Flere norske banker sliter med å følge opp hvitvaskingsregelverket. Det viser kontroller Finanstilsynet har foretatt. Nå skjerper tilsynet tonen og kontrollene.  Alvorlige brudd kan føre til bøter i milliardklassen for de aller største bankene.

Tekst: Svein-Thore Gran og Magne S. Otterdal Foto: NTB Scanpix

Norske og europeiske lovgivere har gitt Finanstilsynet mulighet til å bruke kraftig lut i kampen mot hvitvasking og terrorfinansiering. 15. oktober trådte et nytt og strengere hvitvaskingslovverk med helt nye virkemidler i kraft. (Se Arbeidsrett side 51).

Finanstilsynets stedlige tilsyn viser at mange banker fortsatt har en vei å gå før driften er i samsvar med hvitvaskingsreglene – også etter at de nye reglene trådte i kraft. Det viser de endelige rapportene fra Helgeland Sparebank og SpareBank 1 Østlandet.

RYDDESJAU I ØST

Kontrollen i SpareBank1 Østlandet avdekket, ifølge rapport datert 14. november 2018, at bankens etterlevelse av hvitvaskingsreglene var mangelfull. Tilsynet pekte på manglende kontroll av en stor del av kundeforhold som er etablert før 2009.

Etter at styret i SpareBank1 Østlandet, med styreleder Siri J. Strømmevold i spissen, fikk svare på den foreløpige rapporten, kom konklusjonen fra Finanstilsynet:

«Finanstilsynet noterer at styret har igangsatt et ryddeprosjekt som har som hovedformål å kvalitetssikre bankens dokumentasjon etter hvitvaskingsloven for alle kunder, herunder kunder etablert før 2009.”

Også når det gjelder risikoanalyser og hvitvasking får SpareBank1 Østlandet kritikk. Styret i banken reagerte ved å sende en oppdatert og videreutviklet versjon av risikoanalysen til Finanstilsynet. Tilsynet svarer at de fikk denne analysen seg forlagt under inspeksjonen. De konkluderer med at banken har vesentlige forbedringspunkter for å tilfredsstille hvitvaskingslovens bestemmelser.

SpareBank1 Østlandet har fått frist til 30. januar 2019 til å gi Finanstilsynet en statusoversikt over de tiltakene banken har iverksatt.

TIDKREVENDE LEGITIMASJON

Styreleder Strømmevold i SpareBank1 Østlandet forstår godt at Finanstilsynet er opptatt av å følge opp den nye hvitvaskingloven. Hun mener styret og banken, tross kritikken, gir dette området høy prioritet.

– Allerede før det siste tilsynet var banken godt i gang med å følge opp kravet om legitimasjonskontroll av kundeforhold etablert tilbake i tid, sier hun.

– Hva anser du som den største utfordringen for å komme àjour i forhold til hvitvaskingsloven?

– Det er å innhente legitimasjon fra kunder som banken kjenner godt. Det gir kommunikasjonsutfordringer og er tidkrevende.

Hun vil ikke gi noen garanti for at alle kritikkverdige forhold når det gjelder hvitvasking, er ryddet av veien.

– Garanti kan ingen gi, men banken har full oppmerksomhet på oppgaven. Styret ser viktigheten av dette og følger tett opp, sier hun.

RYDDESJAU I NORD

Et par uker før rapporten om SpareBank1 Østlandet, kom en annen sparebank i Finanstilsynets og medienes søkelys. Helgeland Sparebank fikk også kritikk for mangelfull kundekontroll, nærmere bestemt bankens omfattende bruk av kunder registrert på konstruerte kundenummer.

Vi skal klare å etterleve loven» Styreleder Ove Brattbakk, Helgeland Sparebank

Styreleder Ove Brattbakk i Helgeland Sparebank sier til Finansfokus at kritikken fra tilsynet kom etter at styret i forkant, sist vinter, hadde drøftet behovet for å gjøre en ekstrainnsats for å etterleve regelverket.

– Det var ingen overraskelse i dette, og jeg opplever en konstruktiv tilbakemelding på hva som må gjøres, sier Brattbakk.

Han sier ledelsen i banken har fått klar beskjed om å prioritere etterlevelsesarbeidet foran alt annet. Ledelse, strategiarbeid og markedsplanlegging må vente. Bankens ledelse gjør ifølge styrelederen et skippertak for å få alt i orden til 15. januar 2019 som er fristen styret har fått for å rapportere tilbake til Finanstilsynet.

Brattbakk medgir at oppfølgingen av hvitvaskingsloven er krevende ressursmessig for banken med 150 ansatte og kontorer i seks kommuner,

– Men dette er ikke noe som spesielt rammer oss, det gjelder alle. Med skippertaket vi nå gjør, og ved at vi bretter opp ermene, skal vi klare å etterleve loven, sier Brattbakk. Han legger til at banken har et stort samfunnsansvar for å bidra til kampen mot hvitvasking og terrorfinansiering.

PÅPEKTE SVAKHETER I 2015

Allerede i 2015, tre år før hvitvaskingsskandalen i Estland var et faktum, påpekte Finanstilsynet svakheter i etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket til Danske Bank i Norge.

På spørsmål fra Finansfokus om hvordan tilsynet har fulgt opp Danske Bank i Norge etter hvitvaskingsavsløringene i Estland, skriver kommunikasjonssjef Jo Singstad på vegne av tilsynsdirektør Morten Baltzersen, at Finanstilsynet deltar i et tilsynskollegium ledet av danske myndigheter.

– Oppfølgingen av Danske Bank på AML-området har skjedd dels i form av direkte møter med filialen, dels gjennom innspill til tilsynskollegiet som foretar risiko- og kapitalvurderinger, skriver Singstad.

På spørsmål om hvor alvorlig de mangelfulle rutinene for oppfølging av hvitvaskingsreglene er, svarer Baltzersen i en epost at “Finanstilsynet ønsker ikke å kommentere ulike bankers oppfølging utover det som fremkommer av offentlige merknader og rapporter.” Samtidig henviser han til den nye hvitvaskingsloven som trådte i kraft 15. oktober, og hjemmelen til å gi overtredelsesgebyr.

– Hva mener du er den største utfordringen for norske banker med hensyn til å følge opp hvitvaskingsregelverket?

– Norske banker er forskjellige i størrelse, tjeneste- og produktspekter og eksponeringen for hvitvaskingsrisiko. Derfor har de også forskjellige utfordringer. Generelt erfarer vi at et sterkt engasjement fra ledelsen, god intern kontroll samt tilstrekkelige tiltak og ressursbruk, er nødvendig for å lykkes i anti-hvitvaskingsarbeidet, skriver Morten Baltzersen.

Han viser ellers til Nasjonal Risikovurdering av hvitvasking og terrorfinansiering som ble utgitt tidligere i år. Her beskrives trusler, sårbarheter og risiko for banker, finansieringsforetak og kredittforetak.