Mer kontanter – ikke mindre. Ingen kan si nøyaktig hva de nye kravene til kontantberedskap fører til, men Nokas forbereder seg allerede på å forsyne bankene med mer kontanter. 

Tekst: Georg Mathisen 

 Hvis de elektroniske betalingssystemene svikter, må bankene være klare til å levere ut mer kontanter. Finansdepartementet har kommet med en ny forskrift om kontantberedskapen. Men trenger bankene egentlig å øke kontantbeholdningen kraftig? – Tja, er konklusjonen: Bedre elektroniske løsninger kan hindre ny kontantflom. 

MÅ LAGE PLAN 

Bankene skal ha løsninger for å kunne møte en eventuell økt etterspørsel etter kontanter hvis de elektroniske betalingssystemene svikter, fastslår Finansdepartementet. 

– Det betyr at bankene må vurdere og tallfeste risikoen for at kundenes etterspørsel etter kontanter vil øke, forklarer statssekretær Geir Olsen (V). 

Utgangspunktet er den plikten bankene har til å motta og tilby kontanter i samsvar med de forventningene og behovene som kundene har. – På grunnlag av risikovurderingen må bankene utforme og dimensjonere løsninger for håndtering av økt kontantetterspørsel, sier Olsen. 

Det er ingen regler i forskriften om hvor sikker banken må være på at den har nok kontanter i ulike situasjoner eller hvor alvorlige og langvarige situasjoner bransjen må forberede seg på. Den vurderingen overlater departementet til bankene og til Finanstilsynet, som skal følge opp de forskjellige planene. Løsningene skal testes regelmessig, og planen med løsningene skal oppdateres minst annethvert år. 

– Bankene kan ta hensyn til den elektroniske beredskapen, peker Olsen på. – Slik får de mulighet for å redusere et potensielt kostbart kontantkrav ved å bygge opp de elektroniske løsningene. 

ELEKTRONISKE LØSNINGER 

Muligheten som Olsen trekker frem til å bygge opp de elektroniske løsningene i stedet for bare å fylle opp med mer kontanter, den er både Finans Norge og Finansforbundet fornøyde med. 

– Departementet åpner for sterke digitale løsninger, og det er i tråd med det vi spilte inn, sier spesialrådgiver Anders Kamberg Rinna i Finansforbundet. 

– Det vil være en dyr og lite fremsynt løsning å forsterke beredskapen for et betalingsmiddel som på sikt vil fases ut, og som allerede er et lite foretrukket betalingsmiddel, skrev Finansforbundet da forskriften var på høring i fjor. 

Direktør Jan Digranes i Finans Norge er enig. 

– Vår holdning har hele veien vært at å styrke beredskapen i de elektroniske løsningene er betydelig viktigere enn å styrke beredskapen i kontanthåndteringen, noe som neppe vil gi de ønskede samfunnsøkonomiske gevinstene. Det er gledelig at Finansdepartementet har tatt våre innspill til følge, sier Digranes. 

NYE OPPGAVER? 

Anders Kamberg Rinna kan ikke si så mye om hva den nye forskriften får å si i praksis for den som arbeider i bank. 

– Det kan medføre nye oppgaver dersom det jobbes med sikkerhetsløsninger og sikre IT-løsninger, og det vil samtidig medføre nye rapporteringskrav ettersom dette skal testes regelmessig og dokumenteres, sier han. 

MER Å GJØRE FOR NOKAS 

Noen forbereder seg likevel på endringer. – Vi har fått henvendelser fra banker som vil at vi skal hjelpe dem, forteller Peter Wesenberg. Han er konserndirektør i Nokas med ansvaret for kontanthåndtering. 

– Egentlig tenker vi at dette er «business as usual». Vi har noen banker som har egen infrastruktur, og så har vi banker hvor vi driver den med for eksempel minibanker og døgnsafer, sier han. 

– For oss vil dette likevel kunne bety et vekstpotensial fordi det kanskje er en del banker som ikke har tilstrekkelig dekning etter kravene som er kommet. Bankene som har henvendt seg til oss, vil at vi skal hjelpe dem med å ivareta myndighetskrav som er blitt strammet inn, sier Wesenberg.