– Du vet, det er stor forskjell på Norge og Danmark. Vi er nok mer åpne og ærlige og informerer mer enn i Danmark. Her har vi en kultur som krever mer informasjon, mens danskene informerer kun om det de må. Hovedtillitsvalgt Ellen Lorentzen Stene i den norske delen av Danske Bank er ikke tvil om at vi her på berget sier klarere fra når vi oppdager feil.

Tekst og foto: Svein-Thore Gran

Det er tid for ettertanke og kulturell ransakelse i alle deler av Danske Bank etter at et ukjent antall mistenkelige transaksjoner og milliarder kroner rant gjennom filialen i Estland i tidsrommet 2007 til 2015. En filial som havnet i favnen på Danske Bank, da finske Sampo Bank ble kjøpt i 2007. Siden manglet det ikke på advarsler fra blant andre estiske myndigheter, den russiske sentralbanken og andre banker om at pengestrømmen gjennom filialen i Estland kunne dreie seg om hvitvasking. Det er den danske avisen Berlinske Tidende som har avslørt mye av historien om Danske Banks famøse tjenester for kunder som kunne ha behov for å vaske svarte penger. Mulige motiver bak hvitvaskingen som Danske Bank er anklaget for å ha hjulpet til med, er mange: Alt fra tyveri av russiske skattepenger til finansiering av våpenhandel mellom Nord-Korea og Iran.

Etter offentlige unnskyldninger fra tidligere konsernsjef Thomas Borgen, er det nå tid for å finne ut hvordan banken kunne bli del av antatte forbrytelser over år tross advarsler, og hvordan gjenopprette tillit hos ansatte, kunder, myndigheter og andre «stakeholders».

VÆR ÅPEN

Lorentzen Stene er enig med Danske Banks midlertidige sjef Jesper Nielsen at det er nødvendig med en kulturell endring i konsernet for å hindre at dårlige nyheter forties. Hun mener dette faller mye lettere for ledere og ansatte i den norske delen av finanskonsernet enn for sine danske kolleger fordi det allerede er kultur for å være mer åpen i Norge.

Jesper Nielsen har beskrevet arbeidet med å endre kulturen for å fremme åpenhet som en vanskelig oppgave. I et intervju med Financial Times i november sa han tydelig fra at organisasjonen må få fjerne angsten for å formidle dårlige nyheter internt. Noe han ser som en av forklaringene på at ledelsen over en ni års periode kunne overse mulige kriminelle handlinger.

Nielsen sa til avisen at «dette handler om å bli mye mer åpen for å høre om de negative tingene. Vi må være villige til å ta den dialogen. Dette er det viktigste vi gjør fremover. Dette høres enkelt ut, men det er egentlig veldig vanskelig.»

– Hvordan har konsernstyret og den tidligere konsernledelsen etter ditt syn sviktet med tanke på å dyrke frem en slik åpenhetskultur?

– Det er vanskelig å svare på da jeg ikke sitter i styret og ikke vet hvordan styret har jobbet med dette, sier Lorentzen Stene.

Men hun er overbevist om at arbeidet med å skape transparens i alle deler av konsernet må ha topp prioritet.

– Vi får ikke gjort noe med det som har skjedd, så vi må konsentrere oss om å få tilliten opp på konsernnivå. Det gjør vi best ved å opptre åpent og ærlig og ikke minst ved å være gode på det vi er gode på, nemlig å levere gode banktjenester.

ENKLERE I NORGE

De ansatte i Danske Bank både i Norge og utlandet har i lang tid måtte tålt negativ omtale som følge av hvitvaskingsskandalen. I Danmark har ansatte i noen tilfeller lagt fra seg ID-kortet når de går på gaten i frykt for å vise at de jobber i banken. Og det negative søkelyset vil sannsynligvis ikke gå over på en stund. Likevel tror ikke Lorentzen Stene at dette vil prege arbeidsmiljøet blant de ansatte i Norge.

– Vi må huske at det er veldig annerledes for oss enn for våre kolleger i Danmark. De sitter nærmere på konsernledelsen. Jeg tror folk her kommer til å legge dette bak seg ganske greit, da vi vet at vi i dag har gode systemer og rutiner med tanke på hvitvasking. Vi er stolte av banken vi jobber i, selv om det som har skjedd, selvsagt ikke er noe morsomt, sier hun.

IKKE SUPERENKELT

Den norske filialen har heller ikke sluppet unna kritikk når det gjelder hvitvasking. Finanstilsynet konkluderte i 2015 med at Danske Bank i Norge ikke hadde tilstrekkelig kundekontroll. Det ble blant annet avdekket svakheter i risikovurderingen når det gjelder de enkelte kundeforholdene og oppfølging av enkelttransaksjoner. Finanstilsynet tok imidlertid til etterretning at arbeidet mot hvitvasking skulle styrkes blant annet gjennom økt opplæring av de ansatte og mer ressurser til kontrolltiltak.

Lorentzen Stene bekrefter at de ansatte har merket effektene av den økte innsatsen mot hvitvasking og andre anstrengelser for å tilpasse seg lover og regler.

– Som ansatte merker vi at kampen mot kriminalitet og lovbrudd er på dagsordenen. Dette gjelder ikke bare hvitvasking av penger, men også GDPR (personvern-problemstillinger) og ID-tyverier. Alle ansatte har gått gjennom et obligatorisk hvitvaskingskurs. Mange av våre systemer er byttet ut de senere årene, og i dag jobber 1 200 ansatte av cirka 19 000 med kamp mot hvitvasking og annen kriminalitet. Men for all del, vi blir ikke ferdige med å forbedre disse prosessene da de kriminelle stadig finner nye veier å gå, avslutter hun.