Tross slengbemerkninger på fotballbanen og i middagsselskaper, har de ansatte i Danske Bank stått rakrygget. Verre har det vært å kjenne på den overhengende faren for å miste store kunder etter hvitvaskingsskandalen i Estland.

Tekst: Magne Otterdal og Svein-Thore Gran Foto: Sverre Christian Jarild 

Trond Mellingsæter, landssjef for Danske Bank i Norge, forteller om stormen han og medarbeiderne har stått i siden hvitvaskingsskandalen banken er rammet av, ble kjent. Vi sitter i bankens kontorer på Aker Brygge. Det er en fin novemberdag, og det kan virke som de verste høststormene har lagt seg.

– Det er ingen tvil om at vi er blitt utfordret på tillit og omdømme i Norge som følge av hvitvaskingssaken i Estland. Internt ble folk veldig skuffet, og det har gått på stoltheten løs til våre ansatte, sier Trond Mellingsæter.

Den danske avisen Berlinske Tidende har avslørt at Danske Bank i Estland, helt siden danskene overtok den lokale banken i 2007,  kan ha bidratt til å hvitvaske milliarder av kroner (se faktaboks).  Den dansknorske banken er blitt kastet inn i en malstrøm av negativ omtale som krever et reparasjonsarbeid av enorme dimensjoner. I Norge måtte Mellingsæter sette i gang et arbeid på flere fronter for å begrense skadevirkningene av det estisk-danske eventyret.

Det første han og teamet gjorde, var å lage en oversikt over hvem som kunne tenkes å ha behov for direkte oppfølging etter hvert som den negative nyhetsstrømmen tiltok i styrke. Det var åpenbart kunder og ansatte, men også andre interessenter som offentlige myndigheter.

KOMMUNIKASJON VIKTIG

Strategien mot kundene var å informere direkte med en gang det var nyheter om hva som hadde skjedd, og spørre om å få komme på besøk. Så var det å legge ut på den mest omfattende turneen i historien og besøke offentlige og private kunder. Det gjaldt å forklare åpent og ærlig om hele hvitvaskingsskandalen.

– Vi har gjort alt vi kan for å være synlige og ikke gjemme oss bort. Så langt har vi ikke mistet en eneste bedriftskunde. Riktignok har noen tenkt seg om før de har bestemt seg for å bli værende som kunder, men alle har blitt hos oss, sier Mellingsæter.

BERØMMER DE ANSATTE

 

I tillegg til å berolige kundene var det selvsagt viktig å sette i verk tiltak i organisasjonen. De 1 100 medarbeiderne i Danske Bank i Norge jobbet med ett for en arbeidsgiver og en merkevare med et økende omdømmeproblem. Mange ansatte har kjent dette på kroppen, enten fordi de har tatt et ekstra tak for å berge kundeforhold, stille mer nærgående spørsmål til kunder om hvor pengene kommer fra når noen vil åpne konto, eller rett og slett fordi de har fått mer eller mindre ironiske bemerkninger fra venner og kjente.

– Når jeg treffer ansatte spør jeg alltid om hvordan de opplever situasjonen og hvilke reaksjoner de har fått. Ansatte har fått slengbemerkninger under middagsselskaper eller på idrettsbanen med ungene i helgene, men jeg har ikke hørt noen si at det har vært veldig alvorlig eller blitt oppfattet som truende, sier Mellingsæter.

ÅPENHET OG ÆRLIGHET

I tillegg til løpende kommunikasjon om utviklingen i selve hvitvaskingssaken og de påfølgende virkningene for Danske Bank i Norge, har det vært holdt samlinger for ansatte og tillitsvalgte.

– Der er mitt sterkeste budskap at åpenhet og ærlighet er ekstremt viktig. Dette gjelder ikke bare for Danske Bank, men for nærings- og arbeidslivet generelt. Det kommer til å bli mer og mer viktig, sier han.

Vi har gjort det vi kan for å være synlige

Mellingsæter mener den norske organisasjonen preges av denne åpenheten og ærligheten.  Han er imponert over hvordan de ansatte har taklet situasjonen.

– Danske Bank i Norge har vært under press, og det har vært mye negativt i mediene og det slår tilbake på stoltheten i organisasjonen. Men jeg er imponert over hvor rakrygget og oppreist organisasjonen har stått. Jeg synes de ansatte har taklet dette på en imponerende måte.

KUNDENE BLIR

Av og til hjelper det med god timing. Ikke minst når følelse av suksess skal bringe stolthet tilbake i mennesker: Den 2. november, dagen før Mellingsæter sto på scenen foran 1 100 ansatte, hadde arbeidstakerorganisasjonen Akademikerne bestemt seg for å fornye en kollektiv avtale med Danske Bank i Norge. De som var ansvarlige for å forhandle avtalen, sa til Dagens Næringsliv at det nettopp var bankens håndtering av hvitvaskingsskandalen etter 2015 som var utslagsgivende for at organisasjonen fortsatt har tillit til Danske Bank. Heller ikke Danske Banks resultater for tredje kvartal bærer preg av kundeflukt, selv om veksten i dette kvartalet er lavere enn i de foregående kvartaler i år. Resultatet før skatt er 10 prosent høyere enn i samme periode i fjor. Det skal selvsagt legges til at det langt fra er sikkert at alle effekter av Estland-skandalen har slått inn i tallene ennå. For eksempel var tilgangen på nye bedriftskunder i august og september lavere enn i samme periode i fjor.

– Det kunne vi også merke når vi gjorde henvendelser til potensielt nye kunder. Da sa noen at de gjerne ville snakke med oss, men ville se an situasjonen. Derfor er det gledelig å se at kundeinngangen for fjerde kvartal er svært god, sier Mellingsæter.

KRITIKK FRA FINANSTILSYNET

Hvitvaskingen er en slags slange i paradiset for Danske Bank. Det er alvorlig at transaksjoner har pågått i årevis og for milliarder kroner, fra folk som ikke er bosatt i Estland, men som kan ha brukt filialen der til hvitvaskingsformål. Men heller ikke i Norge har den danskeide banken sluppet unna Finanstilsynets søkelys når det gjelder hvitvasking. I 2015 hadde tilsynet flere merknader til bankens arbeid mot hvitvasking. I de endelige merknadene skriver Finanstilsynet:

«Det er Finanstilsynets konklusjon at DMNs (Danske Bank Markets red. anm.) kundekontroll ikke har vært i samsvar med hvitvaskingsloven.(….) Videre er det Finanstilsynets konklusjon at DMN ikke i tilstrekkelig grad har (i) vurdert graden av risiko ved de ulike kundeforholdene,(…) eller (ii) løpende fulgt opp kundenes transaksjoner.(…). De nevnte forholdene vitner etter Finanstilsynets syn om manglende bevissthet og prioritering av antihvitvaskingsarbeidet. Finanstilsynet ser alvorlig på dette.»

– Dette tok vi selvsagt på stort alvor og gjorde forbedringer i tråd med Finanstilsynets krav. Men dette var i 2015 og mange forbedringer har skjedd siden den gang. Det gjelder både bankene, myndighetene og lovgivingen. Og vi flytter oss i takt med lovgiving og forventninger.

KAMP OM KOMPETANSEN

For å leve opp til kravene lovgivingen stiller, og å demme opp for stadig mer sofistikert kriminalitet, investerer Danske Bank flere hundre millioner kroner årlig i kompetanse og teknologi. Globalt jobber det 1 200 ansatte for å unngå at Danske Bank-konsernet på nytt blir innblandet i kriminalitet og hvitvasking av penger. I Norge er 10 prosent av arbeidsstokken ansatt innenfor det såkalte AML-området.

– Bare det sist året har vi ansatt 50 nye medarbeidere innenfor dette området. Det er fagfolk fra mange disipliner. De kommer fra politiet, det er teknologer og økonomer. Men vi må være ærlige og si at det er vanskelig å få tak i slike medarbeidere nå, alle finansinstitusjoner er ute etter denne kompetansen. Mens compliance for ti år siden ikke var det unge mennesker søkte seg til, er det i dag et av de hotteste fagområdene, sier Mellingsæter. I tillegg til at det er blitt flere compliance-ansatte, har funksjonen også blitt oppgradert.  Dette ansvaret er nå en egen funksjon i konsernledelsen og i ledergruppene i de ulike geografiske regionene, noe som vil sette spor i bankenes regnskaper.

– Jeg tror vi vil se på inntjeningen at kamp mot internasjonal kriminalitet koster, og det er neppe mulig å velte disse kostnadene over på kundene, sier han.

NEVER AGAIN?

Det går som kjent ikke an å endre historien. Mange innenfor og utenfor Danske Bank er opptatt av hvordan skandalen i Estland kunne pågå så lenge, hvorfor så få sa fra, og hvorfor de ikke ble hørt. I Norge peker tillitsvalgte på en uheldig kulturforskjell mellom Norge og Danmark, hvor danske ansatte er mer redde for negative konsekvenser av å varsle. Mellingsæter kjenner seg ikke igjen i bekrivelsen av en slik kulturforskjell. Han mener det er gjort mange tiltak som viser at banken har lært, og som skal bidra til å hindre gjentagelse av fadesen i Estland. De viktigste er utskifting av ansvarlige ledere, oppgradering og tydeliggjøring av varslerinstituttet, oppgradering av compliance-funksjonen i konsernledelsen og dyrking av en åpenhets- og ærlighetskultur.

– Jeg kan aldri garantere at hvitvasking ikke vil forekomme, men jeg kan garantere at vi skal gjøre alt vi kan for at det ikke skal skje, avslutter Trond Mellingsæter.