Siden mars 2020 har utviklingen i norsk og internasjonal økonomi vært preget av koronapandemien og tiltak for å begrense smitte. Næringer berørt av nedstengninger opplevde kraftig fall i produksjon og sysselsetting. Nedgangen i BNP var historisk stor, men mer moderat i Norge enn i mange andre land. Omfattende myndighetstiltak har dempet nedgangen, skriver Finanstilsynet i rapporten Finansielt Utsyn. 

BETYDELIG RISIKO 

– Vaksinasjon av befolkningen bidrar til at smitteverntiltak etter hvert kan trappes ned og dermed til økt aktivitet i næringer som er omfattet av myndighetenes restriksjoner. Det er likevel betydelig usikkerhet om den videre utviklingen i pandemien og dens effekt på realøkonomien, påpeker finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen. 

Han viser til at et sjokk i form av kraftig internasjonal renteoppgang og økte risikopremier derfor kan ramme norsk økonomi hardt. Da er det viktig at bankene er godt rustet til å bære betydelige utlånstap som kan følge av en uventet utvikling i finansmarkedene og realøkonomien. 

– Høy gjeldsbelastning i husholdningene og høye boligpriser utgjør en betydelig risiko for norsk økonomi. Prisveksten i det norske boligmarkedet har vært høy under pandemien, og veksten i utlån til husholdninger har økt. Husholdningenes gjeld vokser raskere enn inntektene, og andelen husholdninger med høy gjeldsgrad har økt de siste årene. Mange husholdninger er sårbare ved betydelig renteøkning, boligprisfall eller inntektsreduksjon, sier Morten Baltzersen. 

Prisene på næringseiendom har økt mye over mange år. Høye næringseiendomspriser utgjør en betydelig sårbarhet for finansiell stabilitet i Norge. Endringer i forbruksmønstre og andre langtidseffekter av pandemien kan gi redusert etterspørsel og verdifall i ulike deler av markedet. Norske finansforetak har stor eksponering mot næringseiendom. 

HØYESTE UTLÅNSTAP SIDEN BANKKRISEN 

Norske banker hadde i 2020 de høyeste bokførte utlånstapene siden bankkrisen på 1990-tallet, men likevel lavere enn fryktet tidlig i pandemien. Tapene var særlig høye på utlån til bedrifter i olje- og offshoresektoren, som på grunn av stor overkapasitet og svak lønnsomhet var tapsutsatt også før pandemien. Samlet gikk bankenes resultat og egenkapitalavkastning ned i 2020, men lønnsomheten var fortsatt god. Tall for første kvartal 2021 viser økt inntjening som følge av lavere bokførte utlånstap. 

Norske bankers kapitaldekning økte i 2020 som følge av tilbakeholdte overskudd. Finansdepartementet har på bakgrunn av en anbefaling fra Det europeiske systemrisikorådet bedt norske banker om å være tilbakeholdne med å dele ut utbytte som følge av fortsatt stor usikkerhet om den økonomiske utviklingen. Departementet uttrykte en forventning om at bankene ut september 2021 holder samlede utdelinger for resultatårene 2019 og 2020 innenfor 30 prosent av kumulert årsresultat i disse to årene. Bankene har i første halvår 2021 holdt utbyttebetalingene innenfor denne rammen. I mange banker har styret samtidig fått fullmakt til å foreta ytterligere utdelinger i fjerde kvartal 2021. 

ØKT INFLASJON 

Finanstilsynets stresstest for 2021 viser at mange banker kan bli hardt rammet ved et kraftig tilbakeslag i norsk økonomi. I stresscenarioet forutsettes at globale kapasitetsproblemer på tilbudssiden og oppdemmet etterspørsel som følge av nedstengningstiltakene, fører til økt inflasjon og høyere styringsrenter internasjonalt. Dette medfører økt inflasjon og rente også i Norge. Pengemarkedsrenter og risikopremier stiger, og verdipapir- og eiendomspriser faller kraftig. Prisstigningen forblir høy, og rentenivået avtar først mot slutten av framskrivingsperioden. Dette fører til kraftig nedgang i den økonomiske aktiviteten og betydelige utlånstap, heter det i rapporten. 

Det er likevel betydelig usikkerhet

Etter flere år med sterk vekst har omfanget av forbrukslån falt de siste par årene. Myndighetstiltak, blant annet forskriftsregulering av utlånspraksis og etablering av gjeldsregistre, har bidratt til nedgangen. Kvaliteten på bankenes forbrukslånsporteføljer er imidlertid kraftig forverret, og andelen misligholdte forbrukslån var høy ved utgangen av første kvartal 2021. Andelen har økt markert de siste årene til tross for at bankene har solgt misligholdte lån til inkassoselskaper. Det er fare for økte tap på forbrukslån i årene fremover. 

UNGE KJØPER AKSJER 

Både i Norge og internasjonalt er det et stigende antall husholdninger som investerer direkte i aksjemarkedene. Økningen er særlig sterk blant de unge. Som et resultat av økte aksjeinvesteringer, pensjonssparing og tegning i aksjefond, er norske husholdningers aksjeeksponering doblet siden 2015. 

– Det siste året har en vesentlig andel av noteringene i det norske markedet vært gjennomført av relativt nyetablerte foretak. Slike noteringer kan bidra til å øke disse foretakenes tilgang på risikokapital, men det er betydelig risiko forbundet med investeringer i nystartede selskaper. Tilretteleggere, handelsplass og andre profesjonelle aktører bærer derfor et stort ansvar for å sikre at relevant risiko er formidlet til mulige investorer. Investorbeskyttelsen er særlig viktig for forbrukere, som ikke har de samme forutsetninger for å vurdere investeringsrisikoen som profesjonelle investorer, sier Baltzersen. 

SVEKKET AVKASTNING 

Livsforsikringsforetak og pensjonskasser har store verdipapirporteføljer, og det var betydelige variasjon i avkastningen gjennom 2020. Samlet sett er foretakenes solvenskapitaldekning, etter fullt innfaset Solvens II, noe svekket sammenlignet med før pandemien. 

Klimarisiko kan også påføre finansforetakene tap

Skadeforsikringsforetakene er også påvirket av koronapandemien. Finansinntektene falt i 2020, men resultatet av forsikringsdriften økte. Dette har til dels sammenheng med nedgang i biltrafikk, hurtig avverging av vann- og brannskader grunnet økt tilstedeværelse i hjem og fritidsbolig, og redusert reisevirksomhet. 

KLIMARISIKO KAN GI TAP 

Finanstilsynet har det siste året gjennomført kartlegginger av hvordan foretak arbeider med klimarisiko og bærekraft. Selv om mange foretak har styrket dette arbeidet vesentlig, er det et hovedinntrykk at arbeidet må intensiveres for å etterleve nye EU-krav som forventes å bli gjennomført i norsk rett innen kort tid. 

– Klimaendringene og overgangen til et lavutslippssamfunn innebærer en betydelig omstilling av økonomien, med økonomiske tap i næringer og virksomheter som påvirkes negativt av endringene. Det kan også påføre finansforetakene tap. Finanstilsynet forventer at finansforetakene i sine risikostyringssystemer dekker alle vesentlige risikoer, herunder klimarisiko, sier Baltzersen. 

Han understreker at en viktig funksjon for finansforetakene og verdipapirmarkedene er å allokere kapital til lønnsomme prosjekter. Men manglende enhetlig informasjon om klimaeffektene ved ulike investeringsprosjekter og om foretaks eksponering mot klimarisiko, svekker finansmarkedenes muligheter til å prise klimarisiko riktig. Det kan føre til redusert effektivitet i kapitalallokeringen.  

Les mer: Finansielt utsyn juni 2021