Finansforbundet i Nordea vil ha slutt på at det hentes penger fra avkastningen fra konfliktfondet inn i driften. Organisasjonen må tilpasse utgiftene til driftsinntektene, skriver de i sitt forslag til landsmøtet. Hos If vil de fortsette å satse offensivt også økonomisk, for å sikre forbundets fremtid.  

Tekst: Sjur Anda Foto: Sverre Jarild 

Finansforbundet har 879 millioner kroner i sitt konfliktfond per 31.8.19. Det er en økning fra 787 millioner siden forrige landsmøte. Det gjør også Finansforbundet til Norges femte rikeste fagforening. På topp troner Fellesforbundet med 2,3 milliarder kroner. De har dog adskillig flere medlemmer. Målt i kroner per medlem havner Finansforbundet på tredjeplass, med 39 116 kroner per yrkesaktive medlem, bare slått med et par tusenlapper av Sjømannsforbundet og Legeforeningen.  

Totalt de siste tre årene har Finansforbundet hentet 22 millioner kroner fra fondets avkastning inn i driften. Nå vil Finansforbundet i Nordea ha slutt på å hente penger fra sparebøssen.  

– Vi har noen penger som kommer inn, og noen som går ut. Vi vil skille mellom kontingenter og finansinntekter. For oss er det viktig at vi har et stort og solid konfliktfond. Det gir oss styrke i forhandlinger med arbeidsgiverne, sier Hans Christian Riise, konsernhovedtillitsvalgt i Nordea.  

For det er streikemidler det handler om.  

– Vi mener vi må kunne streike i 30 dager før kassen går tom. Motpartene har mye penger, og for å være en troverdig motpart, må vi forhandle ut fra styrke. Et solid og sterkt konfliktfond gir oss styrke og trygghet for medlemmene. Vi ønsker å sikre at vi ikke spiser av konfliktfondet på en slik måte at vi kommer ned på et for lavt nivå, mener tillitsvalgte i Finansforbundet Nordea.  

VIL HA EN NEDRE GRENSE 

Ved forrige landsmøte fikk ledelsen anledning til å bruke 80 millioner kroner de neste tre årene. Til tross for at man har overført penger til driften, har fondet økt og man har hatt god avkastning.  

– Administrasjonen har jobbet fornuftig og edruelig. Samtidig har vi vært flinke til å forvalte fondet. Men vi går inn i et lavrentescenario og er ikke sikre på god avkastning fremover. Da er det fornuftig at vi bestemmer dette nå, sier Riise.  

Det er ikke sikkert det er nødvendig å kutte

– Har dere noen tanker om hvor det kan spares? 

– Vi har tillit til at forbundsstyret og administrasjonen kan prioritere det som er viktigst. Det er ikke sikkert det blir nødvendig å kutte. I forslaget ligger det en overgangsperiode på seks år, sier Riise, som synes det viktigste er å få til en ordentlig diskusjon rundt økonomien.  

– Landsmøtet må ta stilling til det prinsipielle om å sette en nedre grense for konfliktfondet. Det kan hende grensen ender lavere enn det vi foreslår. Men vi må ha i bakhodet at kjøpekraften i fondet må følge lønnsutviklingen. Hvis den er på to til tre prosent, er det ikke sikkert at finansavkastningen vil bli på samme nivå, sier Finansforbundet i Nordea.   

STREIKER SJELDEN 

Samtidig åpner forslaget for å hente penger fra fondet til spesifikke formål, som eksempelvis dyre rettsaker.  Forbundet har de siste tre årene hatt en bedre medlemsutvikling enn forventet.  

– Er det ikke en fare for at satsinger som ville generert flere medlemmer og dermed også høyere inntekter, må nedprioriteres? 

– Dette er et dilemma. Det finnes mange gode formål og intensjoner. Det er åpenbart ikke smart å bruke for mye av konfliktfondet, selv om det kan gi gevinst på kort sikt, sier Riise.  

Det er svært sjelden det streikes i finans. De streikene som har vært, har ganske raskt endt opp i tvungen lønnsnemnd fordi bransjen regnes som samfunnskritisk.  

– Vi er klar over at det ikke er sikkert vi vil få lov å streike. Men det er uansett viktig å ha midler som gjør at vi ses på som en sterk motpart i forhandlinger, sier Riise.  

Forslaget fra de tillitsvalgte i Nordea er også behandlet av styret i forbundet, som ikke støtter forslaget. Forbundsstyret mener at konsekvensene av forslaget vil kunne bidra til at forbundet ikke kan videreføre de høye ambisjonene de har innen politikk, verving og synliggjøring. 

VIL SATSE 

En som tenker annerledes rundt dette er Ingar Brotnov, hovedtillitsvalgt i If.  Han ser på konfliktfondet som en mulighet for å satse og for derigjennom å sikre Finansforbundets fremtid.  

– Ja, det må satses, også økonomisk. Vi har i dag en lav medlemskontingent, noe som er en god medlemsfordel. Likevel støtter jeg at landsmøtet vedtar å indeksjustere maksimalkontingent opp til eksempelvis 420 kroner. Dette er fortsatt en lav kontingent. 

– Jeg mener at Finansforbundet skal investere i det vi tror vil styrke forbundet. Det kommer sannsynligvis til å koste mer enn det som ligger i rammebudsjettet. Disse midlene synes jeg vi skal hente fra fondet, sier Brotnov, og fortsetter: – Vi, fagforeningen Finansforbundet, har god økonomi og det er smart å diskutere økonomien i gode tider. Det at noen foreslår at driftsutgiftene må balansere med driftsinntektene, er et ærlig og godt forslag, men er det løsningen som sikrer medlemmene best på sikt? Jeg mener svaret er nei. Vi må tørre å spørre oss selv: «Hva er hensikten med en fagforening?» Er det å spare penger, eller er det å satse til medlemmenes beste? 

Brotnov peker på flere prosjekter som vil koste penger, men som han tror vil styrke forbundet.   

– Det er opp til landsmøtet å vedta hva forbundet skal prioritere fremover, men jeg ønsker at vi skal  tenke på hva de unge følger med på og ønsker seg av sin fagforening. Forbundet må således øke sin tilstedeværelse på digitale flater etter en always on-filosofi. I tillegg bør vi se på add-on-medlemskap, som kan bidra til flere medlemmer. Jeg kan også se for meg en sertifisering av tillitsvalgte, noe som kan gjøre det enda mer attraktivt å bli tillitsvalgt. Målrettet kommunikasjon i såkalte «medlemsnettverk» for utvalgte fag- og interesseområder, kan også bidra til en mer lojal og engasjert medlemsmasse. Legger du sammen alle de gode hensiktene og prosjektene, har det en pris i andre enden, sier Brotnov, som ser for seg å bruke inntil 50 millioner kroner av konfliktfondet den neste landsmøteperioden. – Penger investert til fremtidig inntekts ervervelse, sier han.  

 

Fakta om Finansforbundets økonomi 

I rammebudsjettet for 2017–2019 var det lagt inn forventede inntekter på 321,6 millioner. Fasit ser ut til å bli 344,3 millioner. Det er 22,7 millioner kroner bedre enn forventet.  

Driftskostnadene i samme treårsperiode ender på 367,1 millioner, mot budsjettert 387,9 millioner. Det innebærer at man har brukt 20,8 millioner mindre enn budsjettert.  

I rammebudsjettet var det lagt opp til at driften skulle gå med 66,1 millioner i minus. Resultatet ble minus 22,4 millioner. Dette ble dekket opp med midler fra de 80 millionene forrige landsmøte stilte til forbundsstyrets disposisjon i perioden.  

Netto avkastning konfliktfondet 

I rammebudsjettet var det forventet en netto avkastning på 67,5 millioner. Resultatet forventes å bli 98,3 millioner. Etter at alle kostnader er betalt, har Finansforbundet økt konfliktfondets egenkapital i inneværende landsmøteperioden med 81 millioner. Ved årets slutt vil Konfliktfondet være cirka 882 millioner. Dette er over 200 milloner mer enn en full streik med full lønn i én måned vil koste.  

I tillegg har Finansforbundet et eiendomsfond til en bokført verdi på 22,7 millioner samt et omstillingsfond for ansatte.