Skadesaksbehandler Monica Døviken er en av fire i Gjensidige som jobber med å følge opp berørte etter raskatastrofen i Gjerdrum. Hun sier jobben er tøff, men veldig meningsfull. 

Tekst: JØRN-ARNE TOMASGARD Foto: Privat

Til daglig jobber Døviken på Gjensidiges skadekontor på Grålum i Sarpsborg. Men siden mars i fjor har hun jobbet fra hjemmekontor, der hun også har løst oppgavene knyttet til skadesakene på Gjerdum.  

– Det har fungert godt å gjøre denne jobben hjemmefra. Vi er en gruppe på fire skadesaksbehandlere i Gjensidige som har jobbet i et team med disse sakene. Vi har hatt 130 saker til sammen, nå har vi cirka 21 igjen hver. Jeg er fullt utstyrt på hjemmekontoret, og har brukt både Teams og telefon. Vi i Gjensidige som jobber med Gjerdrum, har en egen Teams-gruppe der vi kommuniserer, forteller Døviken. Hun er medlem i Finansforbundet. 

De om lag 50 skadesakene knyttet til Gjerdrum som er avsluttet, handler i stor grad om nødpenger til evakuerte etter det fatale kvikkleireskredet. 

TØFT, MEN MENINGSFULLT 

– Vi betalte ut 3 000 kroner i nødpenger per hode i husstanden. Dette skulle gå til nødvendige ting som toalettsaker og ekstra klesskift i starten. Vi har utbetalt utover dette, men da under dekningen for merutgifter etter kundenes behov. Etter den første akutte fasen tok vi en ringerunde for å høre hvilke behov de har hatt, og har prøvd å hjelpe ut fra det, forteller Døviken.  

Hun beskriver jobben som tøff, men veldig meningsfull. Hun har vært i kontakt med folk som har lidd store tap, også noen som har mistet sine kjære. 

– Vi som har jobbet med dette sitter igjen med ulike opplevelser. Noen har mistet både familiemedlemmer og hjemmet sitt. Noen har mistet hjemmet sitt, mens andre har lidd mindre tap. Det har vært tøft, men samtidig sitter jeg med en følelse av at det har vært godt å være til stede for dem. Jobben har føltes veldig meningsfull. De er i ulike faser. De som har lidd de største tapene av mennesker er i en sorgfase og klarer ikke tenke lenger enn det. Andre er i gang med å tenke på livet videre. 

I GANG MED ERSTATNINGSUTBETALING 

Hun bekrefter at det er et tema at noen ikke ønsker å flytte tilbake til stedet. Hvis myndighetene erklærer området for trygt, er det imidlertid lite Monica og forsikringskollegene kan gjøre. 

– Vi skjønner godt at de har tanker rundt dette. Samtidig må vi forholde oss til myndighetenes beslutning. Vi har sagt at vi skal betale husleien til de som leier erstatningsbolig hvor det er oppsigelsestid og kontrakten ikke kan sies opp eller utleier ikke får ny leietaker, slik at våre kunder ikke lider noe økonomisk tap av det. Klarsignalet til at beboerne kunne begynne å flytte hjem kom overraskende også på oss. Vi hadde forberedt oss på at det skulle ta lengre tid og bedt kundene skaffe seg midlertidige boliger. Håpet er at situasjonen skal løse seg når alle får litt tid på seg til å samle tanker og føle trygghet. Det blir gjort grundige undersøkelser og sikringstiltak, håpet er at kundene som bor i dette området skal føle seg trygge på dette. 

Ifølge Døviken er de nå i gang med å betale ut erstatning til eierne av husene som er erklært kondemnert. De jobber også med å sikre eiendeler i boliger i område 2, det vil si området litt unna raskanten. Her går de nå fysisk inn i husene og henter ut gjenstander. 

– Det er for å sikre innbo. Viser det seg at husene blir erklært trygge, blir innboet flyttet tilbake. 

