I tidligste fall kommer en ny inkassolov i løpet av året. Det betyr at inkassoselskaper må forberede seg på lavere inntekter, strengere regler for innkreving av småbeløp og trolig også skjerpede kompetansekrav.  

Tekst: Svein-Thore Gran Foto: Gorm K. Gaare  

Daværende justis- og beredskapsminister Tor Mikkel Wara nedsatte i oktober 2018 en arbeidsgruppe, ledet av lovrådgiver Signe Christophersen i Justisdepartementet, for å se nærmere på en inkassolov mange betrakter som antikvarisk. Bakteppet var en inkassobransje som sliter med økende omdømmeproblemer som følge av blant annet skyhøye salærkrav for å drive inn småbeløp. Den overordnede hensikten med lovarbeidet er å sikre både den enkelte skyldners rettsikkerhet og en effektiv inkassobransje. 

SALÆRENE NED 

Leder for bransjeorganisasjonen Virke Inkasso, Aleksander Holand Nordahl, er ikke i tvil om at en av utvalgets konklusjoner vil være å sette ned salærsatsene. 

− Vi er innforstått med at salærene vil bli lavere, og det blir mer forholdsmessighet mellom krav og salær. Samtidig er det viktig for oss å påpeke at inkassoselskapene er med på å opprettholde tilliten i et velfungerende kredittmarked. Endringer som foreslås, må altså ikke være av den art at de rokker ved denne tilliten, sier Nordahl. 

Parallelt, i forkant av lovarbeidet til Justis- og beredskapsdepartementet, har Virke Inkasso hatt en egen arbeidsgruppe i sving med å evaluere dagens lovgivning. Erkjennelsen av at en fornyelse av lovgivningen er nødvendig, er høy. Ikke minst fordi teknologien i dag er en helt annen enn i 1989, da nåværende lov så dagens lys. 

− Dagens inkassolov har en del utfordringer for både bransjen og privatpersoner. Noen av disse utfordringene er blitt belyst i mediene og fra politisk hold det siste året. Det er derfor på høy tid med en gjennomgåelse av inkassoloven. Dagens inkassolov er fra 1989, en tid da manuelle prosesser var vanlig og bruk av elektroniske virkemidler var begrenset. Siden den tid har internett, smarttelefoner og nye betalingsløsninger gitt muligheter som ikke en gang var påtenkt da loven ble skrevet. Det vil garantert komme nye tekniske løsninger som også vil påvirke oss. Det gjør at en ny lov må være fremtidsrettet og ivareta behov for effektive og brukervennlige løsninger, sier Nordahl. 

Det er derfor på høy tid med en gjennomgåelse av inkassoloven

Virkes arbeidsgruppe er klar på at bransjen har sovet i timen før lovarbeidet ble satt i gang, noe som har gjort den utsatt for innstramming i rammevilkår. 

– Manglende informasjon og mediestrategi over mange år har bidratt til lav forståelse for vår viktige betydning og rolle for samfunnsøkonomien. Få sanksjonsmuligheter fra myndighetene og liten interesse fra politisk hold, har medført at useriøse aktører har kunnet operere for lenge, skriver arbeidsgruppen i rapporten. 

IKKE OVERRASKET 

Også advokat Carl Flock i Finans Norge, som sitter i Justis- og beredskapsdepartementets utvalg, mener at salærsatsene for inndriving av småkrav er på vei ned.  

– Vi er opptatt av at bransjen må få gode rammebetingelser, slik at det er mulig å drive inkassovirksomhet i Norge. Og ingen blir overrasket om salærnivået for å inndrive småkrav blir redusert ved ny lovgivning, sier Flock når han blir bedt om å redegjøre for Finans Norges forventninger til arbeidet med ny lov. 

Han understreker at inkassoselskapenes rammebetingelser er viktige for å sikre at vilkårene for å drive bankvirksomhet i Norge er gode, både direkte og indirekte fordi bankenes kunder er avhengig av effektiv inndriving av utestående beløp. 

Anders Kamberg Rinna i Finansforbundet ønsker seg skjerpede kompetansekrav og lavere salærsatser for å rydde opp i bransjen. Han mener økte kompetansekrav vil bidra til å bedre inkassoselskapenes omdømme.  

Økte kompetansekrav vil bidra til å bedre inkassoselskapenes omdømme

Arbeidsgruppens leder Signe Christophersen sier det minimum vil være tre måneders høringsfrist for forslaget som gruppen fremmer, uten at hun vil bekrefte at det faktisk blir sendt på høring. Det er imidlertid liten tvil om at saken blir sendt til høringsinstansene, og at det dermed er mest sannsynlig at lovforslaget tidligst blir behandlet av Stortinget neste høst etter at statsbudsjettet er fremmet.  

Med seg i arbeidsgruppen har Christophersen seniorrådgiver Oda Stensrud, Finanstilsynet sekretær for arbeidsgruppen, seniorrådgiver Paal Bjønness, Forbrukerrådet, advokat Carl Flock, Finans Norge og Hanne Riksheim, leder av Virke Inkassos lovutvalg. Fristen for arbeidsgruppen til å avgi rapport er 1. januar 2020. 

OMFATTENDE ENDRINGER 

Virke Inkasso forbereder medlemmene på omfattende endringer som følge av ny lov, og at de inkassobyråene som ikke har innført ny teknologi og automatisert virksomheten, vil få den tøffeste omstillingen: 

– Når det gjelder konsekvenser av foreslåtte tiltak og de problemstillinger som er oppe til særskilt revisjon av den regjeringsnedsatte arbeidsgruppen, vil de inkassobyråene som i liten grad er automatiserte, bli hardest rammet av reduksjon i inkassosalær og strengere krav til virksomhetsstyring, skriver Virke i sin anbefaling til eget styre. 

Også i Finansforbundet er man forberedt på at nye regler vil slå ulikt ut i bransjen, og at de som driver gammeldags vil få de største utfordringene. 

– Men i Finansforbundet er vi selvsagt enige i at kostnadseffektiv drift skal være en fordel, sier rådgiver Kamberg Rinna.