Mens banktoppene ikke later å være så bekymret for tapsutviklingen som Finanstilsynet-sjef Morten Baltzersen, mener forbundsleder Vigdis Mathisen at dette bør bekymre alle ansatte i sektoren.

Tekst: LESLIE KOTH COPELAND

Finansielt utsyn for desember 2020 inneholdt en rekke advarsler om at bank- og finanssektoren ikke må undervurdere de negative langtidsvirkningene på økonomien av koronapandemien. Både virksomhetene og finansene må forberedes for en “dyp og langvarig» utvikling, ifølge tilsynet.

ØKTE UTLÅNSTAP

Morten Baltzersen understreket at banksektorens utlånstap hadde økt i den senere tid. Og selv om han vedgikk at økningen var beskjeden, og i det vesentlige gjaldt olje- og energisektoren, understreket han at ‘store deler av næringslivet hadde hatt store inntektstap’. I tillegg sa han at selv om Regjeringens store støttetiltak til den norske økonomien hadde bidratt til å holde aktivitet og likviditet vedlike i næringslivet, så var han bekymret for at det kunne være alvorlig fare for at tap på utlån kunne være undervurdert i bankenes tapsavsetninger.

– Erfaringen fra tidligere kriser har vist at det kan ta tid før utlånstap blir fullstendig bokført i bankene, sa Baltzersen. Han formante bankene til å holde fokus på å ha tilstrekkelige reserver til å møte framtidige tap.

BØR BEKYMRE ALLE

Ifølge forbundsleder Vigdis Mathisen i Finansforbundet bør den aktuelle situasjonen som Finanstilsynet beskriver, bekymre alle ansatte i sektoren.

Mathisen har tillit til at den erfaring og kompetanse som er bygget opp i banksektoren – fra krisen1990-årene og gjennom finanskrisen i 2008 – har gjort bankene bedre i stand til å håndtere konsekvensene av koronapandemien.

– Denne erfaringen kommer godt med gjennom denne pandemien. I tillegg har de opparbeidet store regulatoriske kapitalbuffere, som skal være et sikkerhetsnett for eventuelle tap, melder hun.

Bankenes tapsnivå er uansett noe høyere enn normalt

Samtidig konstaterer Mathisen at bankenes tapsnivå uansett er noe høyere enn normalt.

– Dette legger ytterligere press på nedbemanninger i finansnæringen. Ny teknologi og generelle kostnadsreduksjoner er vel så store drivere for bemanningsreduksjoner.

Ifølge Mathisen vil Finansforbundet fortsette arbeidet med å påvirke hvordan bankene håndterer den pågående krisen, med sine lokale og sentrale tillitsvalgte.

GODT KAPITALISERT

Finans Norge har reagert på de dystre advarslene fra Finanstilsynet, og understreker at den finansielle styrken for norske banker (i form av kapitalreserven) faktisk har økt i løpet av 2020.

Erik Johansen, direktør for banker og kapitalmarkeder i Finans Norge mener det er viktig å understreke at “Norsk finansnæring er en av de best kapitaliserte finansnæringer i Europa. Det gir oss en støtpute til å håndtere de utfordringene som har kommet og som ligger foran oss».  

– Norske banker har opprettholdt tilbudet av kreditt i løpet av krisen, og slik har bankene vist at de er en del av løsningen, påpeker Johansen i en artikkel på Finans Norges nettsted.

SYSTEMRISIKO

Husholdningenes store gjeld representerer en systemrisiko for bankene

I likhet med sin bekymring for tap på lån til næringslivet, var Morten Baltzersen bekymret for den finansielle helsetilstanden blant husholdningene. Statistikken viser at gjeldsbyrden i norske husholdninger er meget høy, både historisk og sammenlignet med andre land.

– Lavt rentenivå, økte boligpriser og svakere inntektsutvikling i husholdningene kan føre til at husholdningenes samlede gjeld i forhold til inntektene vil øke ytterligere i tiden framover, sa Baltzersen. Akkurat som i næringslivet, vil faren fortsatt være høy for mislighold og tap på utlån etter hvert som korona-krisen skaper mer økonomisk usikkerhet.

For å kunne mestre de utfordringene som vil komme, understreket han at bankene må opprettholde lønnsomheten, styrke regnskapene og sikre at de vil være i stand til fortsatt å yte lån til «kredittverdige kunder» i alle sektorer.

TILBAKEHOLDNE

Bankene er tilbakeholdne med å kommentere Finanstilsynets advarsler om utlånstap. Slik velger DNBs kommunikasjonsdirektør Vibeke Hansen å beskrive situasjonen:

“Bankens kredittavsetninger skal reflektere det vi til enhver tid bedømmer er beste estimat. Det innebærer at vi i de avsetningene vi har gjort skal ta hensyn til hva vi tror om fremtiden. Vi gir ingen guiding omkring fremtidige tap.”

Informasjonssjef Kai-Morten Terning i Bank Norwegian medgir at høyere arbeidsledighet over tid kan lede til flere tap, men understreket at Bank Norwegian har “en variert kundemasse spredt over hele Norden som gjør oss mindre sårbare.”

–  Vi har også en meget solid egenkapital og er godt rustet til å håndtere økonomiske svingninger, melder Terning til Finansfokus.

Terning opplyser at Bank Norwegian har iverksatt tiltak flere for å hjelpe kundene som har fått betalingsproblemer som følge av krisen.

– Vi forsøker å komme kundene i møte så langt det lar seg gjøre. Nesten alle som har fått problemer som skyldes krisen og som har søkt om betalingsutsettelse, avdragsutsettelse eller redusert betaling har fått det innvilget.

Bankens vekst i misligholdte lån er redusert det siste året, ifølge Terning.