Utkastet til ny finansavtalelov inneholder nye og strengere regler om finansmeglere, finansagenter og finansrådgivere. De som skal drive rådgivning, kan i fremtiden ikke også selge finansprodukter.

Tekst: Tellef Øgrim

På tampen av fjoråret sendte Justis- og beredskapsdepartementet ut sitt forslag til ny finansavtalelov på høring. Det kom hele seksti høringssvar fra en lang rekke forskjellige organisasjoner, bedrifter, etater og tilsyn.

Høringssvarene avslørte stor uenighet om flere deler av lovforslaget. Ikke minst går uenigheten på de nye, strenge begrensninger for hvem som får lov å selge rådgivning i markedet.

DIREKTIVER I KØ

Forslaget innebærer en revisjon av gjeldende finansavtalelov. Reglene i tre nye EU-direktiver skal innføres i norsk lovgivning. Det dreier seg om direktivene om boliglån og om tilgang til konto om betalingstjenester.

Målet er å styrke vernet for kredittkunder og klargjøre “hvilke plikter tjenesteyteren har ved finansavtaler og ved virksomhet som utøves av finansmeglere, finansagenter og finansrådgivere”.

Det betyr i korthet at:

• En finansrådgiver kan ikke ta betalt av andre enn kundene han gir sine råd til.
• En finansrådgiver må ikke påta seg et oppdrag dersom personlige eller økonomiske interesser kan komme i konflikt med oppdragsgiverens interesser.
• Bare bedrifter som oppfyller disse kravene kan si at de driver finansrådgivning.

De innsendte høringsbrevene avslører stor uenighet om de nye reglene for meglere, agenter og rådgivere.

STOR FORVIRRING

Finanstilsynet gir i sine kommentarer full støtte til finansrådgiveres uavhengighet av kredittyteren, det vil si at salget av kredittprodukter ifølge forslaget, skal reguleres.

Tilsynet skriver at det har vær stor forvirring rundt begrepet rådgivning. «For eksempel brukes betegnelsen finansielle rådgivere om ansatte i banker/verdipapirforetak, som har autorisasjon som finansielle rådgivere, men som opptrer på vegne av banken/verdipapirforetaket som selgere av ulike produkter.»

Derfor støtter tilsynet de nye kravene om hvem som kan bruke begrepene finansrådgiver, finansmegler og finansagent.

ANDRE HENSYN ENN FORBRUKERNES

Også Forbrukerombudet gir full støtte til de nye reglene og viser i sin begrunnelse til en EU-undersøkelse som i følge ombudet viste at «mange av investeringsanbefalingene var påvirket av andre hensyn enn forbrukerens interesser».

Blant annet skal et stort antall av rådgiverne ha anbefalt produkter fra banken rådgiveren jobbet i, hvilket ifølge Forbrukerombudet kan innebære at foretakets interesser settes høyere enn forbrukerens interesser.

PROBLEMATISK FOR BANKENE

Finans Norge avviser på sin side at det er behov for nye regler. Arbeidsgiverorganisasjonen skriver at «det ikke bør knyttes noen flere eller mer omfattende plikter til finansagenter eller finansrådgivere enn det som følger av dagens lov».

Finans Norge mener det er problematisk at bankene ikke lenger skal kunne bruke begrepet finansrådgivning.

«Det er en rekke personer i finansnæringen – som i andre næringer – som har tittelen rådgiver på ulike nivåer. Vi legger til grunn at finansnæringen, i likhet med alle andre næringer, må kunne benytte slike titler. Vi vil også påpeke at det siden 2009 har vært etablert en autorisasjonsordning for rådgivere i finansnæringen», skriver Finans Norge.

BER OM NY BEHANDLING

Finansforbundet skriver i sitt høringssvar at lovforslaget burde vært «bedre gjennomarbeidet på flere punkter», og legger til at det som er ment som forenklinger av ordlyden i regelverket, ikke vil «være til fordel for verken kundene eller bankenes evne til å levere tjenester».

Derfor mener forbundet at departementet burde ha hentet råd fra et eget lovutvalg, ikke minst fordi så mange av endringene påvirker bransjen i en så stor grad at forslaget burde vært bedre faglig behandlet. «Vi ser frem til en grundig behandling av høringssvar og håper mye vil forbedres i den endelige lovteksten.»

Finansavtaleloven regulerer avtaler om betalingstjenester, kreditt, kausjon, finansmegleroppdrag og agent- og rådgivningsoppdrag. Gjeldende finansavtalelov er fra 1999.

På spørsmål om hvor langt departementet har kommet med forslaget, får vi til svar at det nå arbeides med en stortingsproposisjon på bakgrunn av de innspillene som kom inn i høringsrunden.