Lavere salærer, strengere etiske retningslinjer og mer brukervennlighet er noen av endringene Lindorffs administrerende direktør Siv Hjellegjerde Martinsen forventer seg av den nye inkassoloven. 

Tekst: Tellef Øgrim Foto: Chaitra Achary 

Allerede i løpet av 2020 regner hun med at de nye lovreglene er vedtatt av Stortinget. Går det som hun, og andre i bransjen, forventer, kommer endringene blant annet til å gå ut over lønnsomheten, føre til høyere krav til medarbeiderne og gjøre terskelen for nyetablering i bransjen høyere. 

– Dette er en brytningstid for inkassobransjen. Vi kan spille en mye viktigere rolle i samfunnet enn vi gjør i dag, men da må tilliten til bransjen styrkes, sier Hjellegjerde Martinsen. 

MÅ STYRKE TILLITEN 

Hun ønsker de forventede endringene i inkassoloven velkommen og tror at bransjen kan bruke dem til å oppnå styrket tillit i samfunnet. 

– Bransjen er viktig for at kredittmarkedet skal fungere godt både for dem som gir lån, og dem som tar opp lån. Dette samfunnsansvaret må vi røkte gjennom økt tillit.  

Hun understreker at tillit, både hos låntaker og långiver, til at markedet fungerer, og til at selskaper som det hun leder, er både kompetent, etisk og forbrukervennlig. 

– Jeg får ikke skyldnerne til å ringe meg hvis vi ikke har et godt rykte på oss utad, og hvis folk ikke har tillit til at vi vil hjelpe, sier hun. 

Lindorff inngår mellom 700 og 800 avtaler hver dag med personer om utsatt betaling. 

– Det kan du ikke gjøre uten at du forstår skyldners situasjon, du må ha litt jus-bakgrunn, du må vite hva du snakker om. Dette er personer i en sårbar situasjon. Etikk er svært viktig. Alle skal behandles på en ordentlig måte, og da må du ha kompetanse om det du holder på med. 

BRUKERVENNLIG INKASSO 

Etter at Justisdepartementet ved nyttår har mottatt vurderingene fra ekspertgruppen som har vært i arbeid et års tid, håper hun at det raskt utarbeides et lovforslag som Stortinget kan få vedtatt innen 2020 er omme. 

– Mer forbrukervennlig inkasso og strengere krav til kompetanse regner jeg med blir to sentrale elementer i lovendringen. 

Under punktet om mer forbrukervennlighet regner hun med at det kommer et krav om reduksjon av salærer på de små kravene. 

– Hvordan vil lavere salærer påvirke dere som selskap? 

– Da får vi lavere inntekter. Vi er opptatt av at den nye loven skal være rettferdig både for skyldnere og for oss som selskap. Dersom vi skal kunne tilby gode kundevennlige løsninger, må vi få lov å tjene penger.  

– Hvordan vil de nye reglene inkludert lavere salærer, påvirke de ansatte? 

– Jeg tror ikke vi får vesentlige begrensinger i antall ansatte i bransjen, sier hun.  

STRENGERE KOMPETANSEKRAV 

Samtidig er det ifølge Hjellegjerde Martinsen åpenbart at skjerpede krav til kompetanse både vil stille større krav til dem som allerede jobber i bransjen, og for dem som sikter seg inn mot en karriere i inkasso. 

– Flere må nok regne med å skaffe seg ny kompetanse, og jeg tror det kan bli høyere krav til dem som søker jobb i norske inkassoselskaper i fremtiden. Blant annet tror jeg at kjennskapen til jus må styrkes. Dessuten må vi fortsette å utvikle nye, smarte løsninger som gjør det enklere for skyldnerne å komme i kontakt med oss. 

– Men jeg vil ikke ha 700 jurister sittende her, sier hun med en liten, men kraftig, sunnmørsk latter.  

KOMBINERT KOMPETANSE 

Hun vil ha en kombinasjon av hard og myk kompetanse.  

– En av de aller beste saksbehandlerne vi har hatt, hadde vært hjemmeværende i 30 år før hun begynte å jobbe hos oss. Staben må utfylle hverandre. 

–I arbeidsutvalgets mandat står det også noe om å skjerpe kravene til god inkassoskikk. Har du forståelse for det? 

– Uten tvil. I dag er det for stor frihet til at aktørene selv vurderer hva som er god inkassoskikk, og hva som ikke er det. Det er min påstand. Hva som er god inkassoskikk, må komme tydeligere frem i den nye loven.  

HINDRINGER I VEIEN FOR USERIØSE 

Hun legger til at hun håper at det nye regelverket vil gjøre det vanskeligere for useriøse aktører å etablere seg i bransjen. 

– Vi må ha en kompetent bransje. Jeg kommer fra banksektoren som har vært gjennom lignende prosesser. Nå kommer dette til inkasso, og det er jeg glad for. 

Bortsett fra den nevnte definisjonen av god inkassoskikk, håper hun også at inkassolovens formålsparagraf gjøres tydeligere. 

– Vi må innta en ekspertrolle i markedet, og bidra til at markedet fungerer for dem som yter lån, og for dem som mottar lån.   

EN ROLLE I MIDTEN AV MARKEDET 

Hennes korte oppsummering av inkassobransjens berettigelse i en moderne, avansert økonomi ser slik ut: «Må ha oss i midten for at kreditt har riktig pris, og at dem som mottar kreditt, gjør opp for seg på en riktig måte.» 

– I juni 2019 passerte inkassogjelden i Norge 100 milliarder kroner. Hva kommer det av? 

– Det har vært god tilgang på kreditt. Kanskje for god. Renten har vært lav. Våre tall viser at mens det er mest inkasso blant dem mellom 30 og 60, så vokser antall saker mest for dem over 60 år. For dem under 30, vokser inkassobeløpet mest per sak. 

FRISKERE, ELDRE FORBRUKERE 

Årsakene er ifølge inkassosjefen sammensatte. For de eldstes del mener hun at det har å gjøre med at vi lever lenger og er friskere, og at vi derfor har behov for å bruke mer penger enn mange har som pensjonister. 

Når vi spør om ungdommen, peker hun på en kunnskapsbrist. Det handler både om at skolen ikke gir elevene nødvendig kunnskap om privatøkonomi, og at mange er blitt voksne uten å oppleve renteøkninger og boligprisfall.  

– En del mennesker har tatt opp forbrukslån og brukt det som egenkapital inn i boliglånet. Det går jo fint så lenge boligprisene stiger. Nå ser vi at boligprisene viser tendens til å stagnere, noe som gjør det vanskeligere å refinansiere slike lån, avslutter Siv Hjellegjerde Martinsen.  

 

Fakta om Siv Hjellegjerde Martinsen 

Siviløkonom fra BI i 1996. Jobbet i Ernst & Young med revisjon og oppkjøp. Aksjemegler i Orkla Finans. I danske Bank fra 2005. Kom til Lindorff i mars 2018. 48 år gammel.