Frykter mange hundre arbeidsplasser forsvinner i inkasso
Regjeringens hasteforslag til kutt i inkassosalærer vil medføre at flere hundre mister jobben, hevder Tor Berntsen, administrerende direktør i Kredinor.
Tekst: Sjur Anda
Mandag før påske sendte Justisdepartementet ut et høringsforslag om raskt å sette ned gebyrer og salærer i inkassosaker. Hensikten er å minske belastningen på folk som sliter økonomisk på grunn av korona-situasjonen. Regjeringen ville først implementere de nye satsene allerede i mai. Nå er det usikkert hvilken tid de er på plass.
De sentrale forslagene til hastekutt er:
- Gebyr for purring og inkassovarsel foreslås halvert fra 70 til 35 kroner.
- Lett salær for krav under 2.500 kroner foreslås halvert fra 350 til 175 kroner.
- Skrivesalæret ved utleggsbegjæringer foreslås halvert fra 1.172 til 586 kroner (det vil si salær for inkassoforetakenes eller kreditorenes arbeid med å sende kravene til tvangsfullbyrdelse hos namsmyndighetene eller saker til forliksrådsbehandling).
– Nå vet vi ikke hvordan dette hastevedtaket vil se ut til slutt, men å fremskynde dette gjør situasjonen vanskeligere. Det vil medføre dramatiske inntektskutt, som medfører at mange må nedbemanne. For vår del vil vi først se hva vedtaket innebærer, så vi vet hva vi har å forholde oss til. Virke har beregnet at inntektene blir redusert med 25 til 30 prosent. Det vil føre til at mange hundre arbeidsplasser forsvinner, sier Tor Berntsen, administrerende direktør i Kredinor. Han ville helst sett at bransjen fikk beholdt den planlagte tidslinjen, der kuttene kommer første i januar 2021.
– Da får man bedre tid til å få lage gjennomtenkte løsninger på hvordan man skal løse den nye inntektssituasjonen. Slik det er i dag vil de fleste bedriftene få et driftsunderskudd med forslaget fra regjeringen. Det vil kunne innebære kostnadskutt, og det er på personalsiden det er mest å hente, hevder Berntsen.
Også kundene blir lidende.
– I takt med at bemanningen reduseres, vil skyldnerne få dårligere service. Det blir ikke like mye tid til å prate med folk, å inngå nedbetalingsplaner og følge opp ordninger. Inkasso handler ikke bare om å iverksette og drive inn mest mulig penger. Det handler også om å få til løsninger som den enkelte skyldner kan leve med. Det blir vanskeligere når man ikke har like mange ansatte, sier Berntsen.
HATT TID TIL Å FORBEREDE SEG
– Bransjen har i lang tid forberedt seg på inntektskutt fra 2021. Dette er noe bransjen har støttet. At endringene blir fremskyndet er problematisk og kan ha betydning for arbeidsplassene. Nå håper jeg regjeringen bruker tiden godt til å lese gjennom høringssvarene og kommer med et endelig vedtak, slik at vi vet hva vi har å forholde oss til, sier Nina Syvertsen, hovedtillitsvalgt i Lindorff og styremedlem i Finansforbundet.
– Det er viktig at bedriftene gis nødvendig tid til omstilling, slik at bransjen i så stor grad som mulig unngår nedbemanning. For det er i alles interesse å beholde så mange som mulig i jobb. Nå er det svært viktig at de tillitsvalgte involveres og at man samarbeider om å finne gode løsninger lokalt, sier Syvertsen.
TAR DET OPP MED REGJERINGEN
Finansforbundet ser at de foreslåtte endringene kan bety mye for de av medlemmene som jobber i inkasso. Derfor skal YS og forbundet ha et møte med statssekretær Tor Sættem i Justis- og beredskapsdepartementet i morgen, torsdag 23. april, der de skal legge frem sin argumentasjon.
– Dersom regjeringen vedtar å innføre tøffe salærkutt på kort varsel slik de nå har foreslått, vil hele bransjen bli sterkt berørt. Det gjelder også de ansatte, sier forbundsleder Vigdis Mathisen, i et nyhetsbrev til forbundets medlemmer.
– Regjeringens intensjon med et hastevedtak i denne saken er å lette de økonomiske byrdene for kundene. Det er forståelig. Men dette handler ikke bare om å finne raske løsninger i en koronasituasjon. Dette er forslag til endring som vil være varig for en hel bransje. Da bør de få mer tid på seg til omstilling, sier hun.
Mathisen er bekymret for at inntektsbortfallet kan føre til kostnadsbesparelser, og at dette kun vil ramme de ansatte. – Det vil innebære dårligere service til de som kanskje trenger det mest, og bidra til økt arbeidsledighet i Norge. Hun mener også at endringsforslaget vil gå utover de næringsdrivende som har satt ut sin inkassovirksomhet. – Disse er avhengig av nok ressurser med riktig kompetanse i inkassoselskapene for å få sine krav innfridd, sier Mathisen.