Ryktet om sparebankenes død er betydelig overdrevet. Riktignok er antall sparebanker blitt kraftig redusert de siste 50 årene, men reduksjonen skyldes først og fremst behovet for større og sterkere lokalbanker. De fleste fusjoner har også skjedd av lyst og ikke av nød.

Nå har Norges minste sparebank, Gildeskål, innledet fusjonssamtaler med Ofoten Sparebank. I Gildeskål har det vært bankdrift siden 1883, og i dag har de en forvaltningskapital på vel 500 millioner kroner og åtte ansatte. Men alle nye krav om rapportering er i ferd med å ta knekken på den lille banken. Derfor tenker de fremover og ønsker å bli en filial av Ofoten Sparebank.

Sparebankene er selve hjertet i bygda. Her er det ikke uvanlig at ansatte kjenner kunden i flere generasjoner. Det er nettopp kjennskapen til kunden som er sparebankenes store fordel. Her gis det normalt ikke lån til andre enn dem som kan sees fra kirketårnet.

Når det etter hvert ble mulig for sparebankene å tilby grunnfondsbevis og senere egenkapitalbevis, var det mange lokale bedrifter og personer som benyttet anledning til å bli eiere. Dette bidro til at sparebankene fikk ny kapital og kunne satse enda sterkere.

Nå kan sparebankene gå en ny vår i møte. Der storbankene trekker seg ut, åpner det seg nye muligheter for sparebankene. 13. oktober åpnet Sparebanken Øst nytt kontor i DNBs gamle lokaler i Sande i Vestfold. Grong Sparebank er et annet eksempel. De overtok kunder og ansatte fra Danske Bank i Nord-Trøndelag.

Noen skulle kanskje sett at sparebankene forsvant. Finansskatten i forslaget til statsbudsjett for 2017 gjør ikke hverdagen enklere verken i Gildeskål Sparebank eller i de godt og vel 100 andre sparebankene vi har igjen i Norge. Men enn så lenge holder sparebankene stand. Det er bra for alle ansatte og den viktige rollen sparebankene har i lokalsamfunnets utvikling.

 

SVEIN ÅGE ERIKSEN
Ansvarlig redaktør
sae@finansforbundet.no
Twitter: @finansfokus
Facebook: Finansforbundet
Tips: 900 79 547