) svarer at de har fått bedre mental helse under pandemien. Men fortsatt svarer én av fem at de har fått dårligere mental helse sammenlignet med novemberundersøkelsen.