Hva jobber du med, spør vi ofte når vi treffer noen for første gang. Hva ville du svart, om du sto uten jobb?

Tekst: Siri Gjelsvik Foto: Marie von Krogh

STAVANGER/OSLO: – Vi knytter veldig mye av identiteten vår til hva vi gjør i jobben. Vi har store muligheter til å velge yrke ut fra preferanser, og dermed blir det ofte en sterk kobling mellom selvbilde og jobb, sier spesialpsykolog Katrine Sand i Nav Arbeidsrådgivning.

Det er altså mer enn økonomi og sosial omgang som får seg en smell om jobben plutselig forsvinner, uavhengig av om det skyldes omorganisering, nedskjæring eller helse. Mange opplever lettere psykiske lidelser som angst og depresjoner.

– Hvis det at du mister jobben har en logisk forklaring – for eksempel en nedbemanning hvor det oppleves som rettferdig hvem som blir sagt opp – er det lettere å leve med enn om det er mer tilfeldig. Gir det mindre mening, er faren for psykiske plager større, sier Sand.

SAVNER DET SOSIALE

Øverst på listen over hva folk savner når jobben forsvinner, er det sosiale.

– Det er kanskje ikke noe vi tenker så mye over i det daglige, men en stor del av voksenkontakten vår skjer på jobben. Noen har nesten hele sin sosiale kontakt på jobben.

Mange kjenner også på skam over å ikke være i arbeid, og trekker seg enda mer tilbake.

– Det kan gå på sånt som at man ikke beveger seg ute på den tiden på døgnet hvor man forventes å være på jobb, og følelsen av å ikke bidra på lik linje med dem som jobber. Men dette handler først og fremst om hvilke tanker vi har om hva andre tenker om oss. La andre tenke hva de vil, er spesialpsykologens klare oppfordring.

SKAP EN RUTINE

– Snu tankene vekk fra skam og andres forventninger. Fyll dagene med noe meningsfylt. Det gjør noe med psyken vår – vi er mer «på», og veien tilbake er kortere. Det er også sånn at når vi gjør ting vi føler at vi får til, har vi lettere for å prøve å gjøre ting vi ikke er helt sikre på om vi kan. Det senker terskelen for å søke på jobber vi ellers kanskje ikke ville søkt på, fortsetter Sand.

VEIEN TILBAKE

Anne Grethe Solberg, forsker ved arbeidsforskningsinstituttet på OsloMet, coach og lederutvikler, vet mye om veien tilbake i arbeid – også gjennom egen erfaring. Heller enn å gruble for mye på hvorfor ting er blitt som de er blitt, er hun opptatt av at vi må lære oss endring.

– Arbeidslivet er i endring. Hele bransjer kan bli borte. Det krever at vi endrer oss. Å ta ansvar for egen situasjon er også å ta kontrollen, sier hun. Hennes råd til dem som vil tilbake i arbeid, har hun oppsummert i fem punkter:

AKSEPTER SITUASJONEN

– Ikke gnag for mye på det som har skjedd. Legg ballen død og bli ferdig med det. Ta med deg det du kan lære av situasjonen, enten du er oppsagt eller ute som følge av helse. Hva må du tenke på når du skal ut i arbeidslivet igjen? Aksepter dine egne begrensninger. Mangler du en arm, kommer den ikke til å vokse ut igjen. Da må du ikke omskolere deg til frisør. Mentale begrensninger er like viktige som fysiske. Men hvis du lager deg en liste over ting du absolutt ikke kan gjøre noe med, er min påstand at den listen vil bli ganske kort.

SETT DEG ET MÅL!

– Det kan være et stort mål, eller flere små mål gjennom dagen: Innen to år skal jeg ha fått min drømmejobb. Og: i morgen skal jeg stå opp klokken 10 i stedet for klokken 12. Jeg skal gå tur i stedet for å se på TV. Jeg skal ikke spise sjokolade nummer fire. Det er farlig å ikke ha noe å gjøre. Det gjør det lett å falle inn i en livsstil som i alle fall ikke får deg ut i jobb igjen. Å sette mål forankrer, forenkler og motiverer. For å illustrere: Hvis du har satt deg som mål å løpe maraton om tre måneder, står du ikke opp om morgenen og lurer på om du skal trene den dagen.

Når det gjelder de store målene, er det helt ok å bruke litt tid på å finne ut hva du vil gjøre. Poenget er å finne et mål som du virkelig tenner på. Du skal kjenne at det smeller i brystet. Dette er det jeg vil! Det forenkler alle de bittesmå valgene og gir deg retning.

MOBILISER KREFTER OG VILJE

– Mobiliser de kreftene og ressursene du har. Om man mister jobben, har det lett for å gå ut over mestringsfølelse og selvrespekt. Men alle mennesker har krefter de greier å mobilisere. Du er ikke så ressurssvak at du ikke greier å stå opp om morgenen. Du skal videre. Fokuser på hva du faktisk får til hver dag, ikke på det du ikke får til. Klager du for mye, gjør du deg selv til offer.

Finn viljen til endring. Vi er ofte mer syke i viljen enn i kroppen. Finn triggerpunktene dine og viljen du trenger for å få noe til å skje.

KNEKK KODENE

– Bli en offensiv kodeknekker. Vi kjenner uttrykket «survival of the fittest». Det handler ikke om å være sterkest eller best, men om å være mest tilpasningsdyktig. Se på hva som trengs av kunnskap og kompetanse for å nå dit du vil. Hva trenger du? Hvordan kommuniserer du? Er du god nok til å lytte, eller har du hodet fullt av egne tanker når andre snakker? Finn deg noen gode rollemodeller som du ser opp til. Hva gjør de? Det er bra med hermeleken ­ tenk på alt fra stemmebruk og kroppsspråk til klesstil. Arbeidslivet i Norge er rigid på grensen til kjedelig. Men står du utenfor og vil inn, tilpass deg.

UTNYTT MULIGHETEN

– Å være uten jobb, er også å være i fri flyt. Hva skal du slutte å gjøre? Hva vil du gjøre mer av? Kanskje skal du til noe som er mer meningsfylt for deg, hvis du har vært i en jobb lenge fordi ting bare er blitt sånn? Benytt sjansen til å tenke nytt. Det er skjerpende og inspirerende.