Bankene har et stort ansvar ved bekjempelsen av hvitvasking. Hilde Aksnes er en av 12 medarbeidere ved Nordeas hovedkontor som ser etter mistenkelige transaksjoner som skal rapporteres til myndighetene.

Tekst og foto: Sjur Anda

– Dette er en veldig spennende jobb der vi bidrar til å at banken gjør sitt for å bekjempe økonomisk kriminalitet. Det er et fokusområde i banken, og avdelingen har vokst. Vi har også jevnlig kompetanseutvikling for å holde oss oppdatert på fagfeltet. På mange måter er vi blitt flinkere, og det er høyere kompetansenivå nå enn da jeg begynte her i 2015, sier Hilde Aksnes, som har en master i samfunnsøkonomi og yrkeserfaring som rådgiver før hun begynte i avdelingen for mistenkelige transaksjoner.

STORE DELER AV ORGANISASJONEN

Avdelingen på Majorstuen skal vurdere hendelser de har fått melding om, enten automatisk via bankens systemer eller via årvåkne ansatte som sender melding.

– Vi er lovpålagt å overvåke alle våre transaksjoner. Signalene fra Økokrim er at de ønsker at det skal være lav terskel for det vi sender til dem, og vil heller ha for mange MT-meldinger (Melding om mistenkelig transaksjon) enn for få. De får mange brikker fra ulike aktører. Selv om noe kan se relativt uskyldig ut, kan det passe inn i et større puslespill hos dem, sier Torill Kjøs, leder av Money Laundering Reporting Officer Team i Nordea i Norge.

De er vårt førsteforsvar

Hun understreker at en MT-melding ikke er en anmeldelse, men bankenes verktøy for å varsle om en mulig mistanke.

– Vår enhet sitter sentralt i banken og mottar meldinger som vi undersøker og vurderer, og eventuelt rapporterer videre til Økokrim, sier Kjøs. Det kan dreie seg om transaksjoner knyttet til en rekke ulike kriminelle aktiviteter, fra skatteunndragelse og hvitvasking til terrorfinansiering. Det kan være ting i liten eller stor skala og uavhengig av kundegruppe. Kundene blir heller ikke informert om at det sendes inn MT-melding.

– De undersøkelser vi gjør, er konfidensielle. Vi jobber ganske bredt med undersøkelser, men ønsker ikke å gå inn på hva vi gjør. Kriminelle miljøer skal ikke vite hvordan de skal omgå dette, sier Kjøs.

Teamet på Majorstuen har bred kompetanse. De fleste har utdanning innen jus eller økonomi. I tillegg har de gjerne erfaring fra bank eller risikofunksjoner.

– De kan i tillegg ha erfaring fra politiet, noe som er svært verdifullt for oss, sier Kjøs.

FØRSTELINJEN VIKTIG

De 12 medarbeiderne på Majorstuen er en liten del av jobben med å hindre hvitvasking og økonomisk kriminalitet. Totalt jobber det 1 500 i Nordea på heltid med compliance. I tillegg skjer det en omfattende opplæring av alle som jobber i førstelinjen.

– De er vårt førsteforsvar, og de skal ha verktøy for å forstå og avdekke mistenkelig adferd. I tillegg skjer det mye digitalt, der våre systemer fanger opp ting utenom det vanlige, og her blir systemene stadig mer avanserte, sier Peder Pedersen, overordnet ansvarlig for andrelinjecompliance-funksjonen i Norge, og fortsetter: – Vi har jevnlig kontakt med Økokrim. Denne kontrollrollen er gitt bankene, og den tar vi med største selvfølge. Men vi kunne kanskje blitt flinkere til å forklare kundene våre og hele samfunnet hvorfor vi gjør det. Et bedre samarbeid på tvers av aktørene kunne gitt enda bedre resultat, avslutter han.