Når kan jeg gå av? Får jeg mer hvis jeg jobber lenger? Hvor mye kan jeg jobbe ved siden av pensjonen? Pensjonsrådgiver Natalia Ebbesen i KLP kan svarene.

Tekst: Georg Mathisen Foto: Sjur Frimand-Anda

Ebbesen er kunde- og salgsleder i KLP. Dit kom hun etter å ha studert offentlig administrasjon og ledelse ved Høgskolen i Oslo. Bacheloroppgaven skrev hun nettopp for KLP om offentlige pensjonsordninger. I dag har hun ansvar for helseforetakene. Der veileder hun både foretakene og de ansatte. Hun gir ikke råd, nemlig.

– Enten jeg har enkeltsamtaler med ansatte eller store foretak, så må jeg være tydelig på at jeg ikke kan gi råd. Jeg kan veilede om forskjellene, fastslår hun.

UTE PÅ TUR

Behovet for veiledning er stort. Derfor er ikke Natalia Ebbesen mange dager på kontoret. Hun byr på møter og foredrag, veiledning til arbeidsgiverne eller individuelle samtaler med de ansatte.

Mens arbeidsgiverne gjerne vil beholde arbeidskraften lengst mulig, har de ansatte helt andre spørsmål:

– Det gjennomgående er spørsmål om når de kan gå av, om de får mer pensjon hvis de jobber lenger og hvor mye de har lov å jobbe ved siden av pensjonen. Og eventuelt hva de skal velge, for det er flere ytelser å velge mellom. Mange vil gjerne jobbe mindre, men ikke slutte helt.

– Pensjon er et veldig komplekst fagområde, fastslår hun. I tillegg til at begrepene er vanskelige, har det skjedd mange endringer det siste året.

FÆRRE UFØRE

– For arbeidsgiverne er pensjon en stor utgiftspost, og de er naturlig nok spesielt interesserte i hvordan disse utgiftene kan reduseres. De som jobber med HR og personal, vil ha tall på pensjoneringsmønsteret og hvor mange uføre de har, forteller Ebbesen.

Statistikken kan brukes til å se på de lokale HMS-forholdene og arbeidsmiljøet: Er det noe som kan gjøres for å få færre til å gå over på trygd?

– Offentlig tjenestepensjon er veldig lovstyrt, og arbeidsgiver har liten mulighet til å påvirke noe som helst. Det man har mulighet til å påvirke, er redusert uttak av tidligpensjon og færre uføre, forklarer hun.

YNGRE SPØR MER

De som møter henne til individuelle samtaler, er som regel de som har mindre enn ti år igjen til pensjonsalderen.

– Men de siste årene er det blitt stadig flere yngre som tar kontakt. De begynner å sette seg inn i pensjon tidlig og stiller spørsmål. Mye av det som står i mediene, kan virke forvirrende. Ordningene er forskjellige i offentlig og privat sektor. Samtidig brukes de samme begrepene om totalt ulike ytelser, sier Ebbesen.

ALLE ER ULIKE

Noen av dem hun snakker med, er bekymret. Andre er bare nysgjerrige. Forventningene er forskjellige. Det er også kunnskapsnivået og situasjonen til ektefellen. Noen tror at pensjon er det samme som inntekt – og blir skuffet. Andre blir positivt overrasket over hvor god dekning de har og hvor tidlig de kan gå av.

– Jeg skjønner godt at det er krevende for mange å finne ut på egen hånd hva som er det riktige valget. Samtidig er det helt umulig å sammenligne seg med hva en kollega gjør. Ingen har helt lik yrkeshistorie og likt livsforløp. Man skal helst ikke sammenligne seg med andre, men ta utgangspunkt i sin egen opptjening og historikk, sier hun.

Ingen har helt lik yrkeshistorie og likt livsforløp

Noen råd til leserne kan hun likevel gi. Det viktigste er nettopp det å kartlegge sine egne alternativer.

– Hva lønner seg for deg personlig? Se pensjon i sammenheng med resten av livssituasjonen: Hvor lenge har du tenkt å jobbe, hva har du lyst til å bruke tiden til, hvordan er familiesituasjonen, hvor mye har du i gjeld og hvor mye skatt betaler du? Alt henger sammen, fastslår hun.

Det vil for eksempel si at du må vurdere når du skal pensjonere deg ikke bare ut fra kroner og øre, men også ut fra hvor mye fritiden er verdt og hvor viktig den er akkurat for deg. Sjekk samtidig nettkalkulatorene til Nav eller en av tjenestepensjonsordningene. Kalkulatorene viser deg hvor mye du får i pensjon.

SENKER SKULDRENE

For Natalia Ebbesen er det mye å holde seg oppdatert på, men ikke så vanskelig å følge med. KLP har et sterkt fagmiljø å støtte seg på. Samtidig er det mange endringer på trappene.

– Det første vi venter på, er avklaring om hvordan tjenestepensjon i offentlig sektor skal beregnes for dem som er født etter 1954. Så kommer det et helt nytt regelverk for offentlig tjenestepensjon, som henger sammen med reformen i folketrygden fra 2011. Det er viktig å følge med på det som foregår, og endringene får sikkert ganske store konsekvenser for veldig mange, sier hun.

Når hun er ute og holder foredrag, har hun gått over fra å vise formler til å bruke eksempler. «Her er Ida, som har jobbet som sykepleier i 30 år, og har lyst til å gå av med pensjon når hun blir 62.» Matematikk og juss er komplisert, men det blir i hvert fall enklere når hun prøver å la være å bruke stammespråket.

– Jeg føler at de som er på møter, får senket skuldrene. De reagerer med: Endelig, nå falt det på plass, avslutter Ebbesen.