– Finansforbundet er et rikt forbund. Derfor må vi sette av mye mer penger til å bygge opp kompetansen til medlemmene. Samtidig er det viktig at dette skjer i samarbeid med arbeidsgiverne, sier Jan Flaskerud og Linn Cecilie Haslestad. 

Tekst og foto: Svein Åge Eriksen 

HØNEFOSS: De er begge tillitsvalgte med lang fartstid i Hønefoss Sparebank, en bank i Eika-Gruppen, og har spennende tanker om hvordan forbundet kan utvikles videre. 

– Hvis du skulle tenke helt nytt om forbundet, hvilken endring var den første du ville gjennomføre og hvorfor? 

– Navnet forbund eller fagforening er for traust for de yngre. De kobler dette raskt opp mot konflikt når ting går galt. Hva med å bygge et kompetansenettverk for alle i næringen? En digital læringsarena som har et tilbud til alle aldersgrupper? Det tror jeg kunne blitt spennende, sier Jan Flaskerud, hovedtillitsvalgt i Hønefoss Sparebank.   

MANGLER KUNNSKAP 

– Dessverre er det mange unge som mangler kunnskap om hva en fagforening er og hvorfor det er viktig å være organisert. Derfor har unge også problemer med å se hva de får igjen for medlemskontingenten. Jeg synes ideen om å bygge et nettverk for kompetanseheving er god. Kanskje kunne vi fått et eget nettverk for alle ansatte i Eika-bankene? Dette kan jo løses som en integrert del av Finansforbundets nettsider, sier Linn Cecilie Haslestad, tillitsvalgt i Hønefoss Sparebank. 

– Hvordan er forbundets organisasjonsområde tilpasset nye grupper ansatte i finans- og IT-næringen, og hva bør gjøres med dette? 

– Jeg har ikke satt meg mye inn i dette, men forbundet kan sikkert gjøre mer for å tilpasse seg flere grupper ansatte enn bare dem som jobber i bank og forsikring. Hvis vi skal utvide forbundets organisasjonsområde, må vi først og fremst bygge opp en bredere kunnskap, slik at forbundet er i stand til å gi et godt tilbud til nye grupper, sier Haslestad. Flaskerud er også enig i at det kan være på tide å se nærmere på hvilke grupper ansatte forbundet skal organisere.  

– I dag er forbundets organisasjonsprosent under 60 og flere bedrifter er under 50. Hvilke grep må tas for å øke organisasjonsgraden? 

– Jeg tror det viktigste grepet forbundet kan gjøre, er å bygge opp sin og medlemmenes kompetanse, slik at alle får nytte og glede av medlemskapet. I Hønefoss Sparebank har vi nesten 100 prosent organisasjonsgrad, men vi må tenke lenger frem. Om få år blir store grupper av medlemmer pensjonister, og da blir det viktigere enn noen gang å lykkes med å verve unge og nye medlemsgrupper, understreker Flaskerud.   

FAGLIGE NETTVERK 

De peker begge på at faglige nettverk, gjerne sammen med andre fagforbund, kan være en vei å gå for å gjøre forbundet mer attraktivt for nye grupper. I disse nettverkene kan deler av innholdet ligge åpent for alle for å skape interesse og nysgjerrighet, mens hoveddelen av innholdet bør være et lukket medlemstilbud.  

For å opprettholde organisasjonsgraden mener både Flaskerud og Haslestad at det er viktig å snakke med nyansatte om nytten og verdien av å være organisert. Det er ikke alle som tenker over at det som er oppnådd av goder og fordeler, er resultatet av en lang kamp. Organisasjonsgraden handler om styrke og størrelse.  

Når det gjelder forbundets medlemstilbud, så er felleskap og solidaritet viktigere enn bank og forsikringstilbud som mange har i egen bedrift. Derfor er deres beste verveargument at vi må være en del av noe større for å kunne oppnå resultater.