Det nye gjeldsregisteret skal luke ut lånsøkere som «glemmer» å si fra om forbrukslånene sine. Ya Bank-sjef Rune Strande skulle gjerne hatt inn all gjeld i registeret, ikke bare usikret forbruksgjeld. 

Tekst: Georg Mathisen, foto: Sjur Frimand-Anda

– Vi forventer at alle finansforetak som yter kreditt, benytter seg av det kommende gjeldsregisteret, sier Jo Singstad i Finanstilsynet. Registeret kan stoppe kunder som låner over evne, men bare hvis långiverne faktisk bruker det til å stramme inn. 

 100 MILLIARDER 

Forbrukslånene øker kraftig, nemlig. I løpet av fjoråret tok norske kunder opp 13,2 prosent mer i forbrukslån. Långiverne er villige: Det er ikke mange månedene siden Finansfokus viste hvor enkelt det er å få millionlån på noen minutter, og forbruksgjelden ligger nå rundt 100 milliarder kroner. 

Det har tatt tid, men nå skal et nytt gjeldsregister bidra til færre lån til dem som ikke ha økonomi til å betale dem ned. 

Hittil har ikke långiverne kunnet sjekke hva en kunde har av forbrukslån. For eksempel kan en boliglånsøker ha tatt opp store forbrukslån for å oppfylle kravet til egenandel. Dermed kan kunden få et større lån enn det som er forsvarlig, forklarer Finans Norge i en pressemelding. 

– VIKTIG FORUTSETNING 

Finans Norge er en av de to som har søkt konsesjon om å få drive et gjeldsregister. Statssekretær Tom Erlend Skaug (H) i Barne- og likestillingsdepartementet mener at et slikt register blir viktig for å gjøre gode kredittvurderinger. 

– Det er vanskelig for banker og andre utlånere å gjøre en god kredittvurdering uten å ha kunnskap om hvor mye gjeld lånekundene har fra før. En ordning med gjeldsinformasjon er derfor en viktig forutsetning for gode kredittvurderinger, sier Skaug til Finansfokus. 

Sjekk hvor lang tid det tok Finansfokus å få låne én million uten sikkerhet.

Noen søkere har ikke full oversikt over gjeldsforpliktelsene sine; andre lar bevisst være å fortelle om dem, konstaterer Jo Singstad, seniorrådgiver i kommunikasjonsstaben i Finanstilsynet.  

MÅ BRUKE REGISTERET 

Registeret skal sørge for at den som skal vurdere en lånesøknad, har full oversikt over den usikrede gjelden til søkeren. Så er spørsmålet om bankene kommer til å bruke registeret. Det må de bare gjøre, ifølge Singstad: 

– Finanstilsynet forventer at alle finansforetak som yter kreditt, benytter seg av det kommende gjeldsregistret. Oppslag i registeret vil være en nødvendig del av en forsvarlig kredittvurdering, sier han. Det står i retningslinjene for forsvarlig utlånspraksis. 

– Finansforetakene skal sjekke inntekts- og formuesforhold mot ligningsdata, sjekke relevante registre for eventuelle betalingsanmerkninger og sjekke gjeldsopplysninger mot det planlagte gjeldsregistret, sier han. 

PERSONVERN 

Evry er den andre som har søkt om konsesjon for å få drive registeret. Kommunikasjonsdirektør Geir Remman regner også med at det vil bli brukt: 

– Vi tror gjeldsregisteret gir økt trygghet for at riktige beslutninger tas. Sånn sett er det all grunn til å tro at alle ansvarlige långivere vil ta dette i bruk, sier han. 

Finans Norge satser på å lage en spørreportal der opplysningene blir liggende hos hver enkelt bank. Evry legger opp til en registerløsning. 

– Hensynet til personvernet vil være godt ivaretatt, sier Tom Erlend Skaug. Han er klar på at han mener at det ikke skal være en statlig oppgave å drive gjeldsinformasjon. Det bør bransjen selv gjøre hvis forholdene legges til rette. Ordningen med konsesjon og tilsyn sikrer god offentlig kontroll, sier han. 

PLIKT TIL Å DELE OPPLYSNINGER 

– Uavhengig av hvem det er som gis konsesjon til å drifte et gjeldsregister, skal opplysningene i registret alltid være oppdatert. Alle finansforetak som yter usikret kreditt, vil være pliktige til å gjøre kundeopplysningene tilgjengelig for gjeldsregistret, understreker Jo Singstad i Finanstilsynet. 

– En samlet oversikt over usikrede lån kan bidra til at det tas bedre beslutninger, mener Geir Remman i Evry. – For den som søker lån, er dette en økt trygghet for at man får en korrekt vurdering av egen økonomi og betalingsevne, sier han, og mener at registeret vil kunne redusere fremtidige tap for långiverne. 

Remman mener at et eget register er bedre enn en portalløsning i stil med den som Finans Norge har søkt om. Et eget register gjør at finansforetakene ikke vet hvem det søkes på og dermed ikke kan se om egne kunder er aktive for å få nye lån hos andre. 

STÅR FOR VEKSTEN 

Norges Bank trekker spesielt frem forbrukslånsbankene Bank Norwegian, Komplett Bank og Ya Bank, som har stått for to tredjedeler av veksten i forbrukslån siden 2014. 

Markedssjef Fredrik Mundal i Bank Norwegian mener at det er en sannhet med modifikasjoner: Drøyt halvparten av de usikrede lånene som utbetales, er refinansiering, og betingelsene på usikrede lån er ofte vesentlig bedre enn på de tradisjonelle bankenes kredittkort, peker han på. 

– Det er viktig å presisere at kundene i hovedtrekk ikke har gjeldsproblemer, usikret kreditt går ikke til hemningsløst forbruk, men at usikret gjeld er en måte å løse et lånebehov på, sier Mundal. 

– KAN STOPPE GJELDSSPIRALEN 

Han konstaterer uansett at gjeldsregisteret er svært positivt for bankene og vil bruke alle muligheter til å hente og bruke informasjonen i det. Det vil føre til flere avslag, men presis informasjon fører også til at banken kan prise mer korrekt og innvilge lån i noen tilfeller der tvilen i dag fører til avslag. 

– Den mest positive effekten av et gjeldsregister vil være at det det kan bidra i å stoppe en gjeldsspiral for kunder som har eller er i ferd med å få et problem. Det vil kunne hindre at gjeldsproblemene blir uoverkommelige. Det vil ikke hindre at folk får problemer, sier Fredrik Mundal. 

Han tror veksten i markedet kommer til å avta, men regner med at det fortsatt blir kamp om markedsandelene. – Lavere tap for bankene kan også være med på å drive prisene nedover. Det kan i seg selv føre til at markedet vokser, fordi usikrede lån blir mer konkurransedyktige mot sikrede billån eller andre sikrede låneformer. 

VIL HA INN ALL GJELD 

Administrerende direktør Rune Strande i Ya Bank skulle gjerne sett at all gjeld kunne være med i det nye registeret – ikke bare usikret gjeld. 

– Grunnen til denne begrensningen er at forbruksgjeld ikke finnes i noe annet register, og det er denne typen gjeld som først og fremst skaper problemer, heter det i pressemeldingen fra Barne- og likestillingsdepartementet om den nye gjeldsinformasjonsloven. 

– Det er på høy tid at et slikt register kommer på plass. Slik det er i dag, er vi avhengige av at kundene oppgir all gjeld de har når de søker lån. Lån eller kreditt som er etablert etter siste skattemelding, er umulig for bankene å verifisere uten et slikt register. Et gjeldsregister vil bidra til at bankene har sikker og verifisert informasjon om kundens gjeldsforhold, sier Strande. 

 

Det har vært en kraftig økning i forbrukslån viser tall fra Finanstilsynet.