NI OMKOMMET, EN SAVNET 

Anslag fra Finans Norge og Norsk Naturskadepool viser at skredet i Gjerdrum foreløpig gir naturskadeerstatninger på rundt 900 millioner kroner. 31 boenheter ble tatt av skredet, fordelt på ni bygg. Over tusen personer ble evakuert. Ni personer er funnet omkommet i skredområdet. En personer er antatt omkommet og fortsatt ikke funnet. 

Ifølge en NTB-sak gjengitt i Finansavisen mottok Politiet melding om skredet klokken 3.59 natt til onsdag 30. desember. Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er skredet 700 meter langt og 300 meter bredt. 

I tillegg til husene som ble tatt av selve skredet, er svært mange hus og andre boliger skadd, og det er foreløpig uklart hvilke deler av området rundt skredet som senere kan bli erklært ubeboelig av kommunen.  Det er også setningsskader på andre større bygg i området, og det vil komme erstatninger for andre materielle skader, blant annet biler. 

NORSK NATURSKADEPOOL 

Kommunikasjonsdirektør Øystein Thoresen i Gjensidige sier deres del av anslaget på rundt 900 millioner kroner i forsikringsutbetalinger er cirka 180 millioner kroner. Han tror bare If har en større andel.  

– Men dette blir utjevnet i forhold til en nasjonal markedsandel gjennom en poolordning for naturskadeerstatning. Det er uansett ikke noe kundene trenger å tenke på. De skal forholde seg til forsikringsselskapet sitt og få erstatningen derifra, sier Thoresen om ordningen Norsk Naturskadepool der alle forsikringsselskap som tegner brannforsikring i Norge må være medlem. Premien bestemmes årlig etter en promillesats av brannforsikringssummen. 

– Vi har også reassuranse som gjør at vi har forsikret oss mot slike naturkatastrofer. Dette er en ordning spredd på flere store internasjonale selskaper som Munich Re og Swiss Re.
Om frykten for å flytte tilbake sier Thoresen:

– Det er to grupper – de som er glade for å flytte tilbake og de som er bekymret. Det vi har sagt er at vi ikke skal stresse kundene våre med å flytte tilbake, og derfor dekker vi de leieutgiftene kundene måtte ha. Det er en regning vi uansett måtte ta siden vi dekker slike leieavtaler. Men utover det tar ikke forsikringen høyde for frykten for å flytte tilbake.

– Kommunen har et betydelig ansvar med å si klart og tydelig at her er det trygt å bo. Dette kommer til å bli landets mest gjennomundersøkte område. Det blir enten erklært trygt eller ikke. Blir det erklært trygt, er det kanskje et av de sikreste stedene du kan bo, nettopp fordi det er så godt undersøkt.

ULIKE FORSIKRINGER 

Gjerdrum kommune har linket til en sak fra Forbrukerorganisasjonen Huseierne på sine hjemmesider der det blir informert om rettigheter. Her går det frem at det er for tidlig å si om evakuerte boliger senere blir ansett som trygge og bo i, og hvilke man kan flytte tilbake til – eventuelt etter sikring. Der hvor myndighetene sier at boligene ikke er trygge å bo i vil man få erstatning. 

Erstatningen vil da dekke både bolig og tomt i henhold til reglene i naturskadeforsikringsloven. For de som er evakuert, vil man ha rett til erstatning for leie av erstatningsbolig. Det går også frem at ulike forsikringer dekker tapene, der de viktigste er: 

Husforsikringen som dekker tap av bolig for de som eier boligen selv. For de som bor i sameier/borettslag dekker eiendomsforsikringen skade på bygningene. Innboforsikringen dekker gjenstander som er inne i boligen. Bilforsikring dekker tap/skader på bilen. Eventuell verdisaksforsikring dekker ekstraverdier. Mange har også behandlingsforsikring og lignende gjennom arbeidsgiver og/eller fagforening. Dette kan være aktuelt å bruke om man trenger fysioterapi eller lignende. 

Hvis boligen er borte, skal du gjennom husforsikringen og innboforsikringen få dekket de verdiene du hadde. Men utfordringen vil ofte være å få dokumentert hva du hadde av gjenstander – og sørge for at du får dekket denne verdien.