28. mars er det helt slutt. Etter 43 år i ulike banker og 37 år som tillitsvalgt, går Erik Gunnestad (65) ut døren i Nordea i Sandefjord for aller siste gang. Men siste ord er ikke sagt.

Tekst: Svein Åge Eriksen Foto: Sverre Chr. Jarild

SANDEFJORD: I nesten hele sin yrkeskarriere har Erik Gunnestad vært tillitsvalgt. Å gjøre det beste for kollegene har alltid vært hans motivasjon. Han startet som tillitsvalgt i 1979 i Sandar Sparebank og satt også som ansattes representant i bankens styre og forstanderskap. I dag er han tillitsvalgt for Nordea Corporate support i Oslo, en avdeling med 15 ansatte som sitter desentralt.

– Jeg har vært med på en spennende reise og lært utrolig mye, men for ett år siden sa jeg til min leder at hvis det dukket opp en sluttpakke så ville jeg vurdere å gå av. Han ville gjerne ha meg med videre og hadde fortsatt spennende oppgaver, men jeg begynte kort og godt å bli endringslei. Derfor føler jeg nå at tidspunktet er riktig for å sette en strek etter et langt og interessant arbeidsliv, sier Erik Gunnestad.

Som mangeårig tillitsvalgt både lokalt, sentralt og nordisk, har han sittet svært tett på mange av nedbemanningsprosessene som har ridd finansnæringen som en mare, siden bankkrisen på slutten av 1980-tallet. Han er sterkt kritisk til måten mange av nedbemanningene blir gjennomført på, men er glad for at bankene fortsatt tilbyr gode sluttpakker til ansatte.

MANGLER RELASJON

– Jeg opplever at vi beveger oss mot et kaldere samfunn. For noen år siden var Nordea opptatt av relasjoner mellom mennesker. I dag skal relasjonen være mot en robot. Men når livets største investeringer eller plasseringer skal gjøres, vil kundene fortsatt snakke med en person. De er en myte at unge bare vil ha alt digitalt og ikke ønsker å snakke med en rådgiver. Dette har ikke bankene skjønt og derfor daler også kundetilfredsheten i storbankene.

Gunnestad understreker at han på ingen måte er imot at digitalisering og robotisering blir tatt i bruk for å løse enkle arbeidsoppgaver i bankene. Selv har han tatt initiativ til dette på sitt eget arbeidsområde i Corporate support. Men det er først og fremst hastigheten på omstillingsprosessene han mener er for høy.

– Det som skjer, er at banken nedbemanner for raskt og tar ut rasjonaliseringen før den er der. På den måten forsvinner mye verdifull kompetanse. Det går ut over både ansatte og kunder. Selv om vi tillitsvalgte har gitt ledelsen tilbakemelding om at dette skjer, så hjelper det ikke. Ledelsen kan ikke vite hvordan banken ser ut om fem år, og derfor er det selvsagt også vanskelig å legge en strategi. Med de store overskuddene som bankene har, burde de hatt is i magen og brukt mer tid på prosessen. Nå haster det veldig å levere gode resultater til markedet og utbytte til aksjonærene, mener Erik Gunnestad.

KLAR TALE

Som tillitsvalgt i 37 år har han alltid fulgt samarbeidslinjen, men han har sagt klart fra når det har vært nødvendig. Han peker på at de mange organisasjonsendringene også har gjort noe med kulturen i Nordea.

– Det har vært mange tøffe tak, men alle opplever nok ikke at det har vært like enkelt å si fra. Dessverre opplever mange en fryktkultur der det beste er å være lojal, å gjøre jobben uten protester av noe slag. Jeg forstår at mange føler seg usikre på om de har en jobb i morgen, og dette gjør noe med deg som menneske. Det må vi være oppmerksomme på, understreker Gunnestad.

Mange er usikre på om de har en jobb i morgen

Siling av informasjon er et problem i store organisasjoner, også i Nordea. Da mister ledelsen oversikt over hva som skjer ute i virkeligheten. Ledelsen i Nordea Norge har nå engasjert en gruppe ansatte som skal fungere som «rebeller» som skal gi informasjon til ledelsen ­ informasjon som ikke er pyntet på gjennom flere ledd.  Siling av informasjon kombinert med en fryktkultur der ingen tør si hva de mener, er en fare for en åpen og sunn kultur.

TENK KOMPETANSE

Gjennom et langt arbeidsliv har Gunnestad vært veldig bevisst på å bygge opp sin kompetanse, slik at han er attraktiv med hensyn til endringer av arbeidsoppgaver. Som mange andre i vår bransje, startet han på Bankakademiet og fikk grunnutdanningen der. I tillegg har han gjennomgått diverse sertifiseringer både når det gjelder forsikring og finansiering/plassering.

– Hvis vi biter oss fast, går verden forbi oss. Da risikerer vi at Google, Facebook og FinTech-selskaper tar over betalingsformidlingen fra bankene. PSD2 åpner jo opp for nye aktører. Derfor er vi nødt til å være med på den utviklingen som skjer. Hvis du som arbeidstaker ikke følger med i timen, blir du byttet ut med unge fremadstormende.

Hvis vi biter oss fast, går verden forbi oss

Fremover tror han vi vil se en mye mer sammensatt gruppe ansatte i bankene. Økonomer vil bli erstattet av ingeniører, psykologer og mennesker som tenker annerledes. Han tror også det grønne skiftet er like om hjørnet i finansnæringen.

I 43 år har han gledet seg til å gå på jobben. Derfor legger han ikke skjul på at han kommer til å savne alle de dyktige tillitsvalgte og de gode kollegene han har hatt. Men det blir stadig færre ansatte ute på avdelingskontorene i Nordea. Da han begynte i Sandefjord i 1987 var det 45 ansatte. I dag er det bare 10, og ingen vet hvordan Nordea ser ut om fem år. Kanskje banken kun er en app?