Sommeren 1967 startet Bjørn Helge Sirnes i et vikariat i Flekkefjord Sparebank. Der har han jobbet siden.

FLEKKEFJORD: Han var nettopp ferdig med realskolen, i tillegg til et halvår på en privat handelsskole da han så annonsen i Avisen Agder. Flekkefjord Sparebank søkte etter folk som skulle hjelpe til med ferieavviklingen. 18 år gamle Sirnes var lei av skolen og tenkte at en liten stund i banken kunne være fint.

– Men jeg ble jo en stund da, sier Sirnes og ler. Sommervikaren fortsatte utover høst og vår, og ett år senere fikk han tilbud om fast jobb.

Vi treffer ham en strålende solskinnsdag i byen som ligger på grensen mellom Sørlandet og Vestlandet.

– Jeg husker godt de første dagene. Jeg satt i det de kalte bokholderiet og der var det mekaniske maskiner. Vi hadde kort på innskudd, lån og så videre. Dataalderen innhentet oss ganske fort. Den første datamaskinen tok vi i bruk rundt 1968–69. Da sendte vi transaksjonene via telefonlinjene til Oslo og fikk tilbake lister i posten. Det var nesten litt magisk, sier Sirnes.

Etter et par år i bokholderiet fikk han tilbud om å jobbe i kassen. Det innebar mye kontanthåndtering og kundekontakt.

– Det var travle dager, særlig på lønningsdagene. Da kom folk for å ta ut penger, sier han. Særlig husker han hvordan det var da de ansatte i Draco, en lokal plastbåtprodusent, hentet lønnen.

– De som jobbet der, hadde en kraftig eim av lim rundt seg. Jeg tror ikke det var heldig for dem å jobbe i den limlukten i lengden, forteller Sirnes.

UTSTASJONERT

Flekkefjord Sparebank er en stor bank i lokalmiljøet, og har flere filialer. Sirnes bor selv på Sira og jobbet på filialen der i mange år. Han var også på Gyland noen år.

– Nå er begge disse filialene borte, sier han med vemod i stemmen.

I perioden 2001–2011 var arbeidsplassen hans på Moi, da banken tok over Rogalandsbanken, før han igjen havnet tilbake på hovedkontoret i Flekkefjord.

– Jeg har vært mye rundt om i distriktet og har prøvd ulike ting. Men det er kundekontakten jeg setter mest pris på. I 2011 spurte jeg banksjefen om jeg kunne jobbe i Flekkefjord de siste årene før jeg pensjonerte meg. Jeg savnet miljøet her, det kunne bli litt ensomt ute på filialene. Her er det et større miljø, både faglig og sosialt, sier Sirnes.

 

Underveis har Sirnes gjennomført Bankakademiets første og andre avdeling. Men noe karrieremenneske har han aldri vært.

– Jeg trives med mest mulig kundekontakt. Å gjøre karriere har ikke vært viktig for meg. Jeg har hatt det fint med en jevn og god hverdag, sier han.

 NY TEKNOLOGI

Gjennom 50 år har Sirnes vært med på en rivende teknologisk utvikling. Han ser ingen grunn til at eldre ikke skal ha en plass i finansnæringen også i fremtiden.

– Dette har vært veldig spennende og at det skjer så mye har holdt meg frisk i toppen. Det er moro å jobbe med IT og data. At eldre ikke skulle kunne håndtere dette, er bare tull. Det er bare en treningssak, sier han.

 VEMODIG Å SLUTTE

Etter 50 år i banken er det nå slutt. Han skal avslutte på samme måte som han begynte, med å hjelpe til med ferieavviklingen, så siste arbeidsdag blir i august.

– Jeg har gledet meg til å gå på jobb hver dag, og det blir vemodig å gi seg. Men jeg må jo slutte en gang og synes det er passe å gi seg etter 50 år. Jeg vil ha noen gode år uten jobb også. Livet er et lotteri, og du vet aldri hva som skjer. Jeg har tre barn og barnebarn og vil bruke mer tid sammen med dem, forteller Sirnes.

– Hva vil du savne fra banken?

– Kameratskapet. Vi er mange her som har jobbet sammen i 40 år. Det har gitt et unikt og godt vennskap. Det blir nesten som å bryte med en familie, avslutter Sirnes.