Landsmøtet i Finansforbundet skal behandle 23 innkomne forslag. Blant forslagene som skal diskuteres, er 6-timers dagen, dobbelt medlemskap, utvidet kompetansetilbud, forbundets økonomi, kontingentendring og større andel sentrale tillegg. 

Tekst: Svein Åge Eriksen, foto: Sverre Chr. Jarild

Det er flere gjengangere blant forslagene. Dobbelt medlemskap og større andel sentrale tillegg, har vært diskutert på flere landsmøter uten at det har landet på en løsning. Det samme gjelder forbundets økonomi. Her ønsker Nordea at Finansforbundet legger kontingentinntektene til grunn for sin virksomhet. (Se egen sak.)  

6-TIMERS DAG  

I år er det akkurat 100 år siden 8-timers dagen ble innført. Det var mange som mente det var galskap og fullstendig urealistisk. De tok feil. Nå ber Finansforbundet i DNB landsmøtet om å utrede mulighetene for, og konsekvensene av, å innføre 6-timers dag eller 4–dagers uke med full lønnskompensasjon. Bakgrunnen for forslaget er at dette lenge har vært et tema i mange fagforeninger. Økt digitalisering og mulig redusert behov for bemanning på sikt, aktualiserer kortere arbeidstid.  

6-timers dag eller 4–dagers uke har vært prøvd ut flere steder og har gitt gode resultater i form av økt trivsel og redusert sykefravær uten at produktiviteten har gått ned. 

Forslagsstillerne peker på at fordelene er åpenbare: De ansatte får mer tid til familien og en hyggeligere hverdag, noe som også bør virke positivt inn på likestillingen. Det er et økende krav om at ansatte skal stå stadig lenger i jobb. Redusert arbeidsdag eller kortere uke, vil kunne bidra til dette. 

DOBBELT MEDLEMSKAP  

Finansforbundet i If Skadeforsikring ønsker at forbundet skal utarbeide et add-on–medlemskap for ansatte som er medlemmer av nærmere angitte profesjonsforbund. For å være et attraktivt medlemskap, bør dette ha en vesentlig lavere månedlig kontingent enn fullverdig medlemskap. Ad-on-medlemskap vil gi tilgang til de tillitsvalgte på arbeidsplassen, og ut over dette kun innebære en begrenset del av medlemskapsfordelene som ytes fra Finansforbundet sentralt. 

Forslagsstillerne peker på at mulig kontingentnivå for add-on–medlemskap kan for eksempel være i størrelsesorden kroner 95 i måneden. Det er viktig at prisen blir lav nok til å være attraktivt, men høy nok til å dekke driftskostnadene.  

Også forbundsstyret fremmer et forslag om dobbelt medlemskap. Dobbelt medlemskap krever et samarbeid mellom Finansforbundet og det enkelte profesjonsforbund. Alternativt kan forbundet vurdere å tilby medlemskap med en redusert kontingent og begrense medlemsfordelene. Forbundsstyret ber om fullmakt til å utrede og eventuelt innføre dobbelt medlemskap. 

UTVIDET KOMPETANSETILBUD 

Finansforbundet avd. Rogaland i SR-Bank ønsker at forbundet tar et krafttak når det gjelder kompetanseutvikling av medlemmene. De foreslår at dagens satsing på stipend og studieplasser dobles fra to til fire millioner per år. Hittil i 2019 har 194 studenter søkt om 5,4 millioner kroner i stipend, mens årets ramme er to millioner.  

Bakgrunnen for forslaget er at tilbudet om studieplasser må utvides og ta inn over seg de kompetanseutfordringene som diskuteres i organisasjonen. Dette gjelder spesielt hvilke fagområder som har vekst i antall ansatte, og hvilke fagforeninger og interesseorganisasjoner som forbundet konkurrerer med i bedriftene. Avdeling Rogaland mener at et nytt konsept må være på plass innen 1. halvår 2020. I forslaget til rammebudsjett for neste landsmøteperiode har forbundsstyret foreslått en økning av stipend og studieplasser som er i samme størrelsesorden. 

ØKT KONTINGENT  

Forbundsstyret foreslår for landsmøtet å indeksregulere maksimumskontingenten. I dag betaler ordinære medlemmer 1,1 prosent av månedslønnen, maksimalt 395 kroner i måneden. Det nye forslaget innebærer at maksimal kontingent reguleres til kroner 420 for årene 2020, 2021 og 2022. Innslaget for maksimal kontingent, er lønnstrinn 42. 

Det er også nytt at forbundsstyret ønsker at arbeidsledige, arbeidsuføre, medlemmer i ulønnet permisjon og medlemmer på arbeidsavklaringspenger skal betale kontingent. I dag har denne medlemsgruppen som utgjør cirka 2 600 personer, fulle medlemsrettigheten uten å betale. Forslaget er at denne gruppen medlemmer skal betale 600 kroner per år, som det er det samme som pensjonistene som har reduserte medlemsfordeler.   

ØKT SENTRALT TILLEGG 

Et forslag som har vakt sterkt engasjement i organisasjonen, og er blitt behandlet to ganger tidligere på landsmøtet, er økte sentrale tillegg. Finansforbundet avdeling Møre og Romsdal vil at forbundet skal arbeide for at det sentrale tillegget dekker økningen i pris og lønnsveksten i samfunnet.  

Avdeling Møre og Romsdal mener det bør være et mål for Finansforbundet å sikre at alle medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom det sentrale tillegget. Konsekvensen av økte sentrale tillegg, kan bli redusert andel lokale lønnstillegg. Forslagsstillerne peker på at en fordeling som sikrer kjøpekraftutvikling for alle medlemmer, vil være mer i tråd med intensjonen om innflytelse på all lønnsdannelse og bedre sikre kjøpekraften for alle medlemmer.  

Forbundsstyret støtter ikke forslaget, men viser til forslaget til nytt politisk program. Her heter det: «Finansforbundet skal ha innflytelse på all lønnsdannelse i finansnæringen og tilknyttede næringer. Det innebærer at vi også jobber for en jevnere fordeling av lønnsveksten».