Pensjonssparing – det er IPS, det. Det nyeste er ofte det beste, mener ekspertene. Så sant du er sikker på at du ikke trenger pengene før du skal pensjonere deg.

Tekst: Georg Mathisen

Begynn å spare så tidlig du kan. Når du kommer opp i 50-årene, må du gå gjennom økonomien din og forberede deg på en annen økonomisk virkelighet.

I dag begynner også unge mennesker å spørre om pensjonsråd. De fleste blir overrasket over hvor lite de faktisk har i vente.

IKKE NOK FORBEREDT

Derfor bør de spare, aller helst i fond, og gjerne i den rykende ferske ordningen IPS – individuell pensjonssparing. Forbrukerøkonom Anne Motzfeldt i Danske Bank og pensjonsøkonom Knut Dyre Haug i Storebrand kommer med samstemte råd. Selv ikke dem som arbeider i finansnæringen, er godt nok forberedt på sin egen pensjon.

– Jeg vil jo håpe at ansatte i Storebrand er bedre orientert om sparing enn folk flest, men det er ikke dermed sagt at alle er like opptatt av det, sier Knut Dyre Haug.

– Der er vi like dårlige som alle andre. Det er den perioden fra du er noen og femti til du blir noen og seksti, og du skal begynne å veksle inn arbeidsinntekt med pensjonsinntekt. Det er ukjent mark for de aller fleste.

TID, GJELD OG BOLIG

Han råder å begynne tidlig. – Skal du utnytte renters rente-effekten, så må du begynne tidlig, sier han. –, I slutten av 50-årene, må du begynne å trimme økonomien din. Ta et alvorlig blikk på forbruket og beveg det sakte, men sikkert, inn mot et forbruk som er bærekraftig med den pensjonsinntekten du får. Den er til dels langt lavere enn arbeidsinntekten, konstaterer Haug.

Det neste punktet på sjekklisten er gjeld. Nypensjonerte i dag har dobbelt så høy gjeld som nypensjonerte hadde for ti år siden. Utviklingen har vært den samme lenge. Hvis du har en plan og vet at du kan betjene gjelden med pensjonsinntekten din, er det greit. Hvis ikke, må du forte deg å gjøre noe med det, i hvert fall når du er midt i 50-årene.

Det siste spørsmålet som Knut Dyre Haug råder til å stille deg selv, er hvor du skal bo. Det er lett å si at du skal kjøpe leilighet, men det er ikke like lett å gjennomføre.

– Leiligheter kan være svinedyre. Ofte er en leilighet som ligger sentralt, dyrere enn det huset som du vil selge. 60 prosent av dem som bytter bolig etter fylte 60 år, må betale det samme eller mer for å bytte, forteller han.

Om du i stedet sier at «jeg skal bli boende her» til de bærer meg ut – hva med vedlikeholdet? Kanskje du skal bruke arbeidsinntekten de siste årene til å oppgradere og modernisere? Hva med energieffektivisering og livsløpsstandard?

BLAKKE 77-ÅRINGER

Forbrukerøkonom Anne Motzfeldt i Danske Bank holder mange kundemøter om pensjon. Da begynner hun alltid med oversikten over hva kunden kan forvente å få. Du finner den selv på norskpensjon.no. I det siste har mediene skrevet så mye om pensjon at også unge folk tar kontakt og spør.

– Mange får et lite sjokk over at pensjonen ikke blir så god som de hadde trodd. Og særlig det at dagens innskuddspensjonsordninger bare gir utbetaling frem til du er 77 år. Etter det har de fleste bare folketrygden å støtte seg på, og for mange vil det bli i trangeste laget.

BSU, SÅ FOND

Motzfeldt har rådene klare. Den som er under 34 år, må fylle opp BSU-en sin først. Har du mer penger, eller er du eldre, så anbefaler hun fondsprodukter.

– Hvis du setter pengene på en bankkonto, så er renten så lav i dag at du taper kjøpekraft fordi inflasjon og skatt spiser opp renteinntekten, sier hun.

Et fond gir mer tilbake. Hvis du begynner noenlunde tidlig og skal spare i mer enn 15 år, så anbefaler rådgiverne å ta høy risiko. Da kommer du til å oppleve at beløpet du har spart, svinger underveis. Men over en såpass lang periode kan du regne med flere gode år enn dårlige år, slik at det lønner seg til slutt.

Når det begynner å nærme seg den dagen du skal begynne å ta ut pengene du har spart, så er det fornuftig å trappe ned risikoen for å trygge pengene. Dermed er du sikrere på å sitte igjen med litt fortjeneste hvert år.

Hvis du vet at det er pensjonen du skal spare til, så anbefaler Motzfeldt en løsning som er beregnet nettopp på pensjon: et pensjonsprodukt. Da kan du endre risikoen skattefritt, og du kan legge det opp slik at du får utbetaling hver måned. Sparer du direkte i fond, må du selge deg ut og kjøpe nytt for å endre risikoen, og du må gå aktivt inn selv for å ta ut penger.

NYTT OG NYTTIG

I høst har alle som vil spare, fått to forkortelser på tre bokstaver å tenke på: ASK og IPS. Aksjesparekonto, ASK, er ganske enkelt et nytt sted å oppbevare aksjer og aksjefond. Du kan kjøpe og selge skattefritt og betaler først skatt den dagen du tar ut mer enn du har satt inn – og når du får utbytte av aksjene.

– Den er i og for seg velegnet for pensjonssparing, men pengene er ikke bundet til pensjon, sier Knut Dyre Haug.

Den andre nye ordningen – IPS – derimot, er førstevalget hans når han skal gi pensjonsråd.

– Når du spør om «sparing til pensjon», er svaret IPS. Hvis du sier «sparing kanskje til pensjon» eller «langsiktig sparing», er det ikke nødvendigvis slik, fordi IPS er bundet til pensjonsformål. Motytelsen fra staten for at du binder pengene til pensjon, er en skattefordel, forklarer han.

I praksis vil det si at hvis du sparer maksimumsbeløpet, 40 000 kroner i året, så koster det deg bare 30 400 i år. Resten får du tilbake i form av et inntektsfradrag. Du slipper ikke å betale skatt: Når du skal ta ut igjen pengene som pensjon, skatter du av dem som av vanlig inntekt.

RENTEFRITT LÅN

Når du får en slik utsettelse med skatten, er det i realiteten et rentefritt lån som gjør at du kan spare mer enn du ellers ville hatt råd til. Dessuten slipper du å betale formuesskatt av det du har satt inn på IPS.

Dem som ikke skal velge IPS, er dem som ikke er sikre på at de har råd til å spare pengene helt til de går av med pensjon. IPS-kronene kan nemlig ikke tas ut før. Hvis du trenger pengene tidligere, bør du spare i vanlige fond.

– Vi tror at en miks mellom IPS og fondskonto vil bli optimalt, sier Knut Dyre Haug. Han avviser tvert kritikk av markedsføringen av den nye IPS-ordningen.

IPS er som andre tilbud: Ikke gratis. Sjekk forvaltningshonoraret. Det spiller en rolle om det er en halv prosent eller to prosent.

BOLIG?

Hva med å forberede pensjonen på helt andre måter, med å kjøpe en ekstra bolig og leie den ut?

– Mange har tjent gode penger slik boligmarkedet har vært, men det er usikkert hvordan det blir fremover. Myndighetene har strammet inn på utlånspolitikken, slik at det kan bli vanskelig å få finansiering til å kjøpe bolig nummer to, påpeker Anne Motzfeldt.

Om du vurderer å spare på den måten, så anbefaler hun fond eller aksjer ved siden av, for ikke å legge alle pengene samme sted. Dessuten får den som kjøper for å leie ut, arbeidet med å administrere utleien eller utgiftene..

 EGEN PENSJONSKONTO

Uansett hva du velger å gjøre nå, så kan du regne med endringer i årene som kommer. Etter lønnsoppgjøret i fjor ba Fellesforbundet og Norsk Industri regjeringen om å utrede en personlig pensjonskonto. Nå skal forslaget ut på høring.

Hvis det blir innført, betyr det at pensjonspengene blir med når du bytter jobb. Dessuten får du rett til pensjonssparing også i stillinger som du har i mindre enn ett år. De som i tilfelle får mindre, er de yngste og de som har de minste stillingsbrøkene.