Finansforbundet og fem andre YS-forbund utreder nå et nytt innkjøpsfelleskap for innskuddspensjon. Målet er å gi inntil 80 000 medlemmer i privat sektor bedre forvaltning og høyere pensjonsutbetaling.  

Tekst: Svein Åge Eriksen Foto: Sverre Chr. Jarild

I over ett år har Delta, Parat, Finansforbundet, Negotia, SAFE og Yrkestrafikkforbundet (YTF) sett nærmere på hva de kan gjøre for å bedre pensjonsutbetalingene til sine medlemmer. Det var Parat som hadde ideen til å se nærmere på hvilke betingelser det var mulig å få hos livselskapene hvis forbundene gikk sammen og brukte sin store innkjøpsmakt.  

TO FORSLAG 

To ulike forslag ble utredet: Å etablere et innskuddspensjonsforetak eller å etablere en innkjøpsordning for innskuddspensjon. For Finansforbundet var valget enkelt. 

-Vi har mange medlemmer i liv- og pensjonsselskapene og ønsker ikke å konkurrere med egen næring. Et innskuddspensjonsforetak ville bli kostbart å drifte. Trolig ville inntektene ikke dekke kostnadene. Utover dette ville etableringen av et innskuddspensjonsforetak også kunne medføre en høy omdømmerisiko, dersom prosjektet ikke ble vellykket. Derfor kunne ikke Finansforbundet være med i den videre utredningen om innskuddspensjonsforetak, forteller direktør Runar Wilhelm Henriksen (bildet). Sammen med sjefsøkonom Sven Eide representerer han Finansforbundet i henholdsvis styringsgruppen og arbeidsgruppen i YS. 

På denne bakgrunn vedtok de seks samarbeidende YS-forbundene å arbeide videre med å utrede et innkjøpsfellesskap for forvaltningen av egen pensjonskonto. 28. november 2019 ble intensjonserklæringen undertegnet. Nå arbeider partene for fullt for å finne den beste rådgiveren og i neste omgang den beste leverandøren for forvaltning av egen pensjonskonto. Planen er å lansere det nye innkjøpsfellesskapet den dagen loven om egen pensjonskonto trer i kraft, trolig fra 1. januar 2021. Forutsetningen er at den fremforhandlede løsningen blir politisk godkjent i forbundene. 

EGEN PENSJONSKONTO  

Når loven om egen pensjonskonto trer i kraft, skal 1,4 millioner arbeidstakere i Norge samle sine pensjoner enten hos arbeidsgiver eller hos selvsagt leverandør. Målsettingen med loven er å gi arbeidstakerne lavere administrasjonskostnader og bedre forvaltning. Statistikken til Finans Norge viser at livselskapene forvalter 150 milliarder kroner i aktiv innskuddspensjon. I tillegg kommer verdien av opptjente pensjonskapitalbevis på 80 milliarder. 

I april 2019 vedtok Stortinget de nye lovreglene om egen pensjonskonto, men fortsatt gjenstår et stykke arbeid før de nye reglene kan tre i kraft. Derfor har Finansdepartementet invitert arbeidslivets parter, bransjeorganisasjonene og Forbrukerrådet til å delta i en gruppe for å forberede innføringen av reglene om egen pensjonskonto. 

Vi ønsker ikke å konkurrere med egen næring

De nye lovreglene innebærer at arbeidstakere i bedrifter med innskuddspensjonsordninger skal få samlet sine pensjonskapitalbevis og forvaltet disse sammen med sin aktive pensjonsopptjening på én pensjonskonto. Kontoen kan forvaltes i arbeidsgivers pensjonsordning eller hos en selvvalgt leverandør. Det er her de seks YS-forbundene planlegger å komme med et konkurransedyktig tilbud til sine 80 000 medlemmer. De vil kunne flytte sin pensjonskapital til det innkjøpsfellesskapet i YS. 

ENKELT Å FLYTTE  

Sjefsøkonom Sven Eide mener at det må bli enkelt for arbeidstakeren å flytte sin pensjon til en selvvalgt leverandør. Da må ikke terskelen for å flytte pensjonene fra egen arbeidsgiver bli for høy. Dette er viktig for at det skal bli en reell konkurranse mellom de ulike pensjonsleverandørene, noe som igjen vil bety lavere pensjonskostnader for arbeidstakerne. 

– Hvor mange medlemmer må flytte sin innskuddspensjonskonto til det nye innkjøpssamarbeidet for at prosjektet skal være bærekraftig?  

– Et forsiktig anslag viser at hvis bare 10 000 medlemmer velger å flytte sin innskuddspensjon til vårt nye innkjøpsfellesskap, så har vi en kritisk masse som gjør at vi er interessante for leverandørene. Men vi regner med at langt flere vil benytte seg av dette tilbudet, når de ser hvor stort potensiale er å få en bedre forvaltning og høyere pensjonsutbetaling, sier Eide. 

– Hvor mye høyere pensjon kan et medlem som flytter sin egen innskuddspensjon til det nye innkjøpsfellesskapet regne med å få?  

-Utgangspunktet vil være svært forskjellige for hvert medlem. Store bedrifter har god forhandlingsmakt og gjerne gode betingelser på de ansattes innskuddspensjon med lave kostnader. Ansatte i mindre bedrifter har kanskje ikke fullt så gode betingelser på forvaltningen og vil trolig være mer interessert i å bytte leverandør, sier Eide. 

Direktør Runar Wilhelm Henriksen peker på at innkjøpsfellesskapet i YS må være konkurransedyktig på pris, slik at de kan tilby medlemmene lave administrasjonskostnader og en god forvaltning av pensjonskapitalen. Derfor vil det være viktig at medlemmenes pensjonskapital blir plassert i solide livselskap som har lang erfaring, god kunnskap og som har vist seg i stand til å levere gode resultater over tid. 

MYE Å SPARE 

I dag sitter en norsk arbeidstaker i snitt på pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsforhold for 50 000 kroner. Sparesaldoen for den aktive opptjeningen er i snitt 120 000 kroner.  

Norsk Insurance Parter (NIP) har beregnet at administrasjonskostnadene for et gjennomsnittlig kapitalbevis årlig utgjør 0,4 prosent av Folketrygdens Grunnbeløp. I tillegg kommer forvaltningskostnadene 1 prosent av sparesaldoen. Det betyr at i dette eksemplet betaler arbeidstakeren om lag 1 000 kroner årlig for administrasjon og forvaltning av pensjonskapitalbeviset. 

– Allerede ved innføringen av egen pensjonskonto vil norske arbeidstakere få betydelig bedre forvaltning av sine pensjonsmidler. Hvis arbeidstaker samler sin pensjon hos arbeidsgiver vil administrasjonskostnadene forsvinne, mens forvaltningskostnadene i snitt vil reduseres til 0,7 prosent. Det er det samme forvaltningshonorar som arbeidsgiver belastes i den kollektive ordningen. Over 30 år vil en slik kostnadsreduksjon kunne gi om lag 40 % høyere verdi av pensjonskapitalbeviset (80.000 kr i stedet for 57.500 kr), sier sjefsøkonom Sven Eide. 

Utgangspunktet vil være svært forskjellig for hvert medlem

Men det er stor variasjon i markedsprisene fra pensjonsselskapene, avhengig av om arbeidsgiver er en stor eller liten bedrift. I små bedrifter ligger forvaltningskostnadene rundt 0,7 prosent, mens i store bedrifter ligger de rundt 0, 3 prosent. Hvor mye du får i pensjon er med andre ord også avhengig av om du jobber i en stor eller liten bedrift. Forskjellen over 30 år kan utgjøre 10 000 kroner. Nå har verdien av kapitalbeviset i eksemplet økt fra 50 000 til 90 000.  

I tillegg – og enda viktigere – øker verdien av den aktive pensjonsbeholdningen med rundt 6 prosent når de samme kostnadsfordelene legges til grunn. For en gjennomsnittlig finansansatt med gode innskuddssatser vil det kunne bety at saldoen for den aktive opptjeningen vokser til 2,5 MNOK ved oppnådd pensjonsalder i stedet for 2,35 MNOK. Det blir mer pensjon av det. 

– For å opprette et innkjøpsfellesskap, må vi kunne tilby våre medlemmer betingelser som er minimum på nivå med store kollektive innskuddspensjonsavtaler i bedriftene, det vil si forvaltningskostnader rundt 0,3% av sparesaldoen. Men for å lykkes med å etablere et felles innkjøpssamarbeid i YS’ regi er vi selvsagt avhengige av dyktige rådgivere, gode forvaltere og et godt marked. Det aller viktigste er selvsagt at flest mulig av medlemmene flytter sin innskuddspensjon til vårt innkjøpsarbeid når loven om egen pensjonskonto trer i kraft, avslutter sjefsøkonom Sven Eide.

(Bildetekst):
FRA FORBUNDET: Direktør Runar Wilhelm Henriksen sitter i styringsgruppen for arbeidet med å etablere et nytt innkjøpssamarbeid for innskuddspensjon i YS’ regi. 

Les mer: 
Egen pensjonskonto kommer snart 

https://www.finansfokus.no/finansfokus/2019/06/11/egen-pensjonskonto-kommer-snart/

Fullt gjennomslag for egen pensjonskonto:
https://www.finansfokus.no/finansfokus/2019/02/12/fullt-gjennomslag-for-egen-pensjonskonto/