1. januar 2016 fikk alle DNB-ansatte en meget lukrativ tjenestepensjonsordning som gir ansatte 100 prosent kompensasjon ved overgang fra ytelse- til innskuddspensjon. I en del mindre finansbedrifter er pensjonsordningene langt dårligere.

TEKST: SVEIN ÅGE ERIKSEN FOTO: MORTEN BRAKESTAD

 Høsten 2014 startet de første bedriftene i finansnæringen med å omdanne sine tjenestepensjoner fra ytelse til innskudd. De fleste omdanningene skjedde i 2015 og 2016. I dag har de aller fleste bedriftene i næringen fullført sine prosesser, og de ansatte har fått nye pensjonsordninger, hovedsakelig innskuddsbaserte. Men graden av kompensasjon varierer fra null til 100 prosent!

Siden omdanningene av tjenestepensjonsordningene startet, har hovedtillitsvalgt Jørn O. Kvilhaug i DNB Liv deltatt på mange medlemsmøter og tillitsvalgtkonferanser som én av forbundets pensjonseksperter. Kvilhaug sitter også i Finansforbundets pensjonsnettverk og har tidligere vært medlem av forbundsstyret i to perioder.

– Vi stilte tre helt ufravikelige krav da vår tjenestepensjonsordning i DNB skulle omdannes fra ytelse til innskudd i 2016, forteller Kvilhaug. For det første krevde vi tillitsvalgte at det skulle regnes ut hvor mye hver enkelt medarbeider måtte ha i kompensasjon for ikke å tape på omdanningen. Dette sparebeløpet blir satt inn på den ansattes konto hver måned. Det ble også enighet om å bruke høyeste innskuddssats på 7 prosent av lønn fra første krone opp til 7,1 G og 15 prosent opptil 12 G. Det var også et viktig krav at AFP ikke skulle røres, forteller han.

TØFT FOR SMÅ

– Hva er dine erfaringer med de prosessene som har skjedd – fra ytelse- til innskuddspensjon?

– Resultatene preges i stor grad av de tillitsvalgtes kompetanse på pensjon. Mange tillitsvalgte har lært mye i de prosessene som har vært, men pensjon er komplisert, og det er ikke én bedrift som har lik løsning. Mye av det som er blitt presentert, er umulig å forstå uten bistand. Derfor har tillitsvalgte som har søkt bistand, fått bedre løsninger enn de ellers ville ha fått.

– Min erfaring er at det har vært enklere å få til gode løsninger i større banker enn i de små. Det er ofte slik at det i styrene i småbanker sitter lokale næringslivsledere som kun tilbyr sine egne ansatte den laveste innskuddssatsen på to prosent i bedriftens pensjonsordning. Da forstår ikke lederne hvorfor de bankansatte skal ha høyere innskuddssats. I tillegg har jeg også sett eksempler på at enkelte banksjefer har egeninteresse i å få best mulig pensjonsordning for seg selv. Resultatet kan da bli at innskuddssatsen blir langt høyere for lønn over 7,1 G enn under 7,1 G, der de fleste ansatte er avlønnet, påpeker Kvilhaug.

– Mange tillitsvalgte har vært nødt til å ta vanskelige valg på vegne av medlemmene. I denne situasjonen har det vært en stor utfordring i omdanningsprosessene at forbundets tillitsvalgte ikke har forhandlingsrett på pensjon, men kun drøftingsrett. I 2006 streiket Finansforbundet for å få forhandlingsrett på pensjon, men streiken førte ikke frem.

– I de store bankene har omdanningen i praksis likevel skjedd gjennom forhandlinger, men i småbankene har det vært styret som har bestemt hvilken pensjonsordning de ansatte skal få. Ofte har dem som sitter i styret i småbankene ikke tilstrekkelig kompetanse i spørsmål om omdanning fra ytelse til innskudd. Dette kan ha medført beslutninger som er uheldige for de ansatte når de kommer til pensjonsalderen.

ULIKE ORDNINGER

Jørn O. Kvilhaug har også fått mange henvendelser fra medlemmer og tillitsvalgte i andre bedrifter og har gitt råd i mange prosesser med omdanning. Hans konklusjon er at langt fra alle ansatte har fått like gode pensjonsordninger etter omdanningen til innskuddspensjon.

– Enkelte mindre sparebanker har maksimal innskuddssats på 7 prosent av lønn opp til 7,1 G og det er bra. For lønn mellom 7,1 G og 12 G er det imidlertid stor variasjon i innskuddssatsene. Det ser ut som om de fleste har en høy sats her som i utgangspunktet favoriserer de som tjener over 657.000 kroner (7,1G). I små lokale banker er det i det vesentligste bankenes ledelse som nyter godt av det.

Alle bedrifter har for mye egenkapital

Han forteller at i noen banker er det gitt kompensasjon som utbetales i lønn og som ikke går inn i grunnlaget for beregning av innskuddspensjon. Da er det er kun den faste lønnen som blir beregningsgrunnlaget uten tillegg av kompensasjonen. Dette reduserer fremtidig pensjonsopptjening sammenlignet med tidligere ytelsespensjon. Noen banker tilbyr de ansatte å sette pengene på en konto/fond, slik at kompensasjonen blir benyttet til pensjon i stedet for at det går i det store «sluket».

– Noen regionale sparebanker banker skiller seg klart ut. Her betaler de ansatte opptil 2 prosent av lønn på inntil 50 prosent av innskuddet. Disse egenbetalingene hadde man ikke på ytelsesordningene og dette er tvunget på de ansatte ved omdanning. Dette er ikke god personalpolitikk i vår bransje, understreker Kvilhaug.

FLOMMER OVER

– Bakgrunnen for hvorfor omdanning av tjenestepensjon skjedde raskt i finansnæringen, er todelt. For det første ble folketrygden endret i 2011 med den følge at de garantiene som lå på ytelsespensjonene ble vanskelig å overholde. Samtidig ønsket bedriftene å overføre risikoen til den enkelte ansatte. Det andre var at pensjonsordningene, da renten ble lavere, ble belastet egenkapitalen i bedriften. Det var behov for å

frigjøre egenkapital i bedriftene, men dette skjedde samtidig med innføringen av nye egenkapitalregler i finansnæringen. Nå har alle banker og forsikringsselskaper etter hvert opparbeidet for mye egenkapital, og de neste tre årene kan derfor eierne få tilbakebetalt noe egenkapital, forklarer Kvilhaug.

Han peker på at siden hovedargumentet bak den raske omdanningen var å få pensjonsforpliktelsene vekk fra regnskapet, og sammen med endrede rammebetingelser i næringen, kan det se ut som alle bedriftene i dag har for mye egenkapital. Derfor stilles det et stort spørsmålstegn om det egentlig var nødvendig å omdanne tjenestepensjonsordningene i finansnæringen så raskt. Den viktigste forskjellen før og nå er at de ansatte har overtatt risikoansvaret for sin pensjonsordning fra arbeidsgiver. Men den nye alleårsopptjeningen i folketrygden, er et positivt bidrag for å gå over til innskuddspensjon.

MANGE VIL TAPE

– Hvem taper og hvem tjener på overgangen til ny pensjonsordning?

– Hvis du er under 35 år og har høyeste innskuddssats på 7 prosent av lønn opp til 7,1 G, så har du tid nok til å spare et anstendig beløp til den dagen du går av med pensjon. Men er du eldre, for eksempel mellom 45 og 50 år, risikerer du å tape hvis du ikke får en skikkelig god kompensasjon. Det mest alvorlige er at dem som kommer dårligst ut, ofte ikke oppdager dette før den dagen de blir pensjonister. Da er det for sent å gjøre de store grepene.

– Men hvordan kan du selv påvirke størrelsen på pensjonsutbetalingen?
– Du er selv ansvarlig for hvordan din pensjonskapital forvaltes. Du blir også belastet for kostnadene til forvaltningen, og disse varierer avhengig av hvilken leverandør som benyttes. Å spare til egen pensjon er det viktigste du kan gjøre for å bedre din fremtidige pensjon. I høst har det kommet ny skattefavorisert individuell pensjonssparing, IPS, hvor du kan spare opptil 40 000 kroner per år med skattefradrag i 2017 på 9 600 kroner. Tidspunktet du velger å gå av med pensjon, er selvsagt også av stor betydning for hvor mye du vil få utbetalt som pensjonist.

De fleste regner med at det går bra

– Hvilke kompensasjonsordninger er mest vanlige ved omdanning til innskuddspensjon?

– Det er ingen som har lik kompensasjonsordning. Hvilken kompensasjon som blir gitt, er avhengig av lønn, alder og ansiennitet i hver enkelt bedrift. I DNB fikk vi en kompensasjonsordning med prosent av lønn frem til 67 år. I andre bedrifter har noen fått lønnsøkning uten at innskuddet blir økt tilsvarende. Andre som har fått ansattspareordning, må betale skatt underveis, mens noen har fått kompensasjonsordning uten skatt før uttak. Det finnes dessverre også eksempler på at ansatte er overført til innskuddsordninger uten noen form for kompensasjon, beklager Kvilhaug.

ULIK INFORMASJON

Forbundets pensjonsekspert peker på at kvaliteten på den informasjonen som er blitt gitt til de ansatte i omdanningsprosesser, har vært sterkt varierende. Derfor er det fortsatt mange som sliter med å finne ut av hva de vil få utbetalt i en innskuddsbasert tjenestepensjonsordning kontra hva de ville ha fått gjennom ytelsesordningen.

– Det var enklere før. Da var ytelsespensjonen opptil 70 prosent av din sluttlønn inkludert folketrygden. Når det gjelder innskuddspensjon er det oppspart folketrygd og oppspart kapital som danner grunnlaget for fremtidig pensjon. I tillegg kommer AFP hvis du fyller vilkårene. Dessverre er det ofte slik at ingen tenker på pensjon før de har fylt 55 år. De fleste regner med at det går bra, men da kan de få seg en skikkelig overraskelse den dagen de blir pensjonister. Husk at gamle pensjonsordninger hadde livsvarige ytelser, mens innskuddspensjon i de alle fleste tilfeller bare har utbetaling i 10 år etter pensjoneringsalder.

Nå finnes det heldigvis fortsatt dyktige pensjonsrådgivere både i og utenfor finansnæringen. I tillegg finnes det gode pensjonskalkulatorer på nettet som kan beregne din fremtidige pensjon med en viss nøyaktighet. Kvilhaug anbefaler pensjonskalkulatoren til Nav som det beste verktøyet for å beregne egen pensjon.