Bankene har sendt en stor del av sine ansatte til hjemmekontor. Det skaper noen utfordringer med sikkerheten. Men noen grupper er uansett nødt til å møte på kontoret av sikkerhetsmessig og tekniske hensyn, som aksjemeglere og IT-folk. 

Tekst: Claude R. Olsen og Tellef I. Øgrim 

 Det kan være vanskelig å være effektiv på jobb hjemme når barn også krever oppmerksomhet. Men for bankene er sikkerheten også en viktig faktor. Det er økt risiko for at uvedkommende kommer seg inn på PC-en eller nettverket til den ansatte.  

Nasjonal sikkerhetsmyndighet advarer blant annet mot å tro at trusselaktører ikke vil utnytte det mulighetsrommet som nå oppstår når et stort antall virksomheter og deres brukere eksponerer sine systemer, data og tilganger gjennom bruk av løsninger med svak sikkerhet, slik som i hjemmekontor. 

Banker Finansfokus har snakket med sier de har bevisstgjort sine ansatte som har hjemmekontor om datasikkerhet og hatt planer for hvordan det teknisk skulle gjennomføres. 

RAKK Å FORBEREDE SEG PÅ HJEMMEKONTOR 

Informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB sier at banken raskt oppdaterte sine kontinuitetsplaner da koronasmitten bredte seg globalt.  

– Da man så at dette var et sannsynlig scenario, tok DNB grep for å forberede hjemmekontor for store deler av de ansatte. Det rakk man akkurat før man hadde behov for det. Et godt stykke arbeid ble gjort i forkant IT-messig, som gjorde at det var mulig å få til praktisk og teknisk, sier han. 

Nå jobber hoveddelen av de ansatte i Bjørvika hjemmefra. Men for en del kritiske funksjoner jobber de ansatte på ulike fysiske lokasjoner, slik som aksjehandel og IT-drift av betalingssystemer. DNB gjorde en teknisk og sikkerhetsmessig vurdering av hver enkelt gruppe ansatte uten at Westerveld vil gå inn på detaljer i trusselvurderingen. 

I tillegg møter de som jobber ved de fire kundesentrene rundt om i landet på kontoret, med nødvendig avstand mellom bordene og anbefalte smitteverntiltak. De ansatte ved kundesentrene snakker med kundene via telefon og chat. 

– Det er ikke optimalt å sitte på hjemmekontor med en kundesenter-funksjon og motta samtaler fra kunder som trenger hjelp, med alt det innebærer av forstyrrelser for eksempel hvis man har barn hjemme, sier Westerveld. 

Basert på rapportene som er kommet inn til den sentrale krisestaben i DNB, sier Westerveld at erfaringen med hjemmekontor er overraskende bra. Banken gjør løpende vurderinger av sikkerheten knyttet til det å ha mange på hjemmekontor. 

– Vi mener vi har funnet en god balanse mellom sikkerhetshensyn, effektivitet og smittevern, sier Westerveld. 

DELT OM HJEMMEARBEID 

Lillian Christin Hattrem, konsernhovedtillitsvalgt for Finansforbundet i DNB, har ikke registrert noe generelt press fra medlemmene om å komme tilbake på jobb på kontoret.  

– Min opplevelse nå er at de ansatte er delt, noen ønsker seg tilbake, i hvert fall noen dager i uken, andre ikke, sier hun.  Hun registrerer at noen opplever det å skulle reise til og fra jobb som litt utrygt. 

–  Jeg må si at de ansatte, sammen med ledelsen, har taklet situasjonen fantastisk bra. 

I DNB er det konsernhovedverneombud, Kurt Andre Lerfald Andersen, som representerer alle ansatte i bankens krisestab. Hattrem innrømmer at livet som tillitsvalgt på hjemmekontor føles uvant, men bedyrer at det fungerer fint. Styret i Finansforbundet DNB har daglige statusmøter og jevnlige møter med andre tillitsvalgte. 

HVERT BANKKONTOR AVGJØR HVEM SOM SKAL VÆRE HJEMME 

I Handelsbanken er hovedregelen at den som kan jobbe hjemmefra, jobber hjemmefra. Hver leder har ansvar for å beslutte hvordan dette skal løses på sitt bankkontor eller sin avdeling. Kommunikasjonsdirektør Lars N. Sæthre i Handelsbanken sier at i praksis er effekten at ca 50 prosent av rådgiverne på bankkontorene jobber hjemme, mens 75 prosent av medarbeiderne på hovedkontoret jobber hjemme. 

 – Hvem som er fysisk på plass i lokalene våre, avgjøres desentralisert av lederne ut fra vurderinger rundt systemer, oppgaver, personlige forhold, smitterisiko og sårbarhet ved et eventuelt sykdomsutbrudd, sier han. 

 For flere av bankkontorene er det to team som rullerer: Halvparten er fysisk på plass på kontoret i to uker før neste team rykker inn de neste to ukene. Dette gjør Handelsbanken for å redusere smitterisikoen og sikre god drift. Ifølge Handelsbankens egne undersøkelser er kundene «svært fornøyd» med måten banken har håndtert dem på.  

 – Akuttfasen håndterte vi bra. Nå er utfordringen å sikre god drift videre i en ny normal hvor mange jobber hjemmefra og vi ikke får møte kunder fysisk.  Mange medarbeidere opplever at hjemmekontor-periodene er krevende over tid. Vi håper derfor denne unntakstilstanden varer kortest mulig, men planlegger for at den vil vare, sier Sæthre. 

VIL VARE EN STUND 

– Vi kommer mest sannsynlig til å jobbe slik en stund framover, sier hovedtillitsvalgt Christer Enersen i Handelsbanken. Finansforbundet har 500 medlemmer i banken, fordelt på 45 kontorer landet rundt. Enersen legger ikke skjul på at det er en utfordrende situasjon for enkelte.  

– Mange står i en skvis mellom jobb og hjemmeskole, eller hjemmebarnehage, sier han. 

Da er det klart at noen som ønsker å komme tilbake, må bremses for at regimet man er blitt enige om skal kunne opprettholdes.  Enersen forteller om godt samarbeid med ledelsen i banken og et stort informasjonsarbeid, blant annet i form av lokale nyhetsbrev. 

– Men sånn må det være. Informasjonen må komme jevnt, sier han. 

STRESSTESTET PÅ FORHÅND 

 Kommunikasjon- og pressesjef Synne Ekrem sier at Nordea har oppfordret medarbeiderne til hjemmekontor så langt det er praktisk mulig. De som er på kontoret, er der gjerne av sikkerhetsmessige eller tekniske årsaker. 

 – For de som må være til stede på kontorene følger man smitteverntiltakene og passer på å holde minst to meters avstand. I praksis er det så få på kontorene at det gjerne er fem meters avstand mellom hver person, sier hun. 

 Også i Nordea har hjemmejobbingen fungert veldig bra.  

 – Vi er ikke kjent med noen vesentlige negative konsekvenser. Vi har klart å opprettholde tilnærmet normal drift ved hjelp av fleksible og løsningsorienterte ansatte. De ansatte finner gode løsninger for samarbeid også fra hvert sitt hjemmekontor, sier Ekrem. 

 Hun legger til at en av grunnene til at det har godt så bra, er at banken hadde stress-testet sine systemer i god tid før 12. mars. 

SIKKERHETEN I HØYSETET  

Konserndirektør for kommunikasjon i SpareBank 1 Østlandet, Siv Stenseth, sier at banken har jobbet mye med sikkerheten på hjemmekontorene. 

– Våre medarbeidere har via intranett, og direkte til hver enkelt, fått informasjon og instrukser om hvordan de skal forholde seg. Sikkerheten i våre tekniske løsninger er ellers ivaretatt på lik linje som om man satt fysisk på et bankkontor. Vi lever så klart med en høyere risiko nå, men dette har ansatte fått god informasjon om hvordan de skal forholde seg til, blant annet for å verne kundedata. Dette kjenner alle godt til, sier hun. 

Slik banken vurderer det er de største truslene med hjemmekontor at kundeinformasjon blir eksponert og at de tekniske løsningene knyttet til hjemmekontorløsning er ustabile. 

Enkelte grupper ansatte kan ikke ha hjemmekontor, men må møte på den vanlige arbeidsplassen. 

– Tjenestelige behov styrer dette og det kan dreie seg om kritisk driftspersonell i bankdriften, samt de som unntaksvis må gå i kundemøter der dette er nødvendig, sier Stenseth.  

RÅD OM SIKKERHET PÅ HJEMMEKONTORET 

Nasjonal sikkerhetsmyndighet har laget en lise over de viktigste tiltakene du kan gjøre for å sikre hjemmekontorløsningen. 

HVOR SIKKERT ER HJEMMENETTVERKET? 

De fleste har trådløse nett hjemme, men hvor mange vet hvor godt sikret det er? 

Nasjonal sikkerhetsmyndighet skriver på sine nettsider at vi er i en situasjon hvor den ansatte i langt større grad må ta ansvar for IKT-sikkerheten enn tidligere: «Heretter må man kanskje se sitt private nett som en utvidelse av jobbens nett. Dette vil oppleves som en uvant situasjon for mange. Søk derfor råd for eksempel hos bedriftens IKT-avdeling og hos din internett-leverandør.» 

Er du i tvil om sikkerheten på ditt lokale hjemmenettverk, råder Nasjonal sikkerhetsmyndighet oss til omgående å gjøre noen tiltak:     

• Bytt admin-passordet til ruteren 
• Bytt passordet på det trådløse nettet ditt 
• Hold oversikt over hvem som får passordet til det trådløse nettet. I en familie kan de voksne taste inn passordet til barnas trådløse enheter 

• Vurder bruk av mobilnettet (4G) som et alternativ for pålogging til jobben. 
• Hvis du arbeider i en sektor med kritisk infrastruktur, og du har en eldre ruter hjemme, vurder å be internettleverandøren om en nyere utgave som er driftet av leverandøren.  

NYTTIGE TIPS FOR SIKRERE HJEMMEKONTOR 

https://nettvett.no/korona/ 

https://www.nsm.stat.no/aktuelt/mer-hjemmekontor–store-muligheter-men-ogsa-risikoer/ 

https://www.nsm.stat.no/aktuelt/hvor-sikkert-er-hjemmenettverket/