LESERBREV: Den foreslåtte finansskatten vil gjøre det enda mer fristende for arbeidsgiverne i finansnæringen å flytte flere arbeidsoppgaver til lavkostland. Dette vil ramme både den enkelte arbeidstaker i finansnæringen, samfunnet og våre velferdsgoder.

Dette er en skremmende utvikling som det er all grunn til å rope et varsku om. Vi har ikke råd til å miste verdifull kompetanse i vår næring eller å gi avkall på de skatteinntektene som disse arbeidsplassene i finansnæringen utgjør. Hvorfor er det ikke flere politikere som har fått øynene opp for hva som kan bli resultatet av en ny finansskatt? Og hva vil egentlig politikerne med finansnæringen?

Mange av våre arbeidsgivere er mer opptatt av å levere større og større overskudd, og utbytte til eierne enn å utvikle sine ansatte og bevare kompetanse i Norge. Jo flere oppgaver som outsources, jo større overskudd til eierne. I stedet kunne overskuddene bidratt til nye investeringer. Så langt ser vi få nye arbeidsplasser både i vår og andre næringer. La det ikke herske noen tvil om at vi trenger kompetansearbeidsplasser også i fremtiden. Ledelsen i finansnæringen må ta sin del av ansvaret ved å beholde arbeidsoppgavene og kompetansen i Norge.

Ledelsen hevder at ansatte i Norge er for dyre. Det gir mindre overskudd og konsekvensen er at flere og flere oppgaver flyttes ut av Norge til land med billigere arbeidskraft. Vi, de ansatte, sitter igjen med svarteper. Da er det lett å glemme at finansnæringen er næringen for andre næringer. Vår næring er avgjørende for lokalsamfunn rundt i hele Norge, både for enkeltpersoner, og ikke minst for lokalt næringsliv som skaper og utvikler lokale arbeidsplasser.

Argumentet vi tillitsvalgte møtes med, er at arbeidsoppgavene flyttes ut av landet på grunn av lønnsnivået. Men, det må være lov å spørre: Hvem har bidratt til det høye lønnsnivået i Norge? Er det ikke nettopp arbeidsgiverne som har bidratt til at lønningene er blitt presset opp gjennom å «shoppe» ansatte fra hverandre? Dette har vi forholdt oss til og samtidig krevd at ansatte i samme type stilling skal være lønnet innenfor samme rammer. Nå bruker arbeidsgiverne det samme argumentet mot de ansatte.

Vi har alle et medansvar for at vi lever i et høykostland på godt og vondt, men lønningene drives opp av kostnadsnivået i samfunnet. Alt henger sammen med alt. Færre arbeidsplasser i Norge gir mindre skatter og avgifter til statskassen og fellesskapet. Her blir alle tapere.

Nå har vår næring fått nok en utfordring som vil ramme ansatte med full tyngde. Den foreslåtte finansskatten kan bli en ekstra «arbeidsgiveravgift» som direkte rammer ansatte i finansnæringen i Norge. Jeg er ikke imot at vår næring skal reguleres og betale til fellesskapet, men denne særskatten, slik det ser ut nå, kan bidra til å flytte enda flere arbeidsoppgaver fra Norge til lavkostland. Det gir grunn til bekymring. Denne utviklingen må vi snu i fellesskap. Det er aldri for sent!

Bente Hornsrud Espenes, nestleder i Finansforbundet