Kronekrisen og økte vansker for norske banker med internasjonal finansiering kan bety at rammen på 50 milliarder kroner for regjeringens foreslåtte statlige obligasjonsfond må utvides. Det mener sjeføkonom Sven Eide i Finansforbundet. 

Tekst: Hasse Farstad Arkivfoto: Sverre Jarild 

Regjeringens forslag om et statlig obligasjonsfond og om en statlig garantiordning for banklån til små og mellomstore bedrifter har en samlet ramme på 100 milliarder kroner. 

– Vi har i utgangspunktet forutsatt at finansiell sektor holdes utenom mandatet, i motsetning til det som var tilfelle under finanskrisen, da fondet plasserte midler både i finansiell og ikke-finansiell sektor. Dette har sammenheng med at krisen denne gangen rammer realøkonomien. Hvis finansiell sektor ikke holdes utenom mandatet, bør den skisserte størrelsen på fondet forhøyes, sier Eide. 

RISIKOEN ØKER DAG FOR DAG 

Allerede fra i går til i dag synes risikoen ifølge Eide å ha økt for at finansiell sektor kan bli rammet i form av knappere likviditetstilgang. 

– Hvilke virkninger får krisen i kursen på norske kroner? 

– Norges Bank har sagt at de vil vurdere kronekjøp og andre tiltak. Jeg tror nok at det kommer. I utgangspunktet var det varslet F-lån med tre måneders varighet. Nå tas det i media opp tanken om F-lån med tre års varighet. Det virker som det ganske raskt går i retning av at det blir vanskeligere også for finansinstitusjonene å finansiere seg, og at man må tilpasse seg det. 

SKAL BIDRA TIL ØKT LIKVIDITET 

Formålet med det varslede statlige obligasjonsfondet er å bidra til økt likviditet og kapitaltilgang i det norske kredittobligasjonsmarkedet. En tidligere versjon var Statens obligasjonsfond ble etablert i mars 2009 som et virkemiddel under finanskrisen. Fondet ble avviklet i juni 2014. Denne gangen ble kun 20 prosent av kapitalen i fondet brukt. 

Fondet skal investere sammen med private investorer i obligasjoner utstedt av norske virksomheter til markedsmessige vilkår. 

Det forrige mandatet ga prioritet til å oppnå høyest mulig avkastning, mens formålet om å bidra til økt likviditet og kapitaltilgang var etterstilt. I et nytt mandat bør økt likviditet og kapitaltilgang få høyest prioritet, fremholder Finansforbundet. I motsetning til forrige gang, bør det nå settes mål på hvor mye av de totale midlene som skal plasseres over tid. 

LÅN TIL SMÅ OG MELLOMSTORE 

Staten vil også garantere nye banklån til små- og mellomstore bedrifter som rammet av krisen. 

Formålet er å øke lånetilbudet i en situasjon der usikkerheten er stor og bedriftenes inntekter svikter. Garantien reduserer bankens tapsrisiko for risikable utlån. Det vil også kunne redusere behovet for sikkerheten knyttet til lån. Forbedret tilgang til nye banklån gir virksomheter i en vanskelig situasjon mulighet til å likviditetsbehov for å sikre videre drift.     

Reduksjon i utbyttebetalingen vil kunne bidra til økt likviditet i bankene

Finansforbundet er opptatt av at ordningen med statlige lånegarantier bør innrettes på en måte som begrenser muligheten for at slike garantier benyttes til å redusere tapsrisikoen som bankene ellers ville hatt. Derfor er det viktig med risikodeling mellom garantist, långiver og låntaker. OECD anbefaler en garanti på mellom 60 og 80 prosent – høy nok for å motivere bankene til å ta i bruk instrumentet og lav nok til å begrense den såkalte moral hazard risikoen. 

MOTIVASJON FOR ØKTE UTLÅN 

Finansielle insentiver kan ifølge forbundet bygges inn for å motivere bankene til å øke utlånsvolumet. 

– Det ble iverksatt en del tiltak under eurokrisen, da bankene i eurosonen ikke ville øke utlånsvolumene. Her hjemme kan det tenkes at dette bør knyttes opp mot bankenes tilgang til likviditet, sier Sven Eide. 

Finansforbundet mener at det vil være viktig å dedikere garantiene til ulike lånesegmenter for å dekke et bredt spekter av behov og bedrifter: kortsiktige lån for å dekke løpende kostnader, langsiktige lån til investeringer, eksportkreditt og vekstselskaper. 

– Lederen for Finansforbundet har sagt at finansinstitusjonene bør vurdere størrelsen på sine foreslåtte utbytter? 

– Reduksjon i utbyttebetalingen vil kunne bidra til økt likviditet i bankene. En ting er hva bankene gjør. YS har sagt at utbyttene bør revurderes også i andre sektorer. Samfunnslivet bør gjøres så solid som mulig, så alt dette spiller inn. Det gjelder også bankenes sykliske kapitalbuffer, som frigjør midler som kan benyttes til økt utlånsvolum. Det vil være umusikalsk å betale ut betydelige utbytter i denne situasjonen. 

INKLUDERES I REGJERINGENS FULLMAKTER? 

– Hvordan er gangen videre nå med innspillene fra Finansforbundet? 

– Innenfor YS vil vi samles om en bredere uttalelse om alle tiltak som så langt er fremmet, samt tiltak vi etterlyser. Så vidt jeg har forstått, vil forslagene om de statlige lånepakkene bli lagt frem i statsråd fredag. I denne prosessen er det uvisst om det nye lovforslaget om fullmakter til regjeringen åpner for vedtak av disse forslagene, sier sjeføkonom Sven Eide.