Det grønne skiftet må finansieres. Hvordan finansbransjen håndterer dette, vil påvirke både endringstakt og retning, mener Anders Bjartnes.

TEKST OG FOTO: SJUR FRIMAND-ANDA

– Nesten all energiomstilling handler om investeringer som gjør at vi sparer energi og et produkts livsløp. Det kan være alt fra tetningslister i vinduene til elbiler og offshore vindkraft i stedet for kull eller gass. Prinsippet er det samme. Høye initiale investeringer betaler seg gjennom lavere forbruk av fossil energi. Det gjelder alle land og sektorer. På mange måter er dette hele konseptet med det grønne skiftet, sier Anders Bjartnes. Han er ansvarlig redaktør i Energi og Klima, redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner samt forfatter av boken «Det grønne skiftet». Han er også mannen som fant på uttrykket «det grønne skiftet», som ble årets nyord i 2015.

Det grønne skiftet må finansieres. Hvordan finansieringen gjennomføres, vil avgjøre hvor raskt omstillingen kommer og hvor mye du får for pengene.

– Her må bransjen være kreativ for å finne gode modeller innen de ulike områdene, poengterer Bjartnes.

En grønn samfunnsutvikling skjer på flere nivåer, fra leasing av batterier på mikronivå til å finansiere offshore-vindparker til milliarder av dollar.

– Uten en kreativ finansbransje som ser at det er mulig å skape gode forretningsmodeller, er dette ikke mulig, sier klima-redaktøren.

INVESTERT I DET GAMLE

Mye går allerede i riktig retning, også i Norge. Men det går ikke å se bort fra at vi er en nasjon som i stor grad er bygget på olje og gass. Det preger også finansbransjen.

– DNB og Nordea er tungt inne i oljebransjen. I det grønne skiftet er dette risikabelt på flere måter. Hvis overgangen går fort, kan det bli store tap hvis bankene er tungt investert i det gamle. Samtidig er det grønne en ny og umoden industri som skal vokse. Det er stor konkurranse på området, og hvilke teknologier som blir vinnerne, er usikkert. Dette gjør at det er høy risiko, også ved investeringene her. Nøkkelen for bankene i Norge er å vite når man skal kutte det synkende oljeskipet.

I tillegg er det også potensiell ansvarsrisiko ved investeringer i fossil energi og forurensende virksomhet.

– Hvis eksempelvis et kullselskap kan stilles til ansvar for skadene produktet deres gjør på miljøet, vil dette kunne innebære store tap for dem som tjener penger på det gamle. I overgangen mellom det gamle og nye, vil det være svært utfordrende å være investor med store tap og store gevinster.

STORE INVESTERINGSBEHOV

Ifølge Bjartnes går endringene for sakte. For klimaendringene venter ikke. Det investeres mye i grønn teknologi, men behovet er så utrolig mye større.

– Det offentlige må ta sin del som risikoavlaster for dem som satser grønt. Kapitalkostnadene kan reduseres mye hvis verdensbanken eller stater tar sitt ansvar. I tillegg må de som forurenser, straffes med eksempelvis CO2-prising samt skatter og avgifter. Samtidig kan vi ikke subsidiere oss til 1,5-graders-målet. Investeringene må lønne seg, sier Bjartnes.

BRUK OLJEFONDET

Norge har på mange måter en gyllen mulighet til å bidra til det grønne skiftet. Oljefondet sitter i skrivende stund på over 7 000 milliarder kroner. Disse brukes i svært liten grad til fornybare investeringer.

– En drømmeløsning er at en liten del av oljefondet settes av for å være finansiell partner til norske selskaper som bygger ut fornybar energi og andre klimavennlige prosjekter utenlands. Det kan være Statoil som bygger offshore vindkraft i Storbritannia. Med oljefondet på laget vil man kunne bygge mye mer, avslutter Bjartnes.