Her er Regjeringens viktigste forslag til ny forskrift for hjemmearbeid: 

• Gjelder hjemmearbeid som har en viss varighet og fasthet og er av et visst omfang.  
• Gjelder ikke kortvarig eller sporadisk arbeid, med mindre arbeidstaker kun utfører arbeid i eget hjem.  
• Regulerer ikke selve adgangen til å pålegge hjemmekontor. 
• Det skal inngås skriftlig avtale om hjemmearbeid som minimum omfatter: Omfang, arbeidstid, varighet, tilgjengelighet samt eiendomsrett, drift og vedlikehold av utstyr. 
• Der hjemmearbeid skyldes pålegg eller anbefalinger fra myndighetene, kan det i stedet for skriftlig avtale gis skriftlig informasjon til arbeidstakerne. Arbeidsgiver skal drøfte informasjonen med de tillitsvalgte før den gis. 
• Det kan gjøres individuelle og kollektive avtaler om arbeidstid som gir utvidet fleksibilitet. 
• Arbeidsgiver får presisert ansvaret for å ivareta arbeidstakernes psykososiale arbeidsforhold. 
• Arbeidstilsynet får ansvaret for å føre tilsyn med at bestemmelsene blir overholdt. 

SÆRLIG AKTUELL 

Forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem ble fastsatt i 2002. Tidligere gjaldt det en egen lov om industrielt hjemmearbeid fra 1918. Denne ble opphevet i forbindelse med revisjon av arbeidsmiljøloven i 1995, med bakgrunn i manglende aktualitet. Det ble samtidig påpekt at behovet for særregler for hjemmearbeid kunne tilsi at det utarbeides forskrifter i stedet for en egen innlemming i arbeidsmiljøloven. 

De siste årene har teknologi og endringer i samfunnet gjort det mulig for flere å arbeide hjemmefra. I SSBs Levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø 2019 oppgav 53 prosent at de hadde mulighet til å arbeide hjemmefra. Av disse var det tre prosent som jobbet hjemmefra hele dagen hver dag, 17 prosent minst en hel dag i uken og 28 prosent minst en hel dag månedlig. Ti prosent oppgav at de daglig jobbet hjemmefra utenfor ordinær arbeidstid. Hele 25 prosent oppgav at de flere dager i uken jobbet hjemmefra utenfor ordinær dagtid og 18 prosent en dag i uken. 

Vi ønsker å ta vare på de positive sidene

 Utbruddet av koronapandemien og myndighetenes pålegg om hjemmearbeid har gjort at forskriften for hjemmearbeid har blitt særlig aktualisert. Fjernarbeid har blitt vanligere for flere arbeidstakere i ulike yrker og arbeidsplasser. Tiden man tilbringer på hjemmekontoret har også økt, fra å være av og til, til å bli hovedregelen. Departementet har på denne bakgrunn sett behov for en gjennomgang av forskriftens bestemmelser. Arbeidslivets parter er også involvert i revisjonen av forskriften for hjemmearbeid.  

FORTSATT FRIVILLIGHET 

Utgangspunktet i det nye forslaget til nye forskrifter, er at hjemmekontor fortsatt skal baseres på frivillighet. Ingen skal tvinges hjem, og det nye forslaget regulerer heller ikke adgangen til å pålegge hjemmekontor. 

Arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen sier til Aftenposten at regelendringene er en balansegang hvor man kan ende i to grøfter: 

– Den ene er hvis hjemmekontor blir en slags lovløs sone der arbeidsgiver for eksempel kan si at bedriften ikke har plass til deg i kontorlokalene på jobben, og hvor det er uklare regler for arbeidstid. 

– Samtidig ønsker vi å ta vare på positive sidene med hjemmearbeid både for arbeidstaker og arbeidsgiver, sier Røe Isaksen til Aftenposten.