Norsk arbeidsliv står overfor store utfordringer. Sentrale drivkrefter er digitalisering og automatisering, globalisering, klimaendringer og endret befolkningssammensetning.

Det påvirker hvordan virksomheter i privat og offentlig sektor organiseres, hvilken innflytelse de ansatte har og hvilken tilknytning de har til arbeidsplassen. Nå vil fagbevegelsen ta grep.

Fougner-utvalget har hatt som oppgave å vurdere ulike tilknytningsformer og virksomhetsorganisering i arbeidslivet. Advokat Jan Fougner har ledet utvalget og partene i arbeidslivet har vært representert, i tillegg til tre uavhengige eksperter.

IVARETAR DET BESTE I ARBEIDSLIVET

Nå er rapporten klar og fagbevegelsen utgjør et flertall, sammen med de uavhengige ekspertene, med en rekke viktige endringsforslag som bidrar til å videreføre og forsterke den norske modellen.

 -Vi har de siste årene sett en tendens til at enkelte virksomheter har prøvd å finne kreative måter å omgå sentrale elementer i den norske arbeidslivmodellen. Vi er glade for å ha fått med oss utvalget på forslag som vil styrke det organiserte arbeidslivet og ansattes arbeidsvilkår i hele norsk arbeidsliv, sier Hans-Erik Skjæggerud, 1. nestleder i YS.

Arbeidstakersiden mener utvalget kommer med helt nødvendige justeringer for å styrke ansattes innflytelse på egen arbeidsplass og hindre at virksomheter skal kunne organisere seg bort fra arbeidsgiveransvaret.

– Utvalget kommer også med forslag som begrenser virksomhetenes muligheter til å organisere seg bort fra arbeidsgiveransvaret sitt. Norwegian-saken viser at det er et stort behov for tydeliggjøring av regelverket på dette området, sier Skjæggerud.

Begrenser virksomhetenes muligheter til å organisere seg bort fra arbeidsgiveransvaret sitt.

Hans-Erik Skjæggerud

Utvalget slår fast at det vil være uheldig dersom lavlønnskonkurranse og løs tilknytning av arbeidskraft får fotfeste i norsk arbeidsliv. Den overordnede målsetningen er å legge enda bedre til rette for et organisert arbeidsliv forankret i tariffavtaler, med en høy andel faste ansettelser.

Faste ansettelser hos en arbeidsgiver, i hovedsak på fulltid, er hovedregelen i norsk arbeidsliv. Derfor har det vært viktig for fagbevegelsen å fjerne lovregelen som ble innført av høyreregjeringen i 2015 som utvidet muligheten for midlertidige ansettelser.

BEDRE RETTIGHETER FOR ANSATTE I KONSERN

Utvalget beskriver hvordan en økende internasjonalisering i norsk næringsliv har ført til at hver tredje ansatte i privat sektor arbeider i foretak som kontrolleres av utenlandske eiere. Konserndannelser er blitt stadig mer vanlig og en million arbeidstakere arbeider i konsernlignende foretak. Arbeidstakersiden mener det er nødvendig å klargjøre og forsterke stillingsvernet til ansatte i konserner.

Utvalget foreslår derfor å styrke fortrinnsretten i konsernmodeller. Dette er viktig for å hindre omgåelse av denne retten, sier Skjæggerud.

17 FORSLAG TIL ENDRINGER

Dette er forslagene til lovendringer i arbeidsmiljøloven som flertallet i utvalget ønsker å gjennomføre:

1.    Klargjøring av arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven (AML), slik at grensen mot selvstendige oppdragstakere blir tydeligere. Det vil bidra til at det for grupper i gråsoner blir lettere å avklare klassifiseringsspørsmålet. Forslaget vil i praksis kunne innebære at flere får arbeidstakerstatus.

2.    Klargjøring av arbeidsgiverbegrepet i AML. Enhver som har ansatt arbeidstakere regnes som arbeidsgivere. Flertallet foreslår å lovfeste tidligere ulovfestet rett om deling av arbeidsgiveransvaret mellom flere selskaper.

3.    Ansatte som mister jobben i et konsern eller gruppe av virksomheter som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse skal ha fortrinnsrett til ny jobb der det finnes relevante jobber også andre steder i hele konsernet eller gruppen, med mindre det gjelder en stilling arbeidstakeren ikke er kvalifisert for.

4.    Vern mot usaklig oppsigelse i konsern. Utvalgets flertall foreslårat plikten til å tilby annet passende arbeid bør utvides til generelt å gjelde i konsern eller annen gruppe av virksomheter som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse. Oppsigelsen er ikke saklig begrunnet dersom det er annet passende arbeid å tilby arbeidstaker innenfor konsernet eller gruppen.

5.    Hindre mulighet for omgåelse av arbeidsmiljøloven for å frata arbeidstakere rettigheter, den såkalte omgåelsesnormen. Det gjør at de ansatte kan ta arbeidsgiver inn for retten ved omgåelser av AML.

6.    Arbeidsgivers plikter for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø gjelder også overfor andre enn egne arbeidstakere og utvides til å gjelde også til å gjelde innleide arbeidstakere, oppdragstakere i plattformselskaper, etc.

7.    Plikt til å velge verneombud i alle virksomheter.

8.    Verneombudets oppgaver skal gjelde også innleide og selvstendige oppdragstakere, ikke bare virksomhetens egne ansatte.

9.    Arbeidsmiljøutvalg skal etableres også i virksomheter mellom 10 og 30 arbeidstakere.

10. Informasjon og drøfting i konsern med minst 50 arbeidstakere om endringer som kan få betydning for ansatte i konsernet skal gjennomføres med de ansattes representanter.

11. Den generelle adgangen til midlertidig ansettelse i 12 måneder foreslås fjernet av flertallet.

12. Rett til fast ansettelse etter tre år som midlertidig ansatt i en virksomhet (dagens regel er 4 år). Dette gjelder også hvis du har vært ansatt som vikar for en medarbeider som kommer tilbake etter tre år.

13. Flertallet peker på at universitets- og høyskolesektoren har den høyeste andelen midlertidige ansatte og går inn for en utredning om regler og praksis i UH-sektoren.

14. Lovfesting av en definisjon av innleie i arbeidsmiljøloven, for å avgrense mot entreprise slik at innleie ikke kan kamufleres som entreprise.

15. En bestemmelse som samler og utvider drøftelsesbestemmelsene i arbeidsmiljøloven om beslutninger som har betydning for bemanningen

16. Flertallet foreslår en utredning om sosialt sikkerhetsnett for frilansere og selvstendige oppdragstakere.

17. Flertallet ønsker en utredning om hvor den reelle makten i et konsern ligger, og de ansattes mulighet til å påvirke egne arbeidsvilkår i konsernet. Dette handler om maktforskyvningen i arbeidslivet og organiseringer som reduserer ansattes medbestemmelse. En slik utredning vil også kunne omfatte ansatte i et franchise-selskap.