ARBEIDSRETT: Pensjonsreformen fører til at risikoen for pensjonsbeholdningen overføres fra arbeidsgiver til arbeidstaker. Konsekvensen blir at arbeidstaker må få et mer bevisst forhold til egen pensjon. Mange tar for gitt at all lønn og øvrige goder man mottar fra arbeidsgiver, gir grunnlag for pensjonsopptjening, men dette er ikke nødvendigvis riktig. Denne artikkelen gir en oversikt over hva som skal inngå i pensjonsgrunnlaget.

Det rettslige utgangspunktet for både ytelsespensjon og hybridpensjon er riktig nok at all skattepliktig lønn fra arbeidsgiver utgjør pensjonsgrunnlaget. For innskuddspensjon gjelder en begrensning på inntil 12 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G er kroner 93 634 per 1. mai 2017). Likt for alle tre tjenestepensjonsordningene er at det kan gjøres unntak i pensjonsavtalen med pensjonsleverandøren for at visse deler av lønnen likevel ikke skal medregnes.

Arbeidsgiver kan bestemme at det i pensjonsavtalen skal ses bort «fra godtgjørelse for overtid, skattepliktige naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser eller andre varierende eller midlertidige tillegg». Formålet med unntaket er å forenkle beregning av pensjonsgrunnlaget, men samtidig sørge for at tjenestepensjonen gir et godt uttrykk for disponibel inntekt som yrkesaktiv.

Hva som menes med «andre varierende tillegg» i lovteksten, er upresist og er heller ikke nærmere forklart i forarbeidene til pensjonslovene. Er man omfattet av en pensjonsavtale hvor unntaksbestemmelsen er benyttet, vil særlig spørsmål om hvorvidt bonus og provisjonslønn skal anses for «varierende tillegg» være mest aktuelt.

Når det gjelder bonus kommer denne i flere i varianter, som for eksempel julebonus, stay-on-bonus, diskresjonære bonuser, til mer faste ordninger hvor arbeidstaker er berettiget en bonus forutsatt at fastsatte resultatmål er oppnådd.

For sistnevnte bonusordning, bonuser som gis etter et avtalt og fastsatt bonusprogram, har Finanstilsynet i brev av 2. september 2002 uttalt at dette skal medregnes i pensjonsgrunnlaget. Det er i tråd med formålet til unntaksbestemmelsene hvor tanken nettopp må være at det er tillegg som er av mer tilfeldig karakter som kan utelates.

Provisjonslønn vil for mange selgere utgjøre en stor del av lønnen, kanskje også alene være grunnlaget for utbetalt lønn hver måned. Videre er provisjonsordningen gjerne integrert i arbeidsavtalen, og i ordningen ligger et incentiv om at denne delen av lønnen skal være så høy som mulig. Utgangspunktet vil da være at provisjonen ikke kan unntas fra pensjonsgrunnlaget.

Derimot kan lønnselementer som ikke er av fast eller varig karakter, unntas fra pensjonsgrunnlaget.  Det faktum at beløpet varierer i størrelse, er ikke avgjørende. I Nattilleggdommen fra 2016  ble det uttalt at det avgjørende må være om tilleggene inngår som en fast del av lønnsordningen og om opptjeningen er regelmessig.  Verdt å merke seg er imidlertid at tariffavtaler og individuelle avtaler kan overstyre lovforståelsen om hva som kan unntas.

MARTE SOGGE JENSEN er advokatfullmektig i Finansforbundets sekretariat. (Foto: Sjur Frimand-Anda